Fra 2014 var Espen Rostrup Nakstad delaktig i utviklingen av EpiShuttle, en slags kuvøse, eller transportisolator, til bruk i ambulanser for kritisk syke pasienter som trenger oksygentilførsel.

- Jeg er en av oppfinnerne som i 2014 lagde en kuvøse for ebola-pasienter. Oppfinnelsen ble kommersialisert av innovasjonsselskapet til Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo i samarbeid med norske industripartnere, sier Espen Rostrup Nakstad til Nettavisen.

EpiShuttle er produsent av Epiguard, et norsk firma der Fredrikstad-baserte Bård Eker er hovedeier og styreleder. Nakstad er styremedlem og besitter en aksjepost på 2,6 prosent.

Etter utbruddet av Covid-19 skjøt salget av isolatoren kraftig fart. Eker opplyser i et intervju i Fredriksstad Blad at 220 enheter er solgt. Epiguards omsetning økte fra beskjedne 5 millioner kroner i 2019 til nesten 100 millioner kroner i 2020.

Nordeas investeringsdirektør Robert Næss verdsetter selskapet til mellom 1 og 1,5 milliarder kroner - Nakstads aksjer i Epiguard er med det verdt et sted mellom 26 og 39 millioner kroner.

Les også: Slår alarm om netthandelen: - Ingen vei tilbake

- Ikke et Covid-blaff

Epiguard hadde gode marginer i 2020. Regnskapet viser salgsinntekter på 99,9 millioner kroner og en varekostnad på 30 millioner. Selskapet har kun ni ansatte.

Ifølge Eker er nesten alt salg av isolatorene til utlandet - foruten salgene i Storbritannia er utstyret kjøpt av helseinstitusjoner i blant annet Danmark og Tyskland.

I britiske medier i 2020 stilte det nasjonale britiske helsevesenet (NHS) spørsmål ved brannsikkerheten i isolatorene - som ikke ble brukt av helsevesenet der tross innkjøp tidlig i pandemien, av frykt for eksplosjonsfare (angivelig helt ubegrunnet, ifølge Epiguard).

I en artikkel i dailymail.co.uk der dette omhandles, blir prisen antydet til 35.000 britiske pund per stykk. Administrerende direktør Ellen Andersen har tidligere oppgitt prisen ligger på 50.000 euro per isolator - som indiker en salgspris rundt en halv million kroner per båre. Epiguard fikk 2,5 millioner Euro i EU-støtte i 2019.

- Dersom 2020 var et engangstilfelle og produktet var et covid-produkt som egentlig ikke viste seg å fungere bra, ville verdien av selskapet være beskjedent. Men selskapets ledelse uttalte rundt årsskiftet at de ventet at 2021 skulle vokse i forhold til 2020. Det indikerer at dette ikke var et engangsår, skriver Robert Næss i en epost til Nettavisen.

Les også: Dobbel smell for husholdningene: - Jeg er bekymret

- Kan ha en verdi på 1,5 milliard

Forsvaret har tenkt å bruke Epishuttle, og produktet er planlagt brukt i så vel sykehus som ambulansefly og cruisebåter, påpeker Næss.

- Dersom selskapet skulle bli børsnotert og det var lagt til grunn en prising på én milliard kroner så ville det nesten være mistenkelig billig. Da ville man lett tro at det gode salget var covid-relatert, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Med et økt salg på minst 15-20 prosent i år, og økt salg også i årene framover knyttet til mer fokus på smitte, kan verdien vært langt høyere, antyder investeringsdirektøren, som samtidig påpeker at konkurrerende produkter fort kan dukke opp. En «Kahoot-utvikling» er derfor usannsynlig.

- Alt i alt vil jeg tippe på en verdi mellom 1 og 1,5 milliard kroner, sier Nordeas investeringsøkonom.

Espen Nakstad selv toner ned betydningen av aksjeposten:

- Jeg er i dag en av oppfinnerrepresentantene i styret. Det er et ulønnet styreverv. Oppfinnernes aksjeposter er en konvertering av tidligere arbeidsinnsats i oppstartsårene. Jeg har aldri fått lønn fra selskapet og det er aldri tatt ut noe utbytte.

- Har erklært meg inhabil

Statsansatte har ikke noe forbud mot å eie aksjeposter. Det er opp til organisasjonen eller etaten å fastsette egne habilitetsregler etter behov, selv om det har vært vurdert å stramme inn regelverket.

- I utgangspunktet er du ikke inhabil fordi du eier en slik mindre aksjepost. Men hvis du havner i en situasjon hvor det er særegne forhold som kan medfører at det reises tvil om din upartiskhet, kan du bli det. Det kan for eksempel være hvis du blir involvert i beslutninger om storkontrakter eller innkjøp som direkte påvirker verdien av aksjene du eier.

Det sier Jan Fridthjof Bernth, professor emeritus ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og ekspert på habilitet. Inhabilitet er ikke en generell egenskap hos en tilsatt, men knyttet til konkrete avgjørelser man selv er med på å ta eller tilrettelegge grunnlaget for, presiserer han:

- Så her vil jo spørsmålet være hvorvidt han har vært med i saksbehandlingen ved beslutninger i Helsedirektoratet som kan ha vesentlige økonomiske konsekvenser for ham på grunn av hans aksjepost i selskapet. Har han holdt seg langt unna slike saker, er ikke dette noe problem.

- Jeg har naturligvis erklært meg inhabil i alle potensielle saker knyttet til denne oppfinnelsen hos tidligere og nåværende arbeidsgivere, i tråd med det norske habilitetsreglementet. Selv om Helsedirektoratet som forvaltningsorgan ikke er i styringslinjen til helseforetakene eller sykehusene i Norge, ba jeg i fjor om en vurdering av mine arbeidsoppgaver og habilitet fra helse- og omsorgsdepartementet, for å være på den sikre siden, sier Nakstad til Nettavisen.

Les også: Solvik-Olsen myket opp reglene for elsparkesykler – nå er han deleier i en elsparkesykkelaktør

- Firkantede regler er klokest

- Men hvis Helsedirektoratet skulle gjøre eller påvirke til innkjøp fra firmaet der Nakstad eier aksjer, er det da mulig å unngå mistanke om at han har påvirket den beslutningen - all den tid han selv vil profitere på en slik beslutning?

- Helsedirektoratet er selvsagt avhengig av tillit til sin integritet og upartiskhet i slike saker. Det er derfor viktig at man er svært tydelig på at man ser problemet, og kan dokumentere at det er tatt grep som fjerner et hvert grunnlag for mistanke om slik påvirkning. Det klokeste er nok at man her har firkantede regler som virker generelt uavhengig av om det foreligger inhabilitet i den enkelte sak.

Selv om det er lov for ansatte i statlige etater å eie aksjer, er det opp til etatene selv å sette reglene. Bernth anbefaler at reglementet er strengt:

- Én mulighet er at man fullstendig avskjærer tilsatte fra å ha befatning med saker som kan ha betydning for selskaper de har eierandeler i eller annen tilknytning til. Det beste vern mot kritikk og mistenkeliggjøring vil imidlertid være å helt forby at tilsatte har økonomiske interesser i eller annen tilknytning til selskaper som er aktører på saksområder ved direktoratet.