Gå til sidens hovedinnhold

Sissener-fond er tungt inne i uran: Tror ikke på sol og vind

Sissener-fondet Canopus har satset tungt på uranproduksjon og mener sol- og vindkraftutbyggingen er urealistisk.

Det internasjonale energibyrået IEA kom for noen uker siden med en stor rapport om hvordan verden skal bli tilnærmet klimanøytral i 2050. Sjokkrapporten fikk mye oppmerksomhet og ble tiljublet av både miljøorganisasjoner og grønne politikere.

Forvalter Bjørn Tore Urdal i Sissener er derimot sterkt kritisk til den ensidige satsingen på sol- og vindkraft i rapporten. Han er imidlertid en stor tilhenger av kjernekraft og hevder at energieffektiviteten fra kjernekraft per kvadratmeter er om lag tusen ganger mer effektiv enn fra sol og vind.

Det er derfor ingen vei utenom mer kjernekraft for å nå de ambisiøse klimamålene om å nå nullutslipp fra det globale energisystemet i 2050.

Les også: Ingen mer oljeutbygging? Dette er hva sjokk-rapporten egentlig betyr

- Helt avgjørende

- Nei, det er det ikke. Jeg vil si at det er helt avgjørende for at vi realistisk skal nå det målet. Dette kommer til å gå opp for myndigheter, politikere og ikke minst miljøorganisasjoner. Det er ikke realistisk å nå de klimamålene som er satt uten at vi får helt annen holdning til kjernekraft, sier Urdal til Nettavisen Økonomi.

Han tror vi både må videreføre kapasiteten som er der i dag, spesielt i Europa og USA. I tillegg må det kanaliseres kapital til forskning og utvikling av ny teknologi. Stikkordet er mindre reaktorer som kan bygges som moduler i serieformat.

- Hvis vi kan seriekoble teknologien, kommer kostnadene til å gå ned. Kapitalkostnadene for kjernekraft er store, men vi glemmer at kinesere og spesielt koreanere har et tidsforbruk og budsjett som ligger langt under anleggene vi bygger i vesten, sier Urdal.

Les også: Oljetopp om IEA-rapporten: – Kunne like gjerne laget en rapport om hvordan det er mulig å lafe fred i Midt-Østen

Kontroll

Interessen for kjernekraft har gjort at Sissener-fondet Canopus satser penger på det. Fondet har så langt kun investert i produsenter av uran, som har en forhistorie med atomvåpen. Men sist gang uran ble brukt i produksjon av atomvåpen i USA, var ifølge Urdal så langt tilbake som i 1968.

- I Vesten er produksjon av uran ekstremt kontrollert. Dessuten har atomvåpen med uran en berikelse på minimum 90 prosent, mens for uran brukt til sivil kjernekraft snakker vi om en innblanding på 3-5 prosent. Trusselen om bruk til atomvåpen er ikke et holdbart argument, sier Urdal.

- Uran er den mest miljøvennlige råvaren som finnes. Forbruket av uran er utelukkende for CO2-fri kraftproduksjon, og det er også tilstrekkelige forekomster av uran, hevder han.

Sissener har derfor investert drøyt 100 millioner kroner i verdens nest største uranprodusent, kanadiske Cameco. Urdal sier Cameco har fulgt sosiale og etiske regler og regler for god eierstyring i lang tid og har prosesser og systemer for å ivareta disse hensynene.

Les også: Sissener med kraftig advarsel: – Det kommer til å være fullstendig ødeleggende

Svak i ti år

- Uranprisen har vært svak i ti år. Japan stengte ned alle sine 54 kjernekraftanlegg etter Fukushima-ulykken i 2011. I tillegg bestemte Tyskland å stenge all sin kapasitet, slik at vi nesten over natten fikk en ekstrem vending av etterspørselen, sier Urdal.

Uranprisen har derfor falt fra 60-80 dollar per pund (0,454 kilo, red.anm.) og bunnet ut på rundt 18 pund. De seneste årene er det nesten ikke investert i ny utvinning, og det har vært en enorm neddragning av uranlagrene.

- Dette er en treg industri, konstaterer Urdal.

- Hvordan vurderer dere om et selskap er billig eller dyrt?

- Når det gjelder uran, er det relativt enkelt. Vi ser på uranprisene og hvilken inntjening selskapene har ved de ulike råvareprisene I dag koster uran 32 dollar per pund. For ny produksjon av uran ligger lønnsomhetsgrensen 50-60 dollar per pund.

