Nettavisen har de siste ukene skrevet en rekke saker om merking av kjøtt, både av storfe og kylling. Representanter fra Senterpartiet, deriblant Geir Pollestad, har uttalt seg i flere av sakene.

Sammen med Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Åslaug Sem-Jacobsen går Pollestad i gang med å få til nye lover for merking av kjøtt og meieriprodukter.

Les også: Raser mot merking av importert kjøtt: - Dette burde ikke være lov

- Vi legger fram forslag om sterkere regler for merking av mat, sier Pollestad, som også er leder av næringskomiteen.

Disse konkrete endringene legger Sp fram tirsdag:

• Forbud mot å bruke samme emballasje på norsk og utenlandsk kjøtt
• Merking av hvor mye antibiotika som er brukt i produksjonen av kjøtt
• Merking av opprinnelsesland på bearbeidede produkter: for eksempel hvor osten og kjøttet på frossenpizza kommer fra
• Bedre merking av opprinnelsesland på kjøtt og meieriprodukter på restauranter og i storhusholdninger, for eksempel kantiner på arbeidsplassene

Les også: Rema reklamerer for bedret dyrevelferd: «Ikke dyrevennlig» ifølge Dyrevernalliansen

- Håpløst

Etter Nettavisens fokus på merking av importert kjøtt, endret Norgesgruppen emballasjen på kjøttdeig. Hvor det før sto «Opprinnelse: Norge», står det nå - og med større skrift: «Råvare fra: Norge». Dette er ikke godt nok mener Pollestad.

- Dette er jo helt håpløst. Litt større bokstaver gjør ingen forskjell, sa Pollestad til Nettavisen i september.

Pollestad mener Norgesgruppen bør ha ulik emballasje på norsk og importert kjøtt, og dette er nå noe flere Sp-politikere vil kjempe for framover.

Om de ikke klarer å få til en politisk endring, som gjør at det blir krav til bedre merking, mener han fokuset på dette kan få forbrukerne til å presse aktørene til å gjøre endringer.

Les også: Velger du disse varene kan du spare over 5000 kroner på ett år (+)

Derfor er det også viktig at det blir tydeligere hvor bearbeidede produkter kommer fra, og nettopp derfor ønsker Pollestad og co å stille krav til merking av opprinnelsesland på for eksempel frossenpizza.

Les også: De ser helt like ut, men konsekvensene for helsen din kan være enorme

- Vi tror forbrukerne er nokså bevisste i butikken, og vil gjøre det langt mer synlig hvor for eksempel osten og kjøttdeigen på frossenpizzaen kommer fra. Da tror vi flere vil støtte opp om norske produkter, sier Pollestad, og legger til:

- Det handler om at vi mener det skal være et konkurransefortrinn å ha norske produkter, for desto mer det selges av norske varer, desto flere arbeidsplasser vil det gi.

Les også: Ekspert advarer mot dagligvarekjedenes salgstriks

- Klar mangel

Pollestad og Sp får støtte fra Forbrukerrådet på flere av punktene. Fagdirektør Gunstein Instefjord sier at mange er opptatte av å få vite hvor maten kommer fra.

- At merking av opprinnelse tydeliggjøres og tas mer seriøst av bransjen har vår klare støtte, sier han til Nettavisen.

Egen emballasje for importert kjøtt kan ha sine fordeler, mener han, men dette er ikke avgjørende. Det viktige er at informasjonen om opprinnelsesland kommer tydelig fram for de forbrukere som er opptatte av dette.

Forbrukerrådet sier derimot at de er enige i at krav om opprinnelsesmerking også bør gjelde bearbeidede produkter med enten kjøtt eller melk som hovedingrediens.

- Vi vet fra tidligere undersøkelser at mange vil vite hvor kjøttet i pølser, karbonader eller hamburgere kommer fra. At slike produkter i dag ikke er pålagt opprinnelsesmerking er en klar mangel, sier han.

- Vil redusere bruken

Pollestad trekker også fram at mat i kantinen på jobben eller på restauranter må merkes bedre.

Men det er ikke bare hvor produktene kommer fra som er viktig, uansett hvor du kjøper bearbeidet mat eller rent kjøtt eller kjøttdeig. Antibiotikabruk i kjøttproduksjonen må merkes tydelig, mener Pollestad.

- Det er viktig fordi antibiotikaresistens er et stort problem. Vi vil redusere bruken i matproduksjonen, sier han.

Instefjord i Forbrukerrådet trekker fram at det ikke har blitt debattert så mye om hvorvidt dette skal merkes på kjøtt eller ikke. Men han sier at Forbrukerrådet er enige i at det skal brukes minst mulig antibiotika i matproduksjon.

- Her er det store forskjeller mellom ulike land og norsk landbruk har vært gode til å redusere bruken av antibiotika. Merking kan her bidra til at også flere land legger om produksjonen, men vi er usikre på om dette er gjennomførbart, sier han.

Les også: Bekymret over importert kjøtt: - Uten antibiotika ville jeg ikke vært her i dag

Uenighet om antibiotikafare

Det er imidlertid stor uenighet om hvorvidt antibiotika i dyrefôr kan føre til antibiotikaresistens eller ikke, slik flere hevder

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, har forsket mye på antibiotikaresistens. Han mener det kan bli igjen antibiotikaresistente bakterier når dyr har fått antibiotika gjennom fôret ved sykdom. Disse bakteriene kan henge igjen i kjøttet vi spiser.

- Det er ikke noe tvil om at antibiotikaresistente bakterier i kjøtt kan gi antibiotikaresistens for mennesker. I verste fall kan vi ikke behandle sepsis (blodforgiftning) eller lungebetennelse, for eksempel, har han uttalt til Nettavisen.

Men verken Mattilsynet eller den britiske forskeren Nicola Evans mener det er en stor fare for antibiotikaresistens på grunn av antibiotikaen dyrene får i seg.

Si gjerne din mening i avstemningen før du leser videre, artikkelen fortsetter under.

- Ingen direkte virkning

Nicola Evans, forsker på strukturell biologi ved King’s College London, har ledet en større statssfinansiert utredning om reduksjon av antibiotika i landbruket i Storbritannia, der flere titall forskere på feltet har bidratt.

- Ut fra foreliggende empiri har vi ingen indikasjon på at antibiotika-rester i kjøtt en har en direkte virkning på menneskers helse, sier hun til medicalnewstoday.com.

Evans er mer bekymret for smitte fra direkte kontakt med dyrene enn rester i kjøttet etter slakting. Samtidig mener hun menneskers eget forbruk av antibiotika er imidlertid langt mer skadelig med tanke på å utvikle antibiotikaresistens.

Les også: Påstander om utenlandsk kjøtt får hard medfart i Mattilsynet

Waleed Alqaisy, seniorrådgiver i Mattilsynets seksjon for fremmedstoffer og EØS, forteller at det faktisk er en tilbakeholdsperiode som skal sikre at antibiotikarester skal forekomme i kjøtt som selges i butikken.

- Det kan for eksempel være at det skal gå 14 dager fra en behandling avsluttes til slakt, for å sikre at alle reststoffer fra medisineringen er ute av kroppen før dyret kan slaktes, har han uttalt til Nettavisen.

Forslaget til Pollestad og de tre andre Sp-politikerne skal ikke stemmes over tirsdag, men vil trolig bli sendt til videre behandling og høring først.