Innen 2025 er det bestemt at det bare skal selges elbiler i Norge. Siden Norge ikke kan forby andre typer biler på grunn av EØS-avtalen, må dette løses ved at folk flest ikke har råd til å kjøpe noe annet enn elbiler. Det betyr kraftig økte avgifter.

- Regjeringen foreslår en pakke med avgiftsendringer som vil bremse nedgangen i avgiftsinntektene, skriver regjeringen i en pressemelding.

Se forskjellen: Dette er bilene som taper mest på de nye bilavgiftene

Elbiler får dobbelt smell

En av de viktigste endringene som vil treffe svært mange, er at elbiler og vanlige biler likebehandles i trafikkforsikrigsavgiften. Dette gjør at det å ha en elbil blir rundt 900 kroner dyrere i året (økning fra 5,85 til 8,25 kroner per dag).

Se reaksjoner på statsbudsjettet fra vandrehallen:

Det blir også innført omregistreringsavgift på elbil. Det regner de med å tjene 300 millioner kroner på neste år. Avgiften varierer avhengig av hvor gammel bilen er, men for biler nyere enn tre år er det 6681 kroner.

Les også: Så mye dyrere blir alkohol, tobakk, drivstoff og strøm i 2022

Svært viktig inntekt for staten

Når du kjøper ny bil må du betale en en engangsavgift, som varierer avhengig av vekten på bilen, CO2-utslipp og NOx-utslipp.

Selve utregningen er svært komplisert, og består av over et dusin forskjellige avgiftssatser. Hensikten er å gi lette biler med lavt utslipp vesentlig lavere avgifter enn tunge biler med høyt utslipp.

Engangsavgiften har vært en av statens viktigste inntektskilder, men den kraftige økningen i salget av avgiftsfrie elbiler har redusert inntektene kraftig. I 2021 var inntektene for første gang under 10 milliarder kroner.

Les også: NAF advarer: Politikerne må vise at de forstår hva denne elbilveksten betyr

Dette er årsaken til at den nye regjeringen har lovet å innføre merverdiavgift på elbiler. I forslaget fra dagens regjering foreslås det ikke å innføre en slik avgift på elbiler.

Alt blir dyrere

I forslaget til Statsbudsjett for 2022, videreføre dagens system for avgiftsbelegging, men alle avgiftssatser økes.

Aller mest øker satsene på biler som har et normalt utslipp - mellom 88 og 155 gram CO2 per kilometer. Det betyr i praksis alle normale ikke-hybrider.

Kraftig smell for ladbare hybrider

Endringene stopper ikke ved høyere satser: Den store taperen i årets budsjett er de ladbare hybridene. Avgiftene vil øke med titusenvis av kroner.

– Det største gjenstående hinderet for å nå 2025-målet er de ladbare hybridbilene. Hybridbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler, men bidrar ikke til å nå regjeringens mål om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. Det er derfor på tide å trappe ned avgiftsfordelene for denne klassen med biler slik at insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes ytterligere, sier finansminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Ladbare hybrider er tyngre på grunn av batteriene, og har derfor fått et fradrag i alle satsene på vektavgiften. Poenget er å ikke straffe biler med store batterier som gir lengere rekkevidde. I dag er dette fradraget maksimalt 23 prosent hvis bilen har en elektrisk rekkevidde over 50 kilometer.

Regjeringen foreslår at fradragssats på egenvekt kuttes fra 23 til 15 prosent - og kravet til elektrisk rekkevidde dobles fra 50 til 100 kilometer. Det vil i praksis øke prisen på ladbare hybrider markant.

(Det finnes bare to ladbare hybrider på markedet med en elektrisk rekkevidde over 100 km: Mercedes GLE og den utgående Polestar 1. Begge er biler til over én million)

- Flere bilmodeller har en elektrisk rekkevidde på eller over dagens grense på 50 km, og nye modeller som lanseres, må forventes å ha økt rekkevidde. Utvidelsen til 100 km betyr at engangsavgiften vil gi insentiver til å velge biler med elektrisk rekkevidde over 50 km. Videre vil innstrammingen bidra til å begrense nedgangen i inntektene fra engangsavgiften, skriver regjeringen i sitt forslag.

Se forskjellen: Dette er bilene som taper mest på de nye bilavgiftene

RAV4 blir 48.000 kroner dyrere

Toyota er ikke overraskende lite fornøyd med endringen, som vil gjøre storselgeren RAV4 43.800-48.200 kroner dyrere avhengig av variant.

– Ladbare hybrider med lang rekkevidde kan brukes som nullutslippsbiler i hverdagen og som hybrider på langtur. Inntil ladeinfrastrukturen er bedre utbygget, noe som særlig er en utfordring i distrikts-Norge, vil denne teknologien være et godt klimavalg for mange bilkunder. Vi mener at den foreslåtte innstrammingen er overraskende og alt for drastisk, og at man heller burde innføre avgiftsøkninger over flere år og i tråd med videre teknologiutvikling, sier informasjonssjef Espen Olsen.

NAF: - Disse avgiftsøkningene må Ap og Sp reversere

NAF reagerer kraftig på endringene som nå foreslås på bil, både på kjøp og drivstoff:

- Dette er pisk til alle de som ennå ikke har skaffet seg elbil, og til de som går og venter på å skaffe seg en brukt elbil, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste.

- Å hente inn omregistreringsavgift på brukte elbiler vil være en dråpe i statskassa, men vil bety mye for den enkelte som går og teller på knappene om de kan skaffe seg en brukt elbil med dagens fordeler, sier hun.

De er spesielt misfornøyd med forslaget på ladbare hybrider:

- Dette er ikke et forslag som tar inn over seg de ulike behovene folk har nå som vi ser starten på slutten for nye fossilbiler. Her må Ap og Sp jobbe for å reversere økningene og sikre en bilavgiftspolitikk som ivaretar hele landet og folk med ulik lommebok, sier Camilla Ryste.

PS! Forslaget til Statsbudsjettet for 2022 er laget av Solberg-regjeringen, men vil kunne endres av ny regjering før det vedtas av Stortinget før jul. Ny regjering har ikke tid til å lage et helt nytt budsjett, og hovedtrekkene vil derfor trolig bli de samme.