OSLO SENTRUM (Nettavisen Økonomi): Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO -hadde mandag denne uken innkalt til topptungt presseseminar, der arbeidsgiverorganisasjonen presenterte ti ambisjoner for Norge i 2030.

Et sentralt tema for NHO er fremtidens verdiskapning i Norge etter koronakrisen og behovet for en grønn omstilling.

Blant paneldeltakerne på seminaret var Frp-leder Siv Jensen og nestleder Arild Hermstad fra MDG. De to har mildt sagt svært forskjellig syn på oljens fremtid og betydning for norsk økonomi og krisepakkene som oljebransjen nå har fått. Hermstad og MDG mener pakkene hører fortiden til.

Les også: Nye oljeinvesteringer - en potensiell økonomisk katastrofe?

Favorisering

- Norge risikerer å låse seg fast i teknologi fra 80- og 90-tallet. Hovedproblemet handler om investeringer i nye oljefelt som kan bli lønnsomme på grunn av skattelettelsene. Vi har virkelig favorisert oljenæringen, sa Hermstad på seminaret.

- Det ble ganske mye verre da Arbeiderpartiet og Senterpartiet overbød hverandre i pakken til oljenæringen, fortsatte han.

Hermstad beskyldte Fremskrittspartiet og Siv Jensen for å legge vekt historisk lønnsomhet og teknologi. Når Nettavisen i etterkant konfronterer Jensen med denne påstanden, svarer hun:

- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg mener at den nye teknologien kommer ut av den eksisterende, det har hele historien vist oss. Det er jo den eksisterende industrien som hele tiden går foran og utvikler nye teknologier for morgendagen og som gjør at vi hele tiden kan ligge i verdenstoppen.

Partilederen og den tidligere finansministeren mener den eksisterende teknologien har vært anvendbar ikke bare i egen sektor, men for mange andre næringer.

Les også: Oljebransjen - sommervikarer får 30.000 for å gjøre ingenting

Lang horisont

- Innvendingen mot krisepakken er at skattelettelsene gjør ulønnsomme investeringer i oljenæringen til lønnsomme?
- Nei, det er ikke riktig. Husk på at dette er selskaper som skal ha en veldig lang horisont på de investeringene de gjør. Man kan eksempelvis ikke måle dette på dagssvingningene i oljeprisen, som jeg mener er komplett uansvarlig.

- Det er så ekstremt store investeringer over mange, mange år.

- Men handler denne pakken først og fremst om støtte til leverandørindustrien og ikke til oljeselskapene?
- Det går i og for seg hånd i hånd, det handler om verftene våre, om leverandørindustrien og tusenvis av arbeidsplasser i hele landet. Vi må ikke fortape i oss at dette bare handler om å pumpe opp olje og gass, selv om det er viktig nok det også. Verden kommer til å etterspørre olje og gass lenge ennå.

Det aller meste

- Hva er mest urealistisk med MDGs politikk?
- Ganske mye, det aller meste. Poenget er at de lever i en fantasiverden. De skal stenge ned de største inntektskildene våre, de vil ikke at vi skal jobbe mer, men mindre. Hvordan i alle dager kommer de regnestykkene til å gå opp? spør den tidligere finansministeren

- Det er ikke mulig, det kommer til å bli fryktelig dyrt for folk. Da må man gjerne snakke varmt og pent om klimaløsninger, men veldig mange av de klimaløsningene de kommer med, koster mye mer enn de smaker.

- MDG har vel tatt til orde for 6-timersdagen også?
- Ja, det er helt «crazy».

I paneldebatten var Frp-lederen følgende om MDG:

Les også: MDG vil redde verden fra bilen - bruker korona som påskudd

Fantasifullt

- MDGs tilnærming er ganske fantasifull. Hvordan skal dere finansiere velferds-Norge, dere vil stenge ned oljenæringen over natten? spurte en retorisk Jensen.

Hermstad kvitterte med at det tross alt er en avvikling over 15 år de har programfestet. Og om Frps oljepolitikk sier han til Nettavisen:

- Siv Jensen var vel finansminister i nesten seks år, og så later hun som det er de grønne som liksom er problemet for den fremtidige arbeidsskapingen i Norge. Hun har jo selv bidratt til at Norge er oljeavhengig og at vi er ekstremt dårlig rustet til endringene som garantert vil komme.

- Det vi har sett, er at oljeprissjokkene kommer tettere, og de kommer ikke på det samme nivået som tidligere. Det er en tydelig indikasjon på at å ha et skyhøyt investeringsnivå i nye oljefelt, er en veldig dårlig plan for fremtiden.

