Fredag legger partiet Rødt frem sitt alternative statsbudsjett for å synliggjøre hva de ville gjort annerledes hvis de hadde sittet i regjering.

Blant sakene som peker seg ut, er at Rødt vil kutte i den rådgivende legetjenesten i Nav.

– Trygdelegene er en sentral del av kontroll- og mistillitshysteriet i Nav. Deres viktigste oppgave er å kontrollere at syke og skadde folk ikke lyver om helsetilstanden sin. Men det er altså ikke veldig vanlig å lyve seg inn på trygd, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt og fortsetter:

– Vrangforestillingen om at folk i Norge er lurendreiere som mest av alt har lyst på en ytelse fra Nav, må vi snart kvitte oss med. Det er mulig politikere jukser med pendlerboliger og reiseregninger, men vanlige folk har høyere moral enn det som er vanlig på Stortinget.

Tall fra Arbeids- og sosialdepartementet viser at antallet overleger, leger og psykologer i arbeids- og velferdsforvaltningen har vokst fra 89,9 årsverk i 2011 til 128,3 årsverk i 2021.

Nav opplyser til Nettavisen at 130 leger arbeider i hel- eller deltidsstillinger i Nav. Kostnadene til lege- og psykologtjenester er estimert til 110 millioner kroner i år.

Les mer: Thomas (21) tjener 12 kroner timen. Nå får han lønnskutt av regjeringen: – Dette er dypt urettferdig

Handler om tillit

Rødts forslag er å kutte 83 millioner kroner i tjenesten i 2022 og 110 millioner kroner, full innsparing, fra 2023. Kristjánsson, som i 2019 ga ut boken Mamma er trygda, mener kuttet handler om tillit til uføre og til norske fastleger.

– Når friske folk blir syke, er det fastlegen som bestemmer. Ingen arbeidsgiver har rett til å holde seg med egne leger som overprøver sykemeldinger fra fastleger. Bortsett fra Nav, som altså bruker over 100 millioner kroner i året på en legetjeneste som har som fremste formål å drive kontroll, sier Kristjánsson.

I en e-post til Nettavisen Økonomi skriver seksjonssjef Bjørn Erstad i Nav at det er saksbehandlerne og veilederne - og ikke de rådgivende legene - som fatter vedtak i enkeltsaker.

– Saksbehandlere og veiledere i Nav kan be de rådgivende legene svare på spørsmål. I enkeltsaker vil den rådgivende legen fungere som en medisinsk rådgiver for veileder eller saksbehandler, sier Erstad, som understreker at legene også gir viktig opplæring og kompetanseheving til andre Nav-ansatte.

– Hva ville vært konsekvensene dersom Rødt fikk viljen sin og Nav ikke hadde rådgivende leger?

– Veiledere og saksbehandlere er ikke helsepersonell og har derfor i en del tilfeller behov for bistand fra rådgivende lege for å få hjelp til å forstå de medisinske opplysningene de mottar fra fastleger og spesialisthelsetjenesten. Uten rådgivende leger ville kvaliteten på saksbehandlingen og oppfølgningen bli svekket, svarer Erstad.

Les også: Lars Erik (54) fortviler over regjeringens lønnskutt for uføre: – Kan få store konsekvenser

Mener Nav-legene kan bli fastleger i stedet

Hva mener Rødt at 130 ansatte i den rådgivende overlegetjenesten heller burde gjøre? Kristjánsson mener det ikke burde være vanskelig å finne arbeid.

– Å kutt i Nav-legene handler også om ressurser. Vi har en fastlegekrise i Norge. Da er det meningsløst å bruke 130 lege- og psykologårsverk på å kontrollere syke folk, fremfor å bruke de samme legene til å behandle folk, sier han.

Les mer: Hadia Tajik er Norges mektigste kvinne