*Nettavisen* Økonomi.

Sissener roser regjeringen: - Det virker som om Norge har gjort alt riktig

GIR ROS: Jan Petters Sissener roser de norske myndighetenes håndtering av koronakrisen, med ett unntak.

GIR ROS: Jan Petters Sissener roser de norske myndighetenes håndtering av koronakrisen, med ett unntak. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Jan Petter Sissener roser norske myndigheters håndtering av koronakrisen, med ett unntak. I Sverige går det derimot den gale veien.

20.07.20 10:06

Norge og Sverige valgte forskjellige strategier da koronaviruset brøt ut i mars. Norge stengte veldig tidlig ned store deler av samfunnet, mens Sverige som et av få land satset på flokkimmunitet og svensk disiplin.

På spørsmål om investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener er glad at for at han er en norsk investor og ikke en svensk, svarer han:

- Det var jo litt av et spørsmål å få. Men jeg er veldig glad for at jeg bor i Norge. Selv om det er litt tidlig å trekke de endelige konklusjonene, virker det som om Norge har gjort alt riktig. Så får vi se gjennom høsten om vi klarer å bygge et immunforsvar eller om det kommer en andre bølge.

Les også: Kjempesmell for Jan Petter Sissener i Tesla

Tullete hytteforbud

Sissener er derfor ikke misfornøyd, men sier det alltid er lett å si med fasiten i hånd hva som burde ha vært gjort og ikke gjort.

- Det mest kontroversielle i ettertid synes jeg var hytteforbudet i påsken. Det var bare tull.

- Er du optimistisk på Norges vegne fremover?
- Ja, det er jeg, men jeg er veldig bekymret for politikernes forståelse for at penger faktisk må tjenes. Når vi nå bygger ned oljesektoren, trenger vi sinnssykt mange nye oppstartsbedrifter. Men det er dessverre slik at vi aldri klarer å bygge opp et Spotify eller et Tesla med den formuesskatten vi har her i landet.

- Det må en helt annen forståelse til hos politikerne for å få til det grønne skiftet, advarer Sissener.

- For tidlig å si hvem som lyktes best

Men Norge har tilsynelatende klart seg langt bedre enn Sverige gjennom koronakrisen. Ser vi på dødelighet, har den svenske strategien vært en fiasko. Sverige har 20 ganger så mange koronadødsfall som Norge, ti ganger så mange hvis vi korrigerer for antall innbyggere.

Og når det gjelder økonomien, er arbeidsledigheten i Sverige på vei opp, i Norge er den på vei ned. Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB vil likevel ikke felle noen dom om hvilket av de to landene som har lykkes best under koronapandemien.

- Det er for tidlig å bedømme hva som er den beste metoden og hvem som har lykkes best ut fra et helsemessig og økonomisk perspektiv. Vi vet ennå ikke hvor dyp nedgangen i andre kvartal og i 2020 blir og gjeninnhentingen vi vil få, eller hvor langvarig pandemien vil bli, sier Dalstø til Nettavisen.

Les også: Ny koronastudie - immunitet mot covid-19 kan gå tapt i løpet av måneder

Usikkert

- Vi har sett fra data både i Sverige og Norge at veksten har bunnet ut og tar seg opp, men det er usikkert hvilket nivå ledigheten vil stabilisere seg på, fortsetter hun.

De seneste svenske ledighetstallene viser en økning fra 8,5 prosent i mai til 9 prosent i juni. Det er ingen kraftig økning, men ledighetstallene i Sverige går i motsetning til i Norge den gale veien og kryper sakte, men sikkert oppover.

Noen nøkkelfaktorer er som tabellen viser så å si likt i de to landene. Etter at Norges Bank i mai satte ned styringsrenten til historisk lave 0 prosent, er rentenivået i de to landene tilnærmet likt.

Klikk på bildet for å forstørre. SVERIGES PROBLEM: Svenskenes store problem er at alle de viktigste landene rundt dem har valgt en helt annen strategi, mener sjefstrateg Erica Dalstø i SEB.