Ikke vår jobb

- Men handler ikke dette om et kort og langt løp når man står oppe i en krise, man skaper ikke umiddelbart mange jobber på kort sikt i den grønne sektoren?
- Nei, men det er ikke nødvendigvis politikernes oppgave å skape de nye grønne jobbene. Vi er enige om at vi skal legge til rette for de nye jobbene, vi skal ikke ansette alle de nye jobbene.

- Det betyr at vi må ta vare på de som faller utenfor, men vi må ikke tenke at vi skal tilbake igjen til der vi var. Vi må bruke denne krisen til å skape noe nytt, svarer Hermstad.

Siv Jensen var under debatten også opptatt av å erstatte noen av de eksisterende velferdsordningene og erstatte dem med noe annet. Og offentlig sektor kan ikke fortsette å vokse inn i himmelen.

Les også: Velger du disse varene, kan du spare 5000 kroner på ett år (+)

Ingen krise

- Det sitter noen i Stortinget som prøver å skape inntrykket av at det er krise i kommunal sektor, det er det ikke, sa Jensen. Hun mener det er feil at politikere skal plukke vinnere og definere tapere fremover blant næringer og bedrifter.

- Den viktigste jobben vår er å skaffe konkurransedyktige betingelser. Det handler om skatt, men også alle andre rammebetingelser. løse ethvert problem ved å øke skattene utrolig dårlig idé.

Statsminister Erna Solberg (H) deltok også på seminaret. Hun pekte på at Norge har vært gjennom helt spesielle tider med «mye akutt krisehåndtering». Om oljenæringen, sa Solberg:

Smartest

- Oljepengene har gitt oss muligheter som nesten ingen andre land har hatt. Men vi trenger flere bedrifter som bidrar til statskassen og ikke er avhengig av bidrag fra den. Vi skal ikke konkurrere om det landet som er billigst, men være det landet som skal være smartest.

- Det er viktig at flere jobber i vårt samfunn, og flere må jobbe mer enn det de gjøre i dag. Og så må vi skape flere bedrifter, fortsatte hun. Men vindkraft er svært omstridt i jakten på grønne energiløsninger og skaper svært opphetede debatter og konfrontasjoner. Det fikk olje- og energiminister Tina Bru (H) nylig oppleve.

- Jeg synes det er kjempetrist at vi har et nivå på debatten hvor det er høyt aggressivitetsnivå. Vindkraft er ett av dem, det står faktisk i årsmeldingen til PST at trusselbildet fremover er at unge politikere er særlig utsatt for å bli sjikanert og truet- Klima og miljø har seilet opp som en av de sakene som det er blitt enda hardere fronter på, sier Solberg til Nettavisen.

- Noen har sammenliknet debattnivået med nivået på innvandringsdebatten, synes du det er å gå for langt?
- Det er i og for seg det, men når det nevnes i samme opplysningen fra PST, så er det at de anser at nivået på dette kan være noe av det samme.

Mange konsesjoner

- Men sier ikke dette noe om den enorme motstanden mot vindkraft der ute?
- Jo, det gjør det. Men samtidig er det slik at det er gitt veldig mange vindkraftkonsesjoner fra slutten av den forrige regjeringen og begynnelsen av vår som har tatt litt tid å realisere.

- Når de er blitt realisert, er de blitt litt større, fordi det var den måten man laget rammebetingelser på. Vi stoppet jo alle nye konsesjoner i fjor og har ikke gitt noen nye konsesjoner, dette er bare gamle konsesjoner som er gitt.

Les også: Se den forbløffende prisutviklingen - solceller og vindkraft slår knockout på kullkraft

- Og så må man være forutsigbar på at man får lov til å drive. Man kan ikke ta fra folk som har investert under de rammebetingelsene som var, svarer statsministeren.

Solberg sier at de om ikke altfor lang tid legger frem forslag til nye konsesjonsregler for Stortinget. Utbyggerne må realisere vindkraftprosjektene på kortere tid. De kan heller ikke gjøre store teknologiske endringer for at vindmøllene blir så mye større.

Mindre utbygging

- Er det grunn til å revidere den totale vindkraftsatsingen i Norge?
- Vi reviderer nå konsesjonsreglene. Det vil nok bli litt mindre utbygging i årene fremover, også fordi motstanden er såpass stor. Men det er fortsatt en del områder der det er ønske lokal om å få hvor det er viktig å gjøre det.

- Det er viktig å huske at veldig mange steder inngår vindkraftselskapene avtaler med kraftkrevende industri i distriktene, fordi det gir stabilitet for begge parter. Industrien får mer faste priser som man kan regne på, sier Solberg.