Boliglånsrenten kommer etter alt å dømme til å øke kraftig i tiden fremover. Det er tydelig etter at Norges Bank varslet en dobbel renteheving torsdag, og varsler at styringsrenten blir tre prosent allerede neste år. Det betyr at styringsrenten øker med over to prosent på litt over et år.

«De neste årene venter vi at boliglånsrenten øker etter hvert som styringsrenten settes videre opp. I 2024 anslår vi at renten på boliglån vil være om lag 4,3 prosent før den faller noe mot slutten av prognoseperioden», heter det i pengepolitisk rapport. Det er en økning på over to prosent sammenliknet med i dag.

Kraftig

Carsten Pihl i Huseierne venter at boliglånstakerne kan vente seg beskjed om økt rente veldig snart.

- Vi venter at bankene starter å annonserer sine rentehevinger torsdag ettermiddag eller fredag. Ved de foregående rentehevingene ser vi at storbankene er tidlig ute med å annonsere renteheving, mens småbankene ofte venter i noen uker. Det betyr at man må se an litt før man velger å bytte bank, skriver Pihl i en melding til Nettavisen.

Rentehevingen: – Dramatisk for unge boligkjøpere

Hvis renten vil øke med over to prosent, slik Norges Bank venter, betyr det veldig mye for en norsk husholdning. For hver million du har i lån, vil en renteheving på 2,1 prosent gir deg økte rentekostnader på 16.380 kroner i året, når rentefradraget er trukket fra. Det tilsvarer økte rentekostnader på 1365 kroner i måneden.

• For et boliglån på 1,5 millioner kroner betyr en slik renteheving 24.570 kroner mer i året, eller 2048 kroner mer i måneden.
• For et boliglån på to millioner kroner betyr en slik renteheving 32.760 kroner mer i året, eller 2730 kroner i måneden.
• For et boliglån på tre millioner kroner betyr en slik renteheving 49.140 kroner mer i rentekostnader, eller 4095 kroner i måneden.

Samtidig er renten noe du kan gjøre noe med. Pihl ber nå folk prute på boliglånsrenta.

- Vi i i Huseierne anbefaler folk å følge med på hva banken gjør og å være en aktiv bankkunde. Mange vil nå oppleve at boliglånsrenten går godt over tre prosent. Da anbefaler vi å prute på renten eller bytte bank, sier han

Norges Bank øker renten med 0,5 prosent

Forståelse

Som Carsten Pihl påpeker, kommer den store renteøkningen samtidig som boutgifter som kommunale avgifter, strøm, forsikring, mat og drivstoff også øker.

– Vi har forståelse for at folk blir bekymret når vi varsler at renten skal stige såpass raskt. Folk med lån vil oppleve at de får en strammere økonomi og for noen blir det krevende, men de fleste norske husholdninger har økonomi til å betjene renter på lånene sine, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Nettavisen torsdag.

– Med den renteoppgangen vi skisserer, regner vi fortsatt at arbeidsledigheten vil holde seg lav og at lønningene vil stige raskere en prisene i årene fremover. Det vil bidra til en mer romslig økonomi etterhvert, sier hun.

– Vi setter opp renten nå for å dempe presse i økonomien og nå ned prisveksten, og det kommer både husholdningene og bedrifter til gode, legger hun til.

– Men gitt at prisveksten på energi og mat i stor grad skyldes ting dere ikke kan påvirke, som krigen i Ukraina og korona-pandemien, vil vi egentlig se en betydelig effekt på prisveksten av økte renter?

– Vi venter at økte renter vil dempe presse og at inflasjonen vil nå inflasjonsmålet på noe sikt. Det er riktig at prisoppgangen vi ser nå skyldes ting utenfor Norges grenser vi ikke kan påvirke, men også prisene på norske varer og tjenester stiger raskere enn normalt. Vi ser at det stramme arbeidsmarkedet fører til at lønningene stiger, så økte renter vil føre til å dempe etterspørselen etter arbeidskraft og varer og tjenester, sier Bache.

Føler seg syke

Nettavisen skrev onsdag at en stor andel av nordmenn sier at de er blitt psykisk syke av utsiktene til kostnadsøkninger.

Bankene slår alarm: – Økt inflasjon og rentehevinger påvirker psyken til 700.000 nordmenn

I en pressemelding sier Frp-leder Sylvi Listhaug at hun frykter konsekvensene av den økte renten.

- Jeg er sterkt bekymret for hvordan renteoppgangen vil ramme folk flest og bedrifter som allerede sliter med de ekstreme prisene særlig på drivstoff, strøm og mat. Regjeringen burde hjulpet de som nå sliter ved å sette ned avgiftene, slik at folk og bedrifter klarer å få betalt regningene sine. En rekke europeiske land har redusert drivstoffavgiftene i det siste. De har også skyhøy inflasjon og press på renta, skriver hun i en epost.