SVERIGES PROBLEM: Svenskenes store problem er at alle de viktigste landene rundt dem har valgt en helt annen strategi, mener sjefstrateg Erica Dalstø i SEB. Foto: (Moment Studio)

Les også: Det er ingen anbefaling at du skal reise til utlandet

Hardt og momentant

Norsk økonomi ble rammet ekstremt hardt og momentant da Norge stengte ned samfunnet i midten av mars. Arbeidsledigheten steg veldig raskt i Norge. Dalstø peker på at i Sverige kom effekten mer gradvis, ettersom de ikke hadde den samme momentane nedstengingen.

- I Sverige valgte de en strategi med flokkimmunitet for å mildne de negative effektene på økonomien. Problemet er at Sverige er ekstremt eksportavhengig, der de største handelspartnerne har en total nedstengning av sin økonomi.

- Selv om Sverige har valgt en annen tilnærming enn så å si alle andre land, er de avhengig av utenlandsk etterspørsel. Sverige har i enda større grad en liten åpen økonomi enn Norge. Før pandemien brøt ut, var handelskrigen mellom USA og Kina det store samtaleemnet, og den rammet Sverige i større grad enn oss, sier Dalstø.

Og påvirkningene regjeringene har gjort av inngrep i arbeidsmarked, viser en tydelig forskjell. I Norge fokuserte regjeringen på regelverket rundt permitteringer. Det innebærer at samtlige personer som ble permittert, måtte registrere seg som arbeidsløs hos NAV for å dekke inntektsbortfallet.

Les også: - Ukjent «ny lungebetennelse» har tatt livet av 1700 personer

Korttidsarbeid

- Sverige innførte korttidsarbeid, der de reduserte arbeidstiden med opptil 80 prosent mot lønnstrekk. Så ble bedriftene kompensert direkte via staten, forteller Dalstø. De som hadde kort arbeidstid, ble dermed ikke registrert som ledige.

Men å sammenlikne arbeidsledighet over landegrensene er ikke helt enkelt, ettersom den såkalte AKU-ledigheten er grunnleggende. Den norske NAV-ledigheten (registrerte arbeidsledige, red.anm.) eksploderte da permitteringene kom mars og april.

Nå faller den norske arbeidsledigheten kraftig tilbake i takt med at permitteringene oppheves.

De ulike tilnærmingene bidrar til den forskjellige utviklingen. I de svenske ledighetstallene må man også legge til korttidsledigheten for å få sammenliknbare tall. Med permitterte tilbake på jobb i Norge faller ledigheten med 0,3-0,4 prosentpoeng per uke.

Masseoppsigelser

- I Sverige fører en gradvis forverring av arbeidsmarkedet til at den registrerte ledigheten stiger med 0,1-0,2 prosentpoeng i uken. Det skyldes delvis oppsigelser av folk i korttidsarbeid, og at flere bedrifter har gått til masseoppsigelser, som gir et annet type forløp.

- Det som betyr noe, er hvilket nivå ledigheten til slutt stabiliserer seg på og hvor mane jobb og årsverk som gått tapt som følge av pandemien, understreker Dalstø.

Og vi har et oljefond på over 10.000 milliarder å lene oss på. Dalstø sier at regjeringen var tidlig ute med å si at det er nærmest ingen grenser for bruken av oljepenger.

- Regjeringen har vist et ufattelig høyt oljepengeforbruk for å støtte opp og stimulere økonomien. Men i Sverige har statsfinansene vært gode siden finanskrisen i 2009, og det har vært rom for å gjøre finanspolitiske tiltak.

Startet forsiktig

- Men den svenske regjeringen var forsiktig i starten med pengebruken og har først nå kommet på banen, sier sjefstrategen.

Den svenske staten må i motsetning til den norske låne penger, men internasjonalt er svenskene veldig solide. Sammenliknet med andre land utgjør gjelden en lav andel av bruttonasjonalproduktet – BNP. Sverige låner derfor billig i de internasjonale kapitalmarkedene.

Norsk økonomi er oljeavhengig, og oljeprisen har fått en ekstra knekk som følge av koronakrisen. Etterspørselen etter olje er klart ned. Dalstø sier at den oljerelaterte industriproduksjonen har falt med 13,1 prosent fra februar til mai, men tradisjonell industri bare er ned 5,2 prosent.

