OSLO (Nettavisen): Bane NOR Eiendom slår på stortromma og lanserte i forrige uke gedigne byggeplaner på Oslo S, med et høyhus som skal ruve hele 135 meter over bakken.
Planene får Arkitekturopprøret, som har engasjert tusenvis av nordmenn de siste årene i sosiale medier, til å se rødt.
– Et høyhus bryter jo med byenes struktur, og arkitekturen med stål og glass er ikke det verden trenger nå. Sånne bygg fremstår som veldig dominerende, slår en av Arkitekturopprørets talspersoner, Saher Sourouri, fast overfor Nettavisen.
Arkitekturopprøret er en bevegelse som kjemper for at nybygg skal bygges med tradisjonsorientert arkitektur.
– Er ikke moderne
Sourouri mener høyhus ikke hører hjemme i hovedstaden. Heller ikke at planene til Bane NOR er særlig nytenkende.
– Jeg er ikke enig i at store glasshus er spesielt moderne. Man har bygd det i 70–80 år, og storbyene i verden er jo fulle av slike ansiktsløse og pregløse glassfasader, påpeker han.
Dette er planene på Oslo S
- Oppgradert stasjonshall
- Åpne opp mot Østbanen
- Nye innganger både i nord og sør
- Høyhuset Nordisk lys
- Gjøre klart for ny togtunnel under bygget
Han hevder det er mer moderne å vektlegge estetikk og utseende på nybyggene.
– Det har man ikke tenkt å gjøre her. Selv om man skulle bygge høyhus, så ser man i mange eksempler fra utlandet at det gjøres langt mer estetisk. For dette er ikke særlig pent, sier Sourouri.
Oslo-folk med klar melding til politikerne: – Passer ikke på disse breddegrader
– Bør bygge klassisk
– Men hva bør man bygge i stedet?
– Man burde bygd et klassisk Oslo-kvartal med fem-åtte etasjer, som bygger videre på byen og som skaper en sammenheng og en helhet – og ikke et høyhus med masse store, døde områder rundt, sier han.
Oslo kommune jobber nå med en ny høyhusplan, der forlaget fra Plan- og bygningsetaten er å åpne for flere høyhus ved kollektivknutepunkter. Arkitektopprørets talsperson frykter at høyhusene vil poppe opp i byen:
– Grensene forflyttes, for ved å tillate ett bygg så blir det lettere for neste utbygger å få ja, sier Sourouri.
Høyhuset på Oslo S vil etter planen få 36 etasjer. Oslo Plaza, som i dag er Oslos høyeste bygning, har 37 etasjer. Bygningen skal romme kontorer, hotell og restauranter med panoramautsikt over Oslo.

Diesel-forbud: – Kan ikke sykle rundt med 1000 kilo melk
– Dårlig strategi
Men arkitekturforkjemperen mener høyhus langt fra er løsningen på hovedstadens utfordringer.
– Det å bygge høyhus bidrar til det problemet Oslo kommune prøver å løse, nemlig boligmangelen. Ved å bygge masse arbeidsplasser i Oslo sentrum, så bidrar de i neste omgang til at flere vil flytte til Oslo – for de må jo ha et sted å bo. Det bidrar til å øke boligmangelen, sier han.
Han hevder også at de som kommer jobbe i et så sentralt høyhus, vil ha over gjennomsnittet i inntekt – som igjen vil øke presset på boligmarkedet.
– Det er jo ikke butikkarbeidere og renholdere som vil jobbe der, men folk med høy utdannelse og høy kompetanse som tjener godt over snittet, som vil flytte inn til sentrale deler av Oslo som vil presse boligprisene opp, sier Sourouri, og før han konstaterer:
– Så det å flytte arbeidsplasser inn til Oslo sentrum er en dårlig strategi.
– Eneste de tenker på
– Grunnen til at politikerne vil åpne for å bygge høyere rundt kollektivknutepunkt som Oslo S, er jo at folk kan reise miljøvennlig til jobben med tog, buss og sykkel. Det må da være en fordel?
– Det høres jo veldig fint ut i teorien, men igjen – det man gjør er å gjøre det mer attraktivt å bo i Oslo, sier han, og sparker mot utbyggerne:
– De som bygger dette gjør det for å tjene penger. Det er det eneste de tenker på. De gjemmer seg bak floskler om at hva som er pent og stygt er subjektivt. Man viser ingen interesse for kunnskap om hva slags arkitektur befolkningen trives med.
Arkitekturopprøret fikk sin store oppblomstring for to år siden, og har nå over 100.000 medlemmer på sin Facebook-side. Bevegelsen har blitt brukt i en rekke mediesaker, og opplever et voldsomt og økende engasjement for arkitektur.
– Jeg gjetter at den debatten som Arkitekturopprøret har skapt er den arkitekturdebatten som har skapt mest folkelig engasjement i Norgeshistorien, sier Sourouri.

Bildene fra norsk naturperle skaper raseri
– For mange har høydeskrekk
Bane NOR Eiendom mener imidlertid at høyhus er løsningen for klimaet.
– Altfor mange har høydeskrekk og det er dårlige nyheter for miljøet. Å bygge høyt på Norges største knutepunkt betyr at enda flere kan reise grønt til jobb. Det reduserer klimagassutslippene våre, sier leder for Bane NOR Eiendom, Jon-Erik Lunøe, til Nettavisen.
Håpet deres er å få godkjent planene av Oslo kommune og sette i gang bygging i 2025. Da kan Nye Oslo S og høyhuset være ferdig i 2029.
– Alternativet til å bygge tettere og høyere rundt togstasjoner går gjerne utover matjord og natur, med de konsekvensene det har for CO₂-utslipp. Det har vi ikke råd til, sier Lunøe.
– Blir ikke fritt fram
Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MDG), understreker at de vil stille strenge krav til høyhus.
– På generelt grunnlag kan jeg si at det ikke vil bli fritt fram for høyhus, men at de enkelte prosjektene må vurderes for seg. Høyhus skal være av høy arkitektonisk kvalitet, bygges som foregangsprosjekter med tanke på miljø og bærekraft og de skal fungere godt i nærmiljøet der vi eventuelt tillater dem, sier Marcussen til Nettavisen.
Hun synes det er spennende at flere ønsker å bygge ved Oslo S.
– Vi reviderer høyhusstrategien i disse dager, fordi vi vurderer å tillate flere høyhus på enkelte sentrale steder med god kollektivdekning. Ett av disse områdene er ved Oslo S. Det er spennende at flere aktører ser på prosjekter her, men jeg kan ikke kommentere enkeltsaker før de kommer til politisk behandling, sier byråden.