Gå til sidens hovedinnhold

Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil

Jan Petter Sissener frykter utflagging av norske bedrifter og skatteflukt hvis SV får gjennomslag for sine skatteforslag.

SV-leder Audun Lysbakken uttalte nylig på partiets landsmøte at «festen er over for de rike. Lysbakken lovet både økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften hvis SV kom i regjering.

Det får forvalter og investor Jan Petter Sissener til å reagere kraftig.

- Generelt er jo det en morsom uttalelse. Men det er ikke slik at færre rike gir færre fattige. Det er omtrent ikke skapt arbeidsplasser i privat sektor de seneste fem til ti årene. Med slike lite gjennomtenkte forslag blir det heller ikke det fremover, sier Sissener til Nettavisen Økonomi.

Les også: Audun Lysbakken: - Veldig urettferdig at skyhøy arv skattes lik null

Destruktivt

- Hva er det som er så ille med Lysbakkens uttalelser?

- Det er destruktivt i hvert fall på to måter, primært villigheten til å ta risiko. Dessuten åpner en økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften for utflagging.

- Du frykter en utflagging av norske bedrifter hvis Lysbakken og SV får det som de vil?

- Vi har allerede eksportert mange flotte norske bedrifter. De tar da med seg sin kunnskap, kompetanse og forskningssenter til hovedkontoret. At Orkla i sin tid ikke fikk kjøpe Freia av hensyn til konkurransen med Nidar… jeg har aldri sett en dummere beslutning, sier en oppgitt Sissener.

Freia havnet i hendene på amerikanske Kraft General Foods (Mondelèz International). Det meste av produksjonen er nå flyttet ut av Norge til Baltikum og Sverige. Sissener frykter at salg av hele eller deler av virksomheter blir en konsekvens hvis SV får gjennomslag.

Les også: Derfor er det dårlig nytt å få igjen på skatten

Vil flytte

- Vi kan ta min egen bedrift. Det er en virksomhet som tjener greit med penger. Jeg håper ikke barna selger en tredjedel til en ekstern eier når jeg dør. I så fall tvinger det meg til å flytte til et land i Europa som ikke har denne avgiften, sier forvalteren.

- Ja, hva vil en arveavgift bety for ditt eget firma?

- Det får Lysbakken svare på. Men han bør innse at kapitalkostnad er et ekstremt viktig parameter i en stadig mer konkurranseutsatt verden. De foreslåtte skattene vil ytterligere påføre norske virksomheter et konkurransemessig handicap.

SV vil øke satsen på formuesskatt til 1,1 prosent og i tillegg innføre tilleggssats på 0,2 prosent på formue over 20 millioner kroner. Grensen for ektepar skal være 40 millioner. Videre vil partiet fjerne aksjerabatten, som for 2021 er på 45 prosent.

Les også: I dag har vi et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere i bolig og betong enn i arbeidsplasser

Skyhøyt

Når det gjelder arveavgift, skal det med SVs forslag være et bunnfradrag på 5 millioner kroner. Satsen er 30 prosent inntil 100 millioner, mens satsen på arv over 100 millioner kroner er hele 70 prosent.

Arver man 50 millioner, må man med SVs opplegg ut med 13,5 millioner i arveavgift. Arver man 200 millioner kroner, må man punge ut med hele 98,5 millioner.

Under har vi satt opp en tabell for hva rike arvinger må punge ut med hvis SV hadde fått viljen sin. Virkelig rike arvinger risikerer altså en milliardsmell.

Dersom man må ta ut utbytte eller selge aksjer, er det ifølge Sissener ikke en gang nok til å selge hele virksomheten. Effektiv skatt blir over100 prosent etter 32 prosent utbytte/gevinstskatt.

- Jeg tror heldigvis Arbeiderpartiet er mer edruelig enn dette. Skulle det være sjanse for at dette blir innført, er det bare å bestille flyttebil, kommenterer Sissener regnestykket.

Bakstreversk

Sissener sier alle ønsker å bli rikere og nå middelklassen, alle ønsker en bedre levestandard for sitt land og sin befolkning.

- Vi trenger insentiver til å investere i ny kapital og ny teknologi. Å øke formuesskatten og arveavgiften er helt bakstreversk. Ja, jeg frykter at hvis dette blir en realitet, må man selge ut eller flytter virksomheten til utlandet.

- Hva er verst, formuesskatten eller arveavgiften?

- Arveavgiften er ødeleggende, men må jeg velge, tar jeg heller en moderat arveavgift. Det må ikke bli en avgift for virksomheter, men kanskje en arveavgift for ekstragavante hytter eller hus. Og så er det arveavgift i mange land, erkjenner Sissener.

Særordning

Det skal riktig nok innføres en særordning for familiebedrifter, hvor en kan få rentefri betalingsutsettelse.