Les også: Fra korona-katastrofe til eventyrlig sommer - gjestene bestiller rom fra Bastøferja (+)

Liten del

- Det er den oljerelaterte produksjonen som driver fallet, men samlet industri i Norge utgjør en liten del av økonomien, spesielt tradisjonell eksport. Om lag 50 prosent av verdiskapningen i Norge kommer fra privat forbruk.

- I Sverige utgjør derimot eksporten nærmere 50 prosent av økonomien, der industrien bidrar tungt. Industriproduksjonen falt i mai 15 prosent på årsbasis, påpeker Dalstø.

Den svenske industrien sliter derfor tungt, og det er en sektor som ansetter mange flere mennesker enn i Norge.

Sunn fornuft

Svenske Dalstø vil ikke snakke for mye om kulturforskjeller mellom de to nabolandene. Hun mener den irritasjonen som er i hennes fødeland, handler mer om at Sverige har valgt en annen tilnærming ut fra ulik input fra fagmiljøene.

- Men også Sverige har valgt en viss form av sosial distansering, der mye av ansvaret er lagt på den enkeltes sunne fornuft.

Dalstø gjentar at det er for tidlig å snakke om suksesskriterier for hvordan de to landene har håndtert koronaepidemien.

- I den grad det går å få noe fasitsvar, må vi vente til at pandemien faktisk er over og økonomiene tilbake i normale gjenge. Vi må inn mot 2021 og sammenlikne med det som var ventet før krisen for å si noe om hvem som har lykkes best.

Les også: Smittevernoverlege advarer - viruset smitter på samme måte som korona

Direkte rammet

Analytiker Oddmund Berg i DNB Markets peker i likhet med Dalstø på at Sverige har en åpen økonomi som er avhengig av økonomiene rundt seg.

- Den seneste pengepolitiske rapporten fra Riksbanken viser at Sverige opplever på kroppen en lavere etterspørsel nasjonalt og fra internasjonale aktører. De svenske eksportbedriftene er mer direkte rammet at det går dårlig i Europa og i USA og Asia, sier han til Nettavisen.

- Har Norge klart seg bedre økonomisk så langt gjennom koronakrisen?
- Det kommer an på hvordan du måler det, og det er ikke mulig å svare på i en enkel setning. Prognosene viser at de to økonomiene vil falle ganske likt i år.

Klikk på bildet for å forstørre. BETENT: DNB-analytiker Oddmund Berg synes det er vanskelig å svare på hvem som har håndtert koronakrisen best av Norge og Sverige.

BETENT: DNB-analytiker Oddmund Berg synes det er vanskelig å svare på hvem som har håndtert koronakrisen best av Norge og Sverige. Foto: Stig B. Fiksdal (DNB)

- Hvilket av de to landene mener du har håndtert krisen best så langt?
- Det er et betent spørsmål å svare på. Det virker som begge landene har vist en veldig politisk vilje til å samkjøre pengepolitikken og finanspolitikken. Fra et økonomisk perspektiv er ikke krisen håndtert veldig ulikt, svarer Berg.

- Norge har mye penger på bok og hadde en rente å sette ned. Begge landene lener seg på et samarbeid med finanspolitikken og støtter bedriftene på samme måten for å unngå at ledigheten fester seg.

Politikken skiller

DNB-analytikeren mener den største forskjellen er hvordan de to landene taklet smitten på.

- Da koronaviruset slo inn i mars, ble tiltakene koordinert veldig raskt i begge landene, men de politiske skillelinjene er blitt mer tydelige etter hvert, sier Berg.

Han synes det er vanskelig å si hvordan det går med aktivitetsnivået i de to landene. Prognosene er usikre og justeres fortløpende.

Men en rundspørring blant 23 økonomer utført av Bloomberg News i slutten av juni indikerer at svensk verdiskapning - BNP - skal falle med 4,8 prosent i år. Tilsvarende er fallet for Norge 5,0 prosent, marginalt høyere.

Berg avdramatiserer også betydningen av at Norge har et oljefond å støtte seg på.

- Ja, svenskene kunne hatt mer å rutte med, men dette er ikke noe tema, fordi de har disiplin i finanspolitikken. Og ser vi på listen over de svenske tiltakene, er den ganske lik de norske tiltakene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag