*Nettavisen* Økonomi.

Sjefen din koster deg dyrt

Investeringsdirektør Eriksen Storebrand. Foto: Storebrand.

Og det uten at du vet det.

05.10.12 21:32

Mer enn én million norske arbeidstakere lar sjefen styre lommeboken - uten å stille spørsmål til hvordan pengene oppbevares.

På svært mange arbeidsplasser har sjefen din glemt å fortelle deg at du kan få høyere avkastning på innskuddspensjonen dersom du selv tar grep. Innskuddspensjon er nemlig en del av din lønn - utsatt lønn til du blir pensjonist.

Siden sjefen din forvalter dine penger, bør du stille vedkommende et spørsmål eller to.

Avkastning avgjør størrelsen
I dag er det to typer tjenestepensjon i privat sektor. Den ene er en innskuddsordning der bedriften betaler inn mellom to og fem prosent av lønna. Pensjonen din er avhengig av den avkastningen som denne kapitalen gir. All risikoen er på arbeidstakers side.

Den andre er såkalte ytelsesordninger, der du skal ha en viss pensjon fra du går av og så lenge du lever, og kostnadene ved denne ordningen er det arbeidsgiver som skal ta, også risikoen. Ytelsesordninger blitt veldig dyre ettersom vi lever i et lavrenteregime der avkastningen på kapitalen er liten. Det må arbeidsgivere hele tiden skyte inn ny kapital.

Les også disse sakene:

- Øk aksjeandelen!
– Har du innskuddspensjon? I så fall bør du logge deg på hos din pensjonsleverandør. Sjekk hvor mye penger du har stående og hvordan de er investert. Har du mer enn 10 år til du blir pensjonist, bør du øke aksjeandelen din.

Det er det krystallklare rådet fra investeringsdirektør Lars-Erik Eriksen i Storebrand Livsforsikring.

Klikk på bildet for å forstørre.

Investeringsdirektør Eriksen Storebrand. Foto: Storebrand.

Blir sittende med arbeidsgivers fordeling
- Hvis man ikke foretar seg noe aktivt, blir man sittende i profilen som arbeidsgiver har valgt som standard. For de fleste innebærer dette en aksjeandel på maksimalt 50 prosent, som gradvis trappes ned når du nærmer deg pensjonsalder.

Ifølge Eriksen blir åtte av ti sittende i denne profilen, selv om det ikke tar mer enn fem minutter å gjøre enkle grep som kan øke pensjonen din betraktelig.

– Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er sjansen for høyest avkastning størst i aksjer over tid, selv om avkastningen kan svinge en del på kort sikt. Derfor anbefaler vi alle som har mer enn ti år igjen til pensjonsalder å øke aksjeandelen sin, sier Eriksen.

Mer enn halvparten av pensjonen er avkastning
En viktig egenskap ved innskuddspensjonsordningen er at avkastningen utgjør en vesentlig del av pensjonsformuen. Som regel vil over halvparten av den totale pensjonen stamme fra avkastning.

– Den kortsiktige risikoen i aksjemarkedet er stor, og mange forbinder derfor aksjer med høy risiko. Men pensjonssparing er langsiktig sparing, og historisk har perioder med fall i aksjemarkedet blitt etterfulgt av perioder med god avkastning. De siste 150-års historikk viser at risikoen for å tape penger på aksjer over en 20-års periode er svært liten, sier Eriksen.

Grafen under viser utviklingen i ulike pensjonsporteføljer mot alternative investeringer:

Klikk på bildet for å forstørre.

Nesten dobbel avkastning med høyere aksjeandel
For å illustrere poenget, har Storebrand sammenlignet avkastningen for de ulike profilene siden disse ble lansert i mars 2004. Gjennom en periode med finans- og valutakriser, har innskuddspensjon med en aksjeandel på 80 prosent gitt en gjennomsnittlig avkastning på 5,3 prosent i året.

Den ”trygge” porteføljen med en aksjeandel på 20 prosent, har i samme periode gitt en avkastning på 4,9 prosent årlig. Hittil i 2012 er avkastningen på 11,1 prosent for profilen med høy aksjeandel, mens den forsiktige profilen har gitt en avkastning på 6,5 prosent.

Fra to til fem prosent av lønna
Ytelsesordninger er altså dyrere ordninger for bedriftene. Bedriftene som omfattes av OTP, må betale inn minimum to prosent av den ansattes lønn. Undersøkelsen viser at seks av ti bedrifter nøyer seg med det, mens fire av ti har valgt å høyne innbetalingen. Det er også begrensninger på hvor mye bedriftene kan betale inn til en slik ordning. Maksimalt innskudd er fem prosent for de som har lønn mellom 79.216 mellom 475.000 kroner, og åtte prosent for de som har lønn mellom 475.000 og 950.000 kroner.

I tillegg til OTP-ordningen, har imidlertid én av seks bedrifter inngått andre spareordninger for å sikre de ansatte en god pensjon. Det er særlig de største bedriftene med over 100 ansatte som sikrer de ansatte ekstra godt.

- Folk må ta grep
– Det er altfor mange nordmenn som ikke tenker på at de økonomiske valgene de tar i dag kan ha store konsekvenser for framtidens pensjonisttilværelse. Forhåpentligvis vil flere innse at tiden er overmoden for å skaffe seg oversikt over egen pensjonsstatus og ta nødvendige grep, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Ifølge FNOs Finansbarometer 2012 er det bare 24 prosent som oppgir at de har helt eller delvis oversikt over hva de får i samlet pensjon. Dette er en økning på ett prosentpoeng siden i fjor, men fire prosentpoeng lavere enn i 2010.

Vet ikke om de har innskudd- eller ytelesespensjon
Rundt halvparten svarer at de ikke har kjennskap til om tjenestepensjonsordningen på jobben er en ytelsesbasert ordning eller en innskuddsbasert ordning. I en ytelsesbasert ordning utgjør utbetalingen en andel av sluttlønn, for eksempel 66 prosent. I en innskuddsbasert ordning setter bedriften av et årlig innskudd som andel av lønn, og total pensjon er summen av alle innskudd og avkastning av disse.

– Når du skal spare til pensjonstilværelsen bør du starte med å kartlegge hvor mye du kan forvente å få fra folketrygden og fra pensjonsordningen på jobben. Ta kontakt med din arbeidsgiver eller de finansinstitusjonene de har avtale med. Sjekk pensjonsportalen www.norskpensjon.no som over én million har besøkt siden oppstarten i 2008. Undersøk hvilken pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr. Ved skifte av jobb må du være bevisst på hva slags tjenestepensjonsordning ny arbeidsgiver har, sier Osland.

Vil ikke at arbeidsgiver skal styre alt
Pensjon blir en av hovedsakene for LO både under kongressen og neste hovedoppgjør.

– Tjenestepensjon i privat sektor blir en av de store reformene som nå står for tur. Det er nemlig fortsatt et stykke vei igjen før vi har løst pensjonsspørsmålet skikkelig, selv om mye er oppnådd i dette århundret, sier LO-leder Roar Flåthen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi må ha bredere kollektive ordninger som kan administreres sammen med arbeidsgiverne. Det hadde arbeidsgiverne også vært tjent med. Vi kan få mer pensjon for pengene og mindre administrasjon, og ikke minst mer forutsigbare ordninger, legger Flåthen til.

I dag er innskuddspensjonssordningen arbeidsgiverstyrt i nesten alle tilfeller. Flåthen ønsker at fagforeningene skal ha en hånd på rattet, både i forhold til utforming av ordningene og forvaltning av kapitalen.

Mest lest i Nettavisen nå:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag