*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Rust deg for enorm bompengevekst hvis ekspertutvalget får bestemme politikken

Utvalget som vil avvikle elbilfordeler, foreslår i praksis en gigantisk økning av bompenger - og at alle får et lite taksameter i bilen.

Miljøpartiet De Grønnes miljøbyråd Lan Marie Bergs triumtale etter valget viser hva som kan komme: - Vi elsker bomringen!, skrek Berg og tilhengerne jublet med viftende flagg.

For bompengeelskere er det et skår i gleden at stadig flere kjøper forurensningsfrie og støysvake elbiler - altså et transportmiddel som er effektivt lokalt, og som har mindre negativ innvirkning på lokalmiljøet.

For å bruke samme logikk kan man bare fantasere over hva staten taper hvis folk slutter å drikke alkohol, slutter å røyke, spiser mindre sukker og usunn mat og flyr mindre - da vil avgiftene til staten falle, da.

Utrolig nok har det nå blitt et problem, skal vi tro et såkalt ekspertutvalg som nylig leverte sin innstilling til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Utvalget foreslår å fjerne elbilrabatten i bomringen, og innføre en ny og evigvarende bompengeavgift for alle, uansett hvor de kjører.

Problemet er altså at storbyene taper 1,4 milliarder kroner i 2030 hvis folk fortsetter å kjøpe forurensningsfrie biler.

For å bruke samme logikk kan man bare fantasere over hva staten taper hvis folk slutter å drikke alkohol, slutter å røyke, spiser mindre sukker og usunn mat og flyr mindre - da vil avgiftene til staten falle, da.

Klikk på bildet for å forstørre. LAGT FRAM: Samferdselsminister Knut Arild Hareide mottok mandag en rapport om framtidige inntekter i bomringene. Rapporten ble overlevert av utvalgsleder Annegrete Bruvoll.

LAGT FRAM: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) mottok mandag en rapport om framtidige inntekter i bomringene. Rapporten ble overlevert av utvalgsleder Annegrete Bruvoll. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Helt håpløst og en politikk som vil føre til større utslipp, sier Elbilforeningens leder Christina Bu.

Og det har hun rett i. I dag er bare 1 av 10 biler i den norske bilparken elektriske, mens 8 av 10 biler er drevet av fossilt drivstoff (bensin/diesel).

Elbiler er dyrere og mindre praktiske enn biler som forurenser. For å påvirke forbrukerne til likevel å kjøpe elbil, gir vi avgiftslette og andre fordeler. Politikken har virket men ikke nok. Fortsatt velger 60 prosent av nybilkjøperne biler som forurenser.

Å foreslå at det skal bli relativt mindre gunstig å kjøpe elbil, er det samme som å gjøre det relativt mer lønnsomt å velge bensin- eller dieselbiler.

Både Norsk Elbilforening og Bellona skjønner denne enkle økonomiske sammenhengen. – Man kan sette opp avgiftene for elbiler så mye man vil, så lenge det er dobbelt så dyrt for bensin– og dieselbiler, sier Christina Bu.

Miljøorganisasjonen Bellona er enig: – Hareide må ikke la seg friste til kortsiktig gevinst. Alt som kan bremse omstillingen gjør at det går lengre tid før elbiler kan inngå fullt og helt i et bilavgiftsregime, skriver seniorrådgiver Benjamin Stranquist til NRK.

Det grunnleggende problemet er ikke at folk kjøper elbiler, men at politikerne bruker mer penger enn de har - og blir desperate når det blir mindre inntekter i statskassen. Bompengeraseriet ved forrige valg viser hvor lite populært det er med en ekstraskatt for å reise på jobb.

Men det som nå foreslås er i realiteten et lite taksameter i alle biler - og en enkelt måte for politikerne å skru opp veibetaling overalt.

Selv om det ikke er forslaget til utvalget, så har utredningen en interessant grafikk som viser potensialet. Bare i Oslo kan bompengene øke med nesten 10 milliarder kroner i året med det såkalte marginalkostnadsprinsippet.

Klikk på bildet for å forstørre. ENORM ØKNING: Denne grafikken viser hvor høyt veiprisingen kan settes. I verste fall øker bompengene i Oslo med nesten 10 milliarder kroner dersom man bruker marginalkostnadsprinsippet.

ENORM ØKNING: Denne grafikken viser hvor høyt veiprisingen kan settes. I verste fall øker bompengene i Oslo med nesten 10 milliarder kroner dersom man bruker marginalkostnadsprinsippet. Foto: Rapporten: På vei mot et bedre bomsystem

I 2019 betalte bilistene rundt 5,9 milliarder kroner i bompenger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim - og omtrent like mye utenfor de store byområdene. Dette er basisåret for utregningen til utvalget.

Mer miljøbevisste forbrukere vil trolig fortsette å kjøpe elbiler, og derfor frykter utvalget at inntektene vil synke med 1,4 milliarder kroner frem mot 2030. Frykten er altså at bompengeselskapene får mindre penger fordi bilistene velger utslippsfrie biler.

Hadde flere sluttet å røyke eller drikke alkohol, ville det også gitt avgiftstap for staten. Men knapt noen ville fortvilt over at folk tok mer fornuftige valg. Like ulogisk er det å la seg bekymre over inntektsfall når folk tar grep som bidrar til mindre klimagassutslipp.

Klikk på bildet for å forstørre. STATEN SKAL HA PENGER: Utvalget foreslår at elbiler skal betale fullt i bomringene.

STATEN SKAL HA PENGER: Utvalget foreslår at elbiler skal betale fullt i bomringene.

I tillegg til å fjerne rabatten for elbiler foreslår utvalget å fjerne en times-regelen (som gir rabatt for flere passeringer i samme time) og også ta bort makstaket for bompenger på et døgn. Hver kilometer skal koste, uansett når og hvor du kjører. Det er altså viktig at kassaapparatet går for fullt uansett hvilke grunner folk måtte ha for å velge bil.

Bompenger eller elektronisk veiprising handler om hvordan vi skal betale for drift av gamle veier og bygging av nye. Grunnprinsippet må være at dette er en offentlig felleskostnad fordi alle har bruk for vei, uansett om de har bil eller ikke. Blir du syk, må ambulansen frem. Og kjøper du varer, er de fraktet til deg på vei.

Å bruke økonomiske insentiver til å påvirke adferd er smart, både hvis man ønsker mindre rushtidstrafikk (når det er flaskehalser) og mindre kjøring med forurensende biler. De utskjelte bomringene er nokså effektive i forhold til annen skattlegging. Normalt regner man 20 tapte øre per krone i skatt, mens bomstasjonene kostet 833 millioner kroner og dro inn 11 milliarder i 2018 (rundt åtte prosent).

For økonomiske skrivebordteoretikere høres elektronisk veiprising lurt ut. Men det har noen alvorlige personvernproblemer. Et GPS-basert taksamenter i hver bil gir nøyaktige data for hvor man er til enhver tid, og som saken mot Laila Bertheussen viser, er påtalemyndigheten villig til å bruke helsedata fra din egen mobiltelefon for å kartlegge hvor du har bevegd deg.

Elektronisk veiprising er et nytt skritt mot overvåkningssamfunnet.

Men det har også en annen side, nemlig en enkel metode for politikerne til å øke veiskattene med enkle knepp. Er vi villig til å gi dem den makten når de triumferende kan rope at de elsker bomringen?

PS! Hva mener du? Ønsker du høyere veiprising og et elektronisk takstameter i din egen bil, eller vil du at politikerne skal kutte i andre utgifter? Skriv et leserbrev?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.