Avgiften kan betales inn i med like beløp over ti år. Men den eller de som arver en familiebedrift til 200 millioner kroner, må likevel ut med drøyt 8 millioner i året. Det er fort åtte til ti ganger en lederlønn i familiebedriftene.

- Tror du Lysbakken forstår de praktiske konsekvensene av hvordan arveavgiften skal betales?

- Nei, og skal du ta det ut i form av utbytte eller selge aksjer, blir det 47 prosent ekstra i skatt. Verken arvelater eller arvingene kan tappe egenkapitalen i virksomheten for så store beløp.

Nettavisen har tilbudt SV å svare på Sisseners påstander om skatteflukt og utflagging, uten å få svar.

Les også: Støre plasserte alt i banken - har gått glipp av titall millioner

Marginalt

- En gjeninnføring av arveavgiften og økt formuesskatt begrunnes med å refusere forskjellene i Norge?

- I så fall blir det helt marginalt. Det gjør så å si ingen mennesker mindre fattige. Vi har et statsbudsjett på 1450 milliarder kroner, og gjennom formuesskatten tar vi inn ca. 14 milliarder. Selv om den øker med 50 prosent, tilsvarer det bare 7 milliarder kroner, under en halv prosent av dagens statsbudsjett.

- Det er 15 prosent av hva vi deler ut i bistand, det blir ikke penger som monner. Hvem bli mindre fattige, og hvordan skal dette distribueres blant de fattige, skal det deles ut gratis idrettsutstyr? spør Sissener retorisk.

Han mener det bare er en vei å gå: Å få folk i arbeid så det monner skattemessig.

Provosert

- Jeg blir provosert over at det eneste politikerne fokuserer på, er hvordan de skal skattlegge mer og bruke mer penger. Ingen snakker om hvordan verdiene skal skapes, og det gjelder også politikerne på høyresiden.

- Jeg skulle heller ønske at politikerne fokuserte på hvordan Norge skal tjene penger fra varige industribedrifter og næringsvirksomhet, fremfor å beskatte mer.

Sissener mener vi må spørre oss hva som skal være konkurranseparameterne i Norge, hvilke konkurransefordeler har vi. Ellers går det «åt skogen».

- Ikke ligger vi sentralt i markedene vi betjener, ikke produserer vi billigere enn andre, ikke arbeider vi mer eller tjener mindre, og ikke har vi et bedre skattesystem, sier han.

Umulig

Sissener er også opptatt av at de som snakker om å stenge ned oljeindustrien for å redusere oljeavhengigheten. Han mener de ikke har noen idé om hvordan vi skal erstatte disse inntektene.

- Oljenæringen betaler inn ca. 270 milliarder kroner i skatt i året, mens all annen virksomheter står for om lag 75 milliarder. Vi snakker om 330.000 bedrifter.

- De vil altså kutte 80 prosent av skatteinntektene, men de er ikke mulig å erstatte. I så fall må vi nesten firedoble skatteinntektene fra dagens øvrige virksomheter. Det burde være fokus til SV og mye viktigere enn å kunne gå gratis på de offentlige toalettene, sier Sissener, med henvisning til vedtaket på det seneste landsmøtet.

Les også: Så mange har meldt seg ut av SV den siste uken

Flørting

- Setter du nå ditt håp til Arbeiderpartiet i en rødgrønn regjering?

- Jeg setter mitt håp til at Arbeiderpartiet er mer intelligente og mer moderate. Deres gamle slagord om at «gjør din plikt, krev din rett», er et fornuftig mantra. Jeg håper også for Norges del at Erna Solberg og Trygve Slagsvold Vedum begynner å flørte litt.

- Ja, bøndene er ikke noe glad i arveavgiften, mange av gårdene går jo i arv?

- Bøndene er heldige som har deflaterte verdier. Men vi kan jo tenke oss en fin gård som du lever av, men der du må selge 30 prosent av gården til den rike naboen for å ha råd til å arveavgiften.

Broilere

- Bærer norske politikere preg av at de ikke har vært i næringslivet?

- Det er veldig få, om noen politikere, som har hatt et yrkesliv utenfor politikken, spesielt i konkurranseutsatte næringer. Dels er dette broilere fra ungdomspartiet som aldri har tjent en krone, og det spiller ingen rolle hvilket parti de kommer fra.

- Den gjengen der har nesten aldri jobbet utenfor politikken. Og så er det litt besnærende at det er stort sett ungdomspolitikere og yngre politikere som alltid klager på det gale vi har gjort. Vel, vel, vi etterlater oss en formue på 11.000 milliarder kroner, svarer Sissener, med henvisning til Oljefondet.

Han mener Erna Solberg ikke «er det spor bedre» enn politikerne på rødgrønn side.

- Nei, under hennes regjeringstid har vi fått en eksplosjon i offentlige utgifter .Og ikke har vi fått bedre offentlige tjenester, snarere tvert imot.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler