TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): Debatten om bompenger raser i de fleste norske byer. I forskningsmiljøet på Sintef i Trondheim er en test av ny teknologi som kan brukes i veiprising allerede i gang.
- Vi er på utkikk etter sjåfører som kjører hybridbiler i både Trondheim og Oslo i forbindelse med et prosjekt, sier Petter Arnesen, forsker i Sintef til Nettavisen.
Alternativ til bompenger
Veiprising er en kilometerbasert veiavgift. Avgiften varierer avhengig av hvor i landet du kjører, og til hvilken tid på døgnet. Geofencing er navnet på teknologien som er hyperaktuell for å registrere hvor en bil kjører. Arnesen, som er partner i prosjektet, forklarer nærmere hvordan det fungerer.
- Denne teknologien kan gi byene et verktøy for å regulere trafikkbelastningen på utsatte dager etter tider. Spesielt er bysentrum utsatt kø og for dårlig luftkvalitet, sier han.
Teknologien kan derfor være med på å redusere bilkjøring i de største norske byene. Hvilken bil, og hvor langt du kjører har også betydning for hvor mye du må betale.
- De som bruker bilen mest i bysentrum, samt kjører de bilene som forurenser mest, vil kunne belastes mer enn de som velger miljøvennlige alternativer, men i dette prosjektet konsentrerer vi oss om teknologi og systemet, og ser ikke på priser eller takstnivå for de ulike alternativene, sier Arnesen.
Kan være mer rettferdig
Helge Orten, leder i Transport- og kommunikasjonskomiteen og politiker fra Høyre er enig i at veiprising kan føre til et mer rettferdig fordeling av kostnadene.
- Jeg mener det er lurt å få utredet muligheten for veiprising. Det er utfordringer med dagens system som ny teknologi kan være med på å forbedre, både med tanke på hvem som betaler, men også hvilke type biler som blir beskattet, sier han til Nettavisen.
- Vi ønsker ikke å ha et nytt Sandvika storsenter
Politikeren peker likevel på at det også vil være utfordringer med den nye teknologien.
- Vi ser at det er helt andre muligheter for prising her, sammenlignet med bompenger. Dette kan føre til at vi totalt sett ender opp med mer beskatning, det vil være uheldig, sier Orten.
Q-Frees fremstillinger under gir et eksempel på hvordan kartene i en bil som bruker Geofencing muligens kan se ut. Arnesen påpeker at dette kun er en skisse, og at det endelige resultater vil være annerledes.
Vil påvirke sjåførene
Arnesen forklarer videre at man med den nye teknologien også har mulighet til å sende beskjeder til bilene når de kjører inn i gitte soner.
- Vi kan fortelle sjåføren hvor det er en lavutslippssone, slik at bilen tvinges eller oppfordres over på elektrisk drift. Med dette oppnår vi bedre luftkvalitet i de store byene, mener han.
Målet med prosjektet er å se om informasjon om ulike soner får sjåførene til å endre kjøremønster, enten ved at de kjører mer elektrisk, eller ved at de kjører mindre i lavutslippssoner.
- Vi har lyst til å se om skjermen i bilen påvirker adferden til folk, altså om, og eventuelt hvordan, en sjåfør som er med i prosjektet reagere på informasjonen han får, forklarer Arnesen.
Teknologien kan også ha andre bruksområder, for eksempel rapportere om ulykker i området, eller til digital formidling av fartsgrenser, i områder hvor det kan være aktuelt med ulike fartsgrenser til forskjellige tider på døgnet.
– Vi kan se for oss at man kan sette opp ulike soner rundt skoler eller barnehager, spesielt i tider på døgnet hvor man må være ekstra påpasselig, sier Arnesen.
470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso
Overvåking
Enkelte har ment at veiprising tidligere ikke har kunnet la seg gjennomføre på grunn av utfordringer med personvernet, men nå ser det ut som om vinden har snudd.
- Overvåking har vi lenge vært kritiske til, det er vi fremdeles, men vi ser at Datatilsynet har åpnet for at veiprising kan gjennomføres på en sikker måte, og da mener vi ikke dette bør være et hinder for utredning av ny teknologi, sier Orten.
Arnesen er enig i at personvern er en utfordring som må tas på alvor.
- Vi har en dialog med Datatilsynet på hvordan dette kan gjennomføres på en god måte, sier han.
Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet bekrefter at teknologien kan være akseptabel under gitte forhold.
- Teknologien for å beskytte personvernet godt nok er ikke fult ut utviklet enda, men vi har troen på at det er mulig å gjennomføre. Løsningen vil sannsynligvis være å lagre informasjon sentralt i hver enkelt bil før dataene omformes og sendes videre, sier Thon i en kommentar til Nettavisen
Tjener penger på å kjøre elektrisk
Teknologien er klar, nå gjenstår kun selve gjennomføringen av prosjektet. Sjåførene som blir med vil få en skjerm installert i bilen og et startbeløp på en konto som blir trukket et gitt kronebeløp hver gang det kjøres med fossil motor i en lavutslippssone. Ved endt prosjekt vil resterende beløp bli utbetalt, men ingen vil gå i minus, forsikrer Arnesen.
- Data samlet inn vil bli godt tatt vare på, og kun brukt til dette spesifikke forskningsprosjektet, sier han.
Forskningsrådet er med å finaniserer prosjektet, GeoSUM (Geofencing for Smart Urban Mobility). De som deltar er SINTEF, Statens vegvesen, Q-Free, Volvo og NTNU.Om du tror dette prosjektet kan være noe for deg.Send en epost til petter.arnesen@sintef.no med en kort beskrivelse av ditt daglige kjøremønster.