Statsminister Jonas Gahr Støre og Olje- og energiminister Terje Aasland presenterte fredag morgen sin nye styringsmekanisme for krafteksport.

Målet med Støres grep er å sørge for at Norge ikke kommer i en situasjon hvor norske vannmagasiner er tomme, og ikke kan forsyne oss med strøm produsert i Norge dersom det ble nødvendig.

Magasinene var nemlig i sommer og høst farlig lave, mye fordi norske strømprodusenter eksporterte for mye strøm høsten og vinteren 2021/2022, samtidig som Sør-Norge hadde en snøfattig vinter og tørr sommer.

EØS-regelverket gjør det krevende å begrense eksport av strøm, så regjeringens grep er derfor å regulere selve produksjonen av strøm.

Men kostnaden vil kunne være høyere strømpris for nordmenn, frykter senterpartiveteran og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp).

– Hvis en setter krav til fyllingsgrad i vannmagasinene uten å begrense eksporten, vil strømprisen bare bli enda høyere, sier Lundteigen til Nettavisen.

Redusert kraftproduksjon uten eksportbrems vil nemlig øke behovet for import, og gi høyere priser i snitt. Lundteigen mener dagens strømgrep harmonerer dårlig med regjeringens egne lovnader.

– Regjeringens Hurdalsplattform sier at vi skal ha konkurransedyktige strømpriser som er stabile, forutsigbare og under nasjonal kontroll for å sikre forsyningssikkerheten. Det er regjeringa sin krevende oppgave.

– Hva bør regjeringen gjøre?

– Gi Statnett beskjed om at eksport og import av strøm som hovedregel skal være netto null i den perioden våre vannkraftmagasiner er på median eller lavere fyllingsgrad. Dette for å sikre forsyningssikkerheten på strøm uten at en må bruke priser som er høyere enn i Tyskland som virkemiddel.

– Mitt forslag til løsning er et positivt svar på dette, når det kombineres med en generell prisnedskrivningsordning av strømprisen over statsbudsjettet til eks 70 øre/kWh til husholdninger og næringsliv.

Vil ikke gripe inn

Statsminister Jonas Gahr Støre viser til at det er forsyningssikkerheten regjeringen har hatt for øye i utformingen av mekanismen.

– Kan du avvise at dette grepet kan komme til å føre til økte strømpriser i Norge?

– Vårt mål er nå at vi skal sikre forsyningssikkerheten gjennom politiske tiltak som gjøre at fyllingen er på et nivå hvor vi kan ha stabile og lave priser, sier statsministeren til Nettavisen.

– Mitt ønske er at vi skal unngå å måtte gripe inn fordi selskapene tar ansvaret selv og sikrer forsvarlig fylling. Sikker og stabil kraftforsyning, som vi nå order med dette politiske grepet, det må ligge i bunn for å ha lave og stabile priser.

– Men ved å redusere produksjon, må man importere i enkelte faser som i snitt vil øke prisene enkelte faser. Det kan stemme at grepet vil gjøre strømprisene høyere for nordmenn flest?

– Norge er helt avhengig av å importere gjennom et år. Selv et år hvor vi har kraftoverskudd, er det timer og døgn hvor vi importerer. Dette er et finstilt system som virker på den måten. Det er helt avgjørende for norsk forsyningssikkerhet, men også for prisene over tid at vi kan ha utveksling med landene rundt oss, sier statsministeren.

Regjeringen åpner i mekanismen for å gå inn og begrense eksport dersom forsyningssikkerheten er truet, og andre tiltak ikke fungerer.

– Hvor trygg er du på at siste trappetrinn i mekanismen er innenfor våre forpliktelser i EØS-reglementet?

– Det er jeg helt trygg på.

Lundteigen og Frps løsning

Senterpartiets Lundgeiten har tidligere vært ute med sitt syn om å stanse netto energieksport når norske vannkraftmagasiner er under median nivå. Det svarte Olje og energiministeren gjennom et svar på et skriftlig spørsmål fra Frp.

– Dersom Norge kun skal eksportere kraft til utlandet når norske myndigheter ønsker det, vil det i praksis medføre at Norge ikke lenger er en del av det europeiske kraftsystemet, skrev Aasland.

Lundteigen fikk også nok da nyheten kom om at regjeringens siste strømtiltak var å sette ned et utvalg som skulle se på hvordan man kan senke strømprisene. Han kalte det hele «for dårlig», og etterlyste kraftigere tiltak.

Han får også støtte fra KrFs Kjell Ingolf Ropstad i kritikken av styringsmekanismen.

– Så lenge man ikke gjør mer for å få ned eksporten gjør dette ingenting for å få ned prisene. Kort fortalt innføres nå en offentlig ordning som skal sikre at prisen blir høyere i Sør-Norge enn Europa når vannivåene kommer under et gitt nivå, sier han til Nettavisen.

– At Senterpartiet kan være med på dette er ikke til å forstå, sier Ropstad.

– Skuespill for Senterpartiet

Heller ikke Frp er fornøyd med den nye mekanismen.

– Dette er primært et rapporteringsvelde, og hvis det er fullskala krise, gjør man muligens noen tiltak, sier Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant fra Frp, til Nettavisen.

– Dette er bare tull. Det er spill for galleriet for å stilne kritikerne og late som at man gjør noe. Dette er en tafatt mekanisme, sier Nilsen.

Til det svarer statsministeren at han mener Frp sin løsning vil være langt mer byråkratisk.

– Jeg er mot unødig byråkrati. Det dette opplegget legger opp til, i utgangspunktet, er å bevisstgjøre kraftselskapene i det ansvaret de har. Så har vi trappetrinn i retning av å kunne gripe inn med konkrete tiltak.

Frp har tidligere vært enig med Lundteigen, og har også tatt til orde for å stanse eksport når norske vannmagasiner er under median-nivå.

– Fordi da må produsentene kjøre kraftproduksjonen helt annerledes for å holde seg innafor. Men får man en grense som er lavere, kan man eksportere akkurat like mye. Det får de samme problemene som i fjor vinter, og prisene fortsetter å være skyhøe, sier Frps Nilsen.

– Her er det Ap og EU-tilhengerne som har fått gjennomslag, som gir Senterpartiet en tom seier. Det er bare skuespill for Senterpartiet.

– Har ingen konsekvens nå

– Dette er alt for dårlig! Mye støy for nesten ingenting. De «kraftfulle grepene» er jo ikke klare, er dommen fra energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug.

Den vante kraftkritikeren mener regjeringen tar for lite kontroll over selskapene.

– Nå skal de begynne arbeid med forskrifter og lover. Det er mest rapportering, og lovfesting av et vagt ansvar. Dette er ikke å ta kontroll over kraftselskapene og eksporten.

Marhaug peker tilbake på sommeren 2022, da stor strømeksport bidro til en rekordlav fyllingsgrad, etterfulgt av rekordpriser i august.

– For et års tid siden tappet selskapene ned magasinene for profitt. Likevel sier regjeringen at det skal mye til for å gripe inn. Og ordningen har ingen konsekvens i vinter.

Høyre: – Slår inn åpne dører

Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup, mener regjeringen bommer kraftig på målet.

– Regjeringen har åpenbart behov for å fremstå handlekraftige, men velger her å slå inn åpne dører. De nye tiltakene er i realiteten en forskriftsfesting av praksis, og en formalisering av rapporteringen selskapene allerede gjør, sier Astrup.

Han mener det viktigste regjeringen kan gjøre, er å bygge ut mer kraftproduksjon.

– På det området skjer det dessverre lite, sier han.