*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

SAS-filmen: Hvor kommer denne evinnelige selvpiskingen fra?

SAS har selvsagt rett i at ingenting er bare skandinavisk. Men derfra går det rakt utfor rullebanen for selskapet i den mye omdiskuterte reklamefilmen.

For å ta det første først:

Det er godt mulig å forstå den opprinnelige tankegangen til SAS og reklamefolkene bak filmen.

Ingenting er egentlig norsk, eller svensk eller dansk. Alt er egentlig et resultat av påvirkning utenfra, og der ligger styrken til oss skandinaver, ifølge reklamen: We are travelers (som tilfeldigvis også er slagordet til SAS). Vi reiser mye, akkurat som vikingene før oss, finner det beste der ute i den store, vide verden - og tar det med hjem.

LES OGSÅ: Trusler mot reklamebyrået bak SAS-kampanje

Joda, det går an å kjøpe den - med litt godvilje. Men så bommer selskapet på rusegropa, og dermed hagler reaksjonene fra selskapets egne kunder, i Norge, Sverige og Danmark:

Mange blir fornærmet på det nærmest selvutslettende budskapet, noen blir eitrende forbannet. SAS blir hudflettet på sosiale medier, enkelte sier at de aldri skal fly SAS igjen. Og da feiger selskapet ut, trekker filmen - og kommer tilbake med en amputert versjon. Så mye for det viktige «budskapet», der altså.

Det store spørsmålet som gjenstår er: Hvor kommer denne evinnelige selvpiskingen fra?

Hvorfor går det ikke an å anerkjenne de enorme kulturpåvirkningene vi alle er utsatt for hele tiden - uten å legge oss selv fullstendig flate under teppet?

Enkelte toneangivende sosialantropologer vil kanskje juble over SAS' framstilling av Skandinavia som en slags minusvariant på menneskelig utvikling. Vi har nemlig ikke funnet opp noe som helst, ifølge filmen. Absolutely nothing. Nada. Niente, som det så malende blir sagt.

Andre sosialantropologer vil riste oppgitt på hodet over en slik åpenbar kortslutning.

Ett av filmens sentrale budskap er at svenske kjøttboller ikke er svenske, men fra Tyrkia. Javel. Det går sikkert an å si at svenske kjøttboller ikke er geniunt svenske, at de er skapt av impulser utenfra.

Men om svenske kjøttboller ikke er fra Sverige, så er de ikke fra Tyrkia heller. Om du skal bruke impulser-utenfra-logikken om svenskene, så må du jo bruke den om tyrkerne også.

LES OGSÅ: Åpent brev til SAS fra en som ikke finnes

Og vi kan ganske sikkert gå ut fra at da de «tyrkiske» kjøttbollene ble «oppfunnet», så skjedde det som resultat av kulturutveksling fra en rekke lokale stammer og folkegrupper i hele Midt-Østen, sannsynligvis på et tidspunkt da Tyrkia ikke en gang eksisterte - verken som stat eller som begrep.

Dermed blir det like «feil» å si at kjøttbollene er tyrkiske som å si at de er svenske.

På samme måte med wienerbrødene, som vi nordmenn utmerket godt vet kommer fra Wien, men som på engelsk heter «Danish»: Her kan SAS-reklamefolkene triumferende fortelle at - nehei, de er ikke danske, de er fra Østerrike!

Jaha? Så mesterbakerne i Wien, de satt altså helt isolert - uten påvirkning fra noen som helst innflyttere eller noe som helst naboland, og fant opp disse nydelige bakverkene helt på egenhånd?

De fleste vil se at dette er absurd. Alle fenomener er selvsagt et resultat av påvirkning utenfra.

LES OGSÅ: Nå har vi dratt krenkemaska så godt nedover skallen at surleppa henger og dingler

Samtidig går det utmerket an å anerkjenne svenskenes stolthet over at akkurat disse kjøttbollene er kjent over hele Skandinavia som svenske kjøttboller. Vi kan utmerket godt slå oss på brystet over at foreldrepermisjonene akkurat her i Skandinavia er blant de beste i verden, at likestillingen er kommet langt akkurat her, og at politikere over hele verden er nysgjerrige på det de kaller den skandinaviske modellen.

At Sveits var først ute med noen dagers pappaperm endrer ikke på det. Heller ikke at suffragettene i London og foregangskvinner i USA var først ute med demonstrasjoner for kvinnelig stemmerett.

Hva med skisportens vugge, forresten? Dere unnlot å si noe om den, kjære SAS - det passet kanskje ikke inn?

Dermed er vi tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvor kommer denne evinnelige selvpiskingen fra?

Før vi svarer på det, tenk deg hvor hyggelig det er å komme på besøk til noen som stolt viser rundt i huset sitt, viser deg det flotte rommet der du skal bo, gir beskjed om at du kan forsyne deg med hva du vil i kjøleskapet - men gir klar beskjed om at klokka 22.00 må det være stille, for da skal minstemann i huset sove.

I motsetning til de som nærmest utsletter seg selv i falsk beskjedenhet, og du aldri får tak i hva som egentlig er reglene i huset. Så hvor kommer den evinnelige selvpiskingen fra?

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Kanskje er det dette som er den egentlige, skandinaviske verdien:

Selve selvpiskingen. En slags protestantisk avart av munkene som gikk krumbøyd rundt i Europas middelalderbyer og pisket seg selv på ryggen for bedre å kunne åle seg inn i himmelen.

Nei, SAS, jeg synes ikke vi skal være der. Fortell oss gjerne at vi er travellers, men rett ryggen, pust fritt - og oppfør deg som en verdensborger på lik linje med andre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag