SANDNES (Nettavisen Økonomi:) Da den britiske næringslivsavisen Financial Times etter nyttår skulle samle trådene og kåre de 1.000 raskest voksende selskapene i Europa, var det et norsk selskap som pekte seg ut: Nordic Unmanned fra Sandnes.
Droneselskapet var høyest oppe på listen av alle norske selskaper, og danket ut samtlige konkurrenter som leverer innen luft- og romfart, samt militær aktivitet. Toppsjef og gründer Knut Roar Wiig (41) er godt fornøyd med 245. plassen. Til sammenlikning er brennhete Kolonial.no/Oda på 966. plass.
Se videointervju med Knut Roar Wiig i vinduet under:
– Da jeg så oversikten til Financial Times, ble jeg overrasket. Spesielt over at vi var høyest på listen blant de norske selskapene. På Dagens Næringslivs liste var vi ikke engang kvalifisert, fordi de legger andre kriterier til grunn - blant annet for hvor mye penger du tjener, sier Wiig og fortsetter:
– Det er kanskje forskjellen på den europeiske og den norske ligaen. For oss handler det å skape vekst og vekstmuligheter om mer enn bare bunnlinjen, sier Wiig.
Fra spanske viner til kompliserte droner
Wiig møter Nettavisen Økonomi i hjembyen Sandnes, hvor droneselskapet er i ferd med å vokse ut av egne kontorer og flytte inn i nye, større lokaler i samme bygning. I oktober i fjor talte Nordic Unmanned 27 ansatte. Nå er de blitt 60. Innen 2021 er over, er Wiig sannsynligvis sjefen til opp mot 100 ansatte. 41-åringen tar ikke foten av gassen.
– Nå vokser vi veldig, veldig fort. Jeg er overrasket over hvor fort det går an å vokse når du først jobber med å få til vekst. Jeg tror at sammenhengen mellom å sette seg høye mål og veksten slike mål skaper, er nøkkelen. Vi har noe å strekke oss etter og tør å tenke på at slik skal det bli, sier Wiig.
Nordic Unmanned
2020 ble et gjennombruddsår for droneselskapet Nordic Unmanned:
- Store kontrakter med Forsvaret og BaneNor, første flyvning med hydrogen som drivstoff og børsnotering på Euronext Growth var blant høydepunktene.
- Inntektene vokste 112 prosent til 66,1 millioner kroner.
- Driftsresultat før renter, skatt og andre avskrivninger ble positivt for første gang: 5,6 millioner i pluss.
- Selskapet tjente nær 70.000 kroner per time i luften. Antallet flytimer steg med 221 prosent fra 2019 til 2020 til 781 timer.
Det er drøyt seks år siden han og fire kompiser som kjente hverandre fra Heimevernet startet Nordic Unmanned. Flere av vennene hans var permittert fra oljebransjen under oljeprisfallet, og vennegjengen snakket om hvordan droneteknologi ville bli mer og mer viktig for bransjen i framtiden.
Fjernstyrte undervannsroboter - såkalte ROVer - brukes i dag til inspeksjon, vedlikehold og installasjon av nye modeller på norsk sokkel. Men hva med fjernstyrte arbeidsoppgaver i høyden?
– Nå i ettertid ser vi at droner er enda mer komplekse og har flere bruksområder enn en ROV. Ingen av oss hadde dronebakgrunn, og vi brukte god tid til å tilegne oss kunnskap og forståelse for både programvare og maskinvare, sier Wiig.
Selv hadde han bakgrunn som gründer, og drev blant annet med import og salg av spanske viner. Nå leder han den første børsnoterte droneoperatøren i Europa. Alle gründerne har fortsatt aksjer i selskapet, men tre av dem returnerte til olje- og gassbransjen da oljeprisen steg igjen etter krisen i 2014-2016.
I dag bruker Nordic Unmanned avanserte droner til overvåkning av utslipp fra skipstrafikk, utstyr til militære styrker, samt digitalisering, logistikk og robotisering. Totalt ble det 781 flyvninger i 2020, en økning på 221 prosent fra 2019.
– Et typisk oppdrag for oss er at vi gjennomfører en relativt komplisert droneoperasjon for å hente inn og skape kompliserte datasett som kundene ønsker seg. Jo mer krevende data, jo mer verdifullt og interessant for oss. Vi driver ikke med enkle flyvninger og tar bilder av hus og slikt, sier Wiig.
Les også: Siri Kalvig gikk fra nær stryk til forfatter med doktorgrad: – Ikke så viktig hva du studerer
Stopper miljøkriminalitet: – Banebrytende
Når Nettavisen dukker opp i kontorlokalene like ved rådhuset i Sandnes, viser Nordic Unmanned-monitorene en pågående operasjon utenfor Litauen. Mannskapet på lasteskipet ser ikke ut til å få det med seg, men en drone fra norske Nordic Unmanned har fått i oppdrag av myndighetene å overvåke svovelinnholdet i drivstoffet deres.
Ingen skip skal seile med svoveltung diesel på tanken. Dersom Nordic Unmanned kan dokumentere at andelen svovel er for høyt, kan myndighetene gripe inn og dele ut straffereaksjoner. Det norske selskapets oppdrag som gikk ut på å spore utslipp og oljelekkasjer økte med 63 prosent i 2020.
– De grønne oppdragene er viktige for oss. På den ene siden har vi et felles ansvar for å forhindre miljøkriminalitet, og på den andre siden er det forretningsmessig høy betalingsvillighet for å fremskaffe data slik at man kan håndheve regelverket, sier Wiig og fortsetter:
– Å hente inn slik informasjon er banebrytende, og ingen har gjort det før. Derfor er det ingen bremseklosser og ingen som sier nei, i motsetning til andre områder hvor mange helst vil gjøre det slik de alltid har gjort det.
Inntektsmessig er det tilsynelatende få bremseklosser å få øye på heller. Driftsinntektene endte på 66 millioner kroner i koronaåret 2020, opp fra 31 millioner året før.
– Vi regner med en tresifret prosentvis vekst i et år eller to eller tre til. Det kommer av at både vi og markedet vi er i vokser fort. I tillegg mistet vi i realiteten et kvartal i fjor på grunn av koronapandemien, så vi har litt å ta igjen i år, sier Wiig.
Nordic Unmanned er blant de ledende selskapene i Europa, og de største konkurrentene finnes i land som Frankrike, Sveits og Belgia. Wiig ser store muligheter til å ta viktige markedsandeler i Tyskland og Storbritannia fremover.
I denne sammenhengen blir Norge svært lite. Men 41-åringen er fornøyd med at selskapets hovedkvarter er i hjembyen, og ser ingen grunn til å flytte til tross for en vekst som blir anerkjent internasjonalt.
– Vi kommer til å bli i Sandnes. Det er kjekt å være i sentrum og ikke i et øde kontorområde, sier sandnesgauken Wiig med et smil.
Les også: Oppfinnelsen til Ole Martin (30) er tyvenes største skrekk