Underskudd

- Men det er underskudd på uran, og prisene går mot dette prisområdet. Aksjekursen til Cameco i diskonterer en pris på 35-40 dollar per pund. Cameco-aksjen er ikke billig, men vi er komfortabel med retningen og stemningen i markedet, som vi tror er forsterket ved utgangen av året, svarer Urdal.

Han sier det er en del interessante selskaper i Japan og Sør-Korea, men for Sissener er dette en lærekurve for å kjenne markedet og industrien.

Urdal tror også at aksjefond som satser på bærekraftige og ansvarlige investeringer vil vende blikket mot uran og kjernekraft. Han forventer at EU fremover definerer kjernekraft som en grønn teknologi i det kommende lovverket, og da vil det kommer en ny type investorer inn i markedet.

Men skepsisen til kjernekraft er til dels stor og også historisk betinget, spesielt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Holdningen til kjernekraft i Tyskland endret seg veldig etter Fukushima-ulykken i 2011. Tyskerne vil stenge ned alle anleggene til neste år.

Feiltrinn

- De klarer det til en viss grad, men ligger etter skjema, og stadig flere tyske politikere, forskere og aktører innenfor næringslivet mener dette er et stort feiltrinn. Tyskland kan delvis erstatte kjernekraft med vind og sol, naturgass og import av kraft.

- Men de kunne ikke ha gjennomført det de gjør nå hvis ikke de ikke hadde Frankrike som sitt naboland. Frankrike får 71 prosent av sitt kraftbehov dekket gjennom kjernekraft, og Tyskland kan ikke dekke sitt energibehov uten å importere kjernekraft fra Frankrike, sier Urdal.

Han mener problemet med bygging av både vindkraft og solcelleanlegg er at dette må suppleres med eksempelvis naturgass, som i seg selv er CO2-forurensende. Det får ikke ned den totale mengden med CO2-utslipp til null, og kraftsystemet blir dessuten ustabilt.

- Teoretisk kan et slikt system føre til null-utslipp, men da må denne infrastrukturen inkludere både hydrogen som lagringskapasitet, og i tillegg karbonfangst.

Upålitelig

- Den andre store fordelen md kjernekraft er oppetiden. Påliteligheten er på 90 prosent, mens vindkraft kanskje ligger på 30-40 prosent, sol rundt 20 prosent, hevder Urdal.

Forvalteren mener altså at IEA-rapporten er totalt urealistisk med hensyn til målet om 90 prosent fornybar energi i 2050.

IEA forutsetter blant annet at 20 prosent av det reduserte CO2-forbruk skal komme fra energieffektivisering. Det tror ikke Sissener-forvalteren noe på.

- Rapporten i seg selv er urealistisk når det gjelder energieffektivitet. Jeg har fremdeles til gode å få forklart hvordan økt energieffektivitet senker CO2-utslippene ut fra et velkjent økonomisk teoretisk prinsipp og paradoks:

Les også: Tidenes strømsjokk i juni: - Det er helt ellevilt

Mer på andre ting

- Alt annet like, sparer du penger på å redusere energiforbruket ditt på å isolere boligen din, bruker du mer penger på andre varer og tjenester. Det kreves energi for å produsere dette. Energiforbruket per krone i BNP går ned, men det er fordi andelen brukt på tjenester og service av BNP går opp.

- Det er ikke et godt mål for klimautslipp. Den eneste måten totalt sett å kutte klimautslipp på, er å endre energikilden.

Urdal sier EU teoretisk sett kan bli klimanøytral ved å eksportere utslipp ut av Europa og inn i Kina, men det drar ikke ned de totale utslippene.

- Dessuten finnes det ikke landarealer nok som kan dekke behovet fornybar energi. Jeg var så heldig å være med på et møte med en av hovedforfatterne av IEA-rapporten. Da spurte jeg ham om hvor mye landareal de hadde regnet på i sin rapport som må til for å dekke kapasiteten for sol og vind.

Regneark-øvelse

- Svaret var at det hadde de ikke regnet på i denne rapporten. Da slo det meg at dette var modeller i Excel-ark som ikke hensyntar virkeligheten.

Urdal mener det vil være en stor konflikt med risikoen for å redusere det biologiske mangfoldet hvis vi skal bygge ut tilstrekkelig med sol- og vindkraft. IEA har derfor feilberegnet landarealene.

Han mener tilhengerne av IEA-rapporten også tolker den som veikart, men at dette ikke har vært intensjonen til IEA.

- Både politikere og miljømyndigheter må derfor tenke veldig annerledes når det gjelder teknologier, fremhever Urdal.