For kort tid siden var det utenkelig, men nå seiler Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum opp som en stadig mer sannsynlig fremtidig statsminister.

Bøndene inntar byen, og politikkens beste hestehandlere følger med.

I Sentios oktobermåling for Nettavisen er det nærmest dødt løp mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Nå er forskjellen så liten at den er innenfor feilmarginen:

  • Med 95 prosent sikkerhet viser Sentios måling at Jonas Gahr Støre har mellom 18,3 og 23,3 prosent oppslutning.
  • Med samme sikkerhet tyder målingen på at Trygve Slagsvold Vedum ligger mellom 17,3 og 22,3 prosent.

Sentio kan altså ikke sikkert avgjøre om det er Sentepartiet eller Arbeiderpartiet som for øyeblikket er størst på rødgrønn side. Ingen kan utelukket at Senterpartiet allerede er størst. Og dersom Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums parti forblir størst ved valget, er han den sannsynlige statsministeren!

Både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har den siste uken vært gjester i podcasten Stavrum & Eikeland. I podcastene har ingen av dem lyst til å spekulere i hva som blir utfallet hvis Senterpartiet blir størst.

Men Trygve Slagsvold Vedum ønsker å danne en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet, og avviser fullstendig tanken på å gå sammen med SV, MDG eller Rødt i regjering.

Her kan du høre podcastene:

Målinger går opp og ned, men fremgangen til Senterpartiet er statistisk signifikant. Og Arbeiderpartiet klarer ikke å rette opp partiets verste Sentio-måling på 17 år.

Det blåser nordavind fra alle kanter for Jonas Gahr Støre, og partier lakk allerede da som en morken pram på Mjøsa.

Noen i partiet innbiller seg sikkert at det er en form for naturlov som skal bringe Arbeiderpartiet tilbake til de store høyder, men slik er det selvsagt ikke. Bare spør landets eldste og sin tid dominerende parti, Venstre. Arbeiderpartiet må finne sin plass i en ny tid der engasjerte særgrupper splitter opp venstresiden.

Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet sliter i Midt-Norge og i Oslo. Det skulle ikke forundret meg om Senterpartiet er størst i råtallene før de ble veid og justert for hva respondentene svarte at de valgte forrige gang. Min spådom er at Sentios oppringere fikk tak i flest Senterparti-velgere, men at tallet ble veid fordi de satt med for få respondenter som - etter eget utsagn - stemte Arbeiderpartiet sist.

Hvis det er riktig, så er det enda mer illevarslende for partiet på Youngstorget. Metoden har nemlig den fallgruven at man kan undervurdere reelle velgervandringer fordi folk husker feil eller rett og slett lyver om hvilket parti de stemte forrige gang.

Endringene for de øvrige partiene er innenfor feilmarginen. Den store nyheten er den voldsomme fremgangen for Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum etter at Ap-veteranen Jan Bøhler hoppet over til Sp fordi han mener partiet best taler arbeideres og småfolkets sak.

Da Arbeiderpartiets tidligere nestleder Trond Giske måtte kaste inn håndkleet under nominasjonsstriden i Trøndelag, holdt han en sterk avskjedstale. Et sentralt poeng var at et parti ikke trenger å ha svar på alle spørsmål - det viktigste er at de skjønner spørsmålene.

Arbeiderpartiet vokste frem som et interesseparti for arbeiderklassen, og utviklet seg i etterkrigsperioden til å bli et folkeparti, eller et parti som skulle være alt for alle. I de senere årene har det vært eksempler som ligner mer på et kaderparti - altså et redskap for politikernes personlige ambisjoner.

Det voldsomme hatet mot Jan Bøhler minner mer om frykt for å miste taburetter enn bekymring for velgerne. Enkelte ordlegger seg som om Bøhler har sviktet partiet han har representert.

En slik fremstilling er helt på hodet. Jan Bøhler er velgernes representant, ikke partiets mann. Han er valgt inn av Oslos befolkning - ikke fra Arbeiderpartiet.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er seg bevisst dette skillet. Han kaller seg ikke for politiker, men folkevalgt. Når han tar med nyvalgte Sp-representanter i Stortinget, så vektlegger han at de er valgt inn fra fylket de bor i - og det er også slik de sitter i stortingssalen.

Jeg tror noe av skillet er akkurat her. Oppslutningen i distrikts-Norge tyder på at velgerne har tillit til at Senterpartiet forstår spørsmålene, selv om partiet ikke nødvendigvis har perfekte svar.

Senterpartiet har en blid, uhøytidelig og jordnær partileder og han fraviker aldri fra sitt budskap der han hamrer løs på stat og sentralmakt, og snakker opp distriktene og lokalbefolkningen.

Men når 4,3 millioner bor i by, så har denne strategien en begrensning. Den har partiet løst elegant ved å overta Jan Bøhler og akseptere at det er like langt fra Jan Bøhlers hjem i Groruddalen og til Stortinget, som det er fra Slagsvold Vedums gård til nærmeste bysentrum.

Bøndene inntar byen, og politikkens beste hestehandlere følger med.

Folk vet hvorfor de stemmer Senterpartiet, mens stadig færre skjønner hvorfor de skal stemme Arbeiderpartiet. Og den bølgen kan føre Trygve Slagsvold Vedum rett inn på statsministerkontoret. Det er selvsagt derfor han vil ha en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet, og ikke en flertallsregjering med venstresiden der Arbeiderpartiet kommer i midten.

PS! Hva mener du? Blir Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum landets neste statsminister, eller blir det fire nye råd med Erna Solberg? Skriv et leserbrev!