*Nettavisen* Økonomi.

Sannheten om Sponsor Service

I januar 2004 rullet Økokrim opp det som skulle bli Norges nest største økonomiske kriminalsak. Les konkursteamets historie.

03.10.07 09:34

Sponsor Service asa rakk såvidt å feire 20-årsjubileum før selskapet havnet i skifteretten i slutten av februar 2003. Alt fra dokumenter til kokebøker ble samlet inn av bobestyreren. Tiden var inne for å se hva selskapet virkelig hadde av verdier, og ikke minst, gjeld.

NA24 - din næringslivsavis

Selskapet hadde den siste tiden før konkursen et akutt likviditetsbehov, samt en stor gjeldsbyrde som ikke lot seg betjene. De så seg tvunget til å begjære seg selv konkurs, men historien stopper ikke der.

Regnskapsjuks
Samtidig som konkursen var et faktum var avisskriveriene alt i gang. Det var snakk om at ledelsen i Sponsor Service hadde gjort seg skyldig i bedrageri, utroskap og overtredelse av regnskapsloven. Ledelsen skulle blant annet ha inntektsført store beløp som ikke hadde rot i virkeligheten.

Etter at bobestyreren hadde gjort sitt, ble saken overlevert til Økokrim. Det var her konkursteamet som skulle følge saken de neste to årene ble satt på saken.

LES OGSÅ: Dette er konkurskriminalitet

- Bobestyrer hadde samlet inn enorme mengder dokumentasjon. Da vi skulle overta saken hentet vi rundt 50 pappesker med permer fulle av dokumenter, sier spesialetterforsker Pål Hoff Johansen, mens han tenker tilbake til da han og en kollega skulle bære kassene opp på kontoret.

Klikk på bildet for å forstørre.


Han forklarer at konkursteamets primærkilde i nesten alle saker er bobestyrerne, og dokumentene disse henter ut fra de aktuelle selskapene.

- Vi tok tak i bostyrers konklusjoner,og jobbet ut fra disse. I denne saken så vi ingen grunn til å foreta ransakning eller benytte oss av tvagnsmidler slik vi gjør i enkelte andre saker, sier Johansen.

Spesialetterforskeren innrømmer at enheten ikke er like mye i felten som enkelte av de andre teamene på huset.

- Vi henter det meste av kildene våre fra regnskaper, dokumenter og andre skriftlige og muntlige kilder. Mesteparten av jobben foregår bak et skrivebord, sier han.

Johansen har selv lest gjennom alt av dokumentasjon i Bogen-saken, rundt 50 pappesker fulle med dokumentpermer. I tillegg har han intervjuet samtlige av de 63 vitnene som senere ble innkalt til rettsaken mot konsernsjef Terje Bogen og økonomidirektøren Mark Sjuve i Sponsor Service.

Nitidig arbeid
Til tross for at bobestyreren hadde gjort mye av jobben med å samle inn og analysere dokumenter og regnskap, lå det fortsatt mange arbeidstimer og ventet på teamet fra Økokrim.

- Vi har brukt rundt 7.500 arbeidstimer på denne saken, hittil har kostnadene beløpt seg til rundt 3 millioner kroner, hvor rundt 80 prosent er rene lønnskostnader, sier førstestatsadvokat Gunnar Holm Ringen. Han er etterforskningslederen for konkursteamet og aktor i straffesaken mot Bogen og Sjuve som startet 3. mai i år.

Klikk på bildet for å forstørre.



Ringen påpeker at tidsbruken ikke er spesielt voldsom, og at kostnadsbeløpet er langt fra overveldende.


- I etterforsknings-sammenheng er ikke dette mye å snakke om, andre saker har kostet langt mer. Dessuten ser vi oss ikke blind på kostnader når det gjelder sikring av viktige verdier i samfunnet, sier Ringen.

De viktige sakene
Økokrim konsentrerer seg ført og fremst om de store, komplekse og prinsipielle sakene.

- Vi drar ikke folk til retten for moro skyld

- Økokrim er på mange måter et avlastningsorgan, vi tar de store sakene andre politiorgan ikke har muligheten til å ta, sier Ringen.

Han legger ikke skjul på at Økokrim konsekvent går etter de største sakene.

- Vi drar ikke folk til retten for moro skyld. Når vi først gjør det er det fordi vi ønsker å statuere ett eksempel, samt sørge for at de som gjør et lovbrudd får sin straff, sier Ringen.

Tverrfaglig
Politiadvokat Bård Thorsen, den andre juristen på teamet, forklarer at Økokrim tar disse sakene fordi andre politiorgan verken har kapasitet eller kompetanse nok til å gi seg i kast med dem.

- Vi har tverrfaglige ressurser de fleste andre politiorgan bare kan drømme om, sier Thorsen.

Ifølge Thorsen foregår Økokrims etterforskning i faste, tverrfaglige team. Teamene er satt sammen av etterforskere som enten har politibakgrunn eller økonomisk, teknisk eller annen relevant fagbakgrunn. Hvert team har også én eller flere saksbehandlere, eller konsulenter som Økokrim kaller dem. I tillegg blir de fleste enhetene ledet av førstestatsadvokater.

Konkursteamet har for eksempel to jurister, to revisor, to spesialetterforskere og en konsulent som til sammen utgjør spisskompetanse innen konkursetterforsking i Økokrim.

Klikk på bildet for å forstørre.


- Mange har sagt mye negativt om denne inndelingen, men jeg gjør en bedre jobb når jeg har en jurist ved min side som kan peke ut veien jeg bør gå. Da blir etterforskningen mye mer effektivt, sier Johansen.

Pressedekning
Økokrims overordnede mål er å bidra til allmennprevensjon og sikre lovlydighet. Derfor er det viktig at allmennheten blir kjent med det de driver med ved at sakene deres omtales i pressen. Men det er ikke alltid oppslagene i avisen faller i god jord.

- Av og til er det litt frustrerende å lese hvordan journalister er på helt villspor i enkelt saker. Spesielt når man ikke har muligheten til å rette opp i dem, sier Ringen

Men han påpeker at de fleste journalister er rimelige presise i sin omtale av saker han har vært med på.

Alltid på en fredag
For den oppdaterte leser kan det virke som om Økokrim alltid banker på døra på en fredag. Slik er det imidlertid ikke, men de innrømmer gjerne at det er den dagen i uken som er mest hensiktsmessig for å begrense skadevirkningene rundt en ransaking.

- Vi har ingen faste dager for aksjoner, selv om det kan virke slik etter å ha lest boken «Alltid på en fredag» av Hallvard Flatland. Ofte er det mest hensiktsmessig siden helgen står for tur, og vi kan jobbe uten å ødelegge for mye for bedriften det gjelder, sier Johansen.

LES OGSÅ: Alt om Sponsor Service-saken

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.