Den ferske og alarmerende rapporten fra FNs klimapanel har forsterket kravet fra miljøpartiene MDG og SV om å stanse med oljeleting i Norge. MDG har satt stans som ultimatum for å støtte en ny regjering. Men hva skjer hvis Norge slutter å lete etter olje, er det bra for det globale klimaet?
Og president Joe Biden, som er langt mer «grønn» enn forgjengeren», vil at det skal pumpes opp mer olje, fordi energiprisene blitt så høye for amerikanerne.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er skeptisk til en letestopp og mener det er viktig at folk besinner seg litt.
- Slutter vi å lete etter olje, vil den billige oljen bli liggende i bakken, og vi åpner for den dyrere og skitnere oljen. Vi kan ikke bygge ned oljebransjen før de grønne næringene er oppe og står, sier han til Nettavisen Økonomi.
Les også: Mest bekymret for venstresidens reaksjoner
Masse energi
Hvor raskt det kan skje, avhenger blant annet av forbruket av olje fremover.
- Verden trenger masse energi, men vi er ennå ikke klare for det grønne skiftet. En avvikling av norsk olje- og gassproduksjon vil gi mer skade på miljøet hvis det fører til enda høyere oljepriser.
- Hvorfor det?
- Vel, den positive miljøgevinsten med en høy oljepris er at folk forbruker mindre og kjøper biler med mindre motorer, svarer sjeføkonomen.
- Men oljeprisen må ikke bli så høy at den utløser utvinning av tjæresand eller fører til flere kullgruver. Vi må få hente den billige, miljøvennlige oljen så lenge de grønne næringene er for små til å møte dagens energibehov.
Andreassen sier at kapper vi dagens norske olje, frykter han at vi gjør vondt til verre. Treffer oljeprisen hundre dollar, får skiferolje, tjæresand og de skitneste kullgruvene, som har høyere utslipp av nordsjø-oljen, nytt liv.
Les også: Verst tenkelig scenario: - Vi vet ærlig talt ikke hva konsekvensene vil være for Norge
Viktigste næring
Andreassen minner om at oljenæringen fortsatt er vår største næringsgren i det private næringslivet. Helse- og omsorgssektoren er kanskje større på enkelte mål, men det viktigste norsk næringsliv driver med, er olje og gass.
Sjeføkonomen vil likevel bruke mange penger på grønne næringer, og så vil han få ned bruken av fly i Norge. Vi reiser ti ganger så mye som europeere med fly, og Andreassen vil ha flykvoter.
- Det helt åpenbart viktigste miljøtiltaket er å kutte bruken av flyreiser. Dette er en livsløgn politikere og mediefolk ikke vi snakke om. I alle miljøprogram unnlater man å snakke om det som er nordmenns særegne bidrag til CO2-utslippene våre, hevder han.
Miljøpolitisk talsmann Lars Haltbrekken i SV er ikke uventet uenig i Andreassens synspunkter.
Driter i avtalen
- De forutsetter at verden driter i Paris-avtalen, og det tror ikke jeg. Alvoret i klimakrisen er i ferd med å gå opp for stadig flere. EU har planer om å redusere importen av gass, selv gass er for dem skittent i et klimaperspektiv
- Og så har USA endelig kommet tilbake til klima-arenaen. Jeg tror vi vil se et taktskifte her, sier Haltbrekken.
Han er uenig i at en avvikling av norsk olje- og gassproduksjon vil gi mer skade på miljøet hvis det fører til enda høyere oljepriser. Haltbrekken viser til en utredning fra Statistisk sentralbyrå, som viser at hvis Norge reduserer produksjonen av olje og gass, vil det redusere de totale utslippene.
Ikke over natta
- Men vi vil ikke sku av kranene over natta, men sier nei til nye konsesjoner. SV kan ikke delta i i en regjering som ikke har ambisiøse mål for å redusere utslippene. Ett av våre krav er at vi stanse nye tildelingen av nye konsesjoner.
Flere tar til orde for økt satsing på kjernekraft fremover, men det vil ikke det gamle Nei til atomkraft-partiet være med på.
- Nei, vi er skeptisk, fordi kjernekraft er en risikofylt energikilde. Vi har fortsatt ikke løst avfallsproblemet. Vår plan er å satse på solenergi og offshore vindkraft og energieffektivisering, der det er et stort potensial, sier Haltbrekken.
Les også: Listhaug: – Venstreradikale sosialister bruker klima som unnskyldning
Ta det med ro
Sosialdemokraten Andreassen tror på et regjeringsskifte i høst, med veldig mange nye fjes i ledende posisjoner. Han advarer en ny regjering mot å gjøre noe overilt.
- Så du tror ikke på noen særlige endringer i oljepolitikken?
- Hvis jeg hadde vært en del av «gjengen», hadde jeg bedt alle om å ta det med ro det første året. Mitt tredje råd, hvis regjeringen har et perspektiv på åtte år, er å bruke det første året til å lære håndverket.
- Jeg er litt engstelig for at de binder seg for fort til konkrete vedtak som under valgkampen høres smarte ut, men som hadde blitt bedre om de hadde tenkt seg litt om og diskutert med byråkratiet.
Andreassen bor nå i Bærum, men stemmer Arbeiderpartiet «uansett hvor mye galt de gjør», som han formulerer det.
Østkantgutt
- Ja, for en gammel østkantgutt som meg, mener jeg Ap er det beste partiet for industriarbeiderne, men man kan ikke ta min stemmeseddel til inntekt for noe. Jeg har også gitt innspill til den nåværende regjeringen, understeker sjeføkonomen.
- Men hva vil dine generelle råd til en ny rødgrønn regjering være?
- Det vil være ikke å stramme til for mye når oljeprisen er så høy som den er nå, og vi trenger heller ikke å øke skattene. Det er mye mindre behov for det enn for fem måneder siden, særlig med 140.000 arbeidsledige.
Oppsummert vil Andreassen bruke det grønne skiftet til å satse på menneskelig infrastruktur og humankapital.
Les også: Vil ha slutt på oljeleting umiddelbart: - Dårlig etikk og dårlig butikk
Tjæresand og kull
- Men vi må passe på stafettpinnen. Blir oljeprisen for høy, åpner det for utvinning av tjæresand og flere skitne kullgruver. Det må ikke bli en grønn politikk som får oljeprisen til å fyke oppover. Mitt fjerde råd hvis regjeringen har et perspektiv på åtte år, er å bruke det første året til å lære håndverket.
Regjeringen la i nasjonalbudsjettet opp til en gjennomsnittlig oljepris på 424 kroner per fat, som i revidert budsjett ble tatt opp til 557 kroner. Dagens oljepriser tilsvarer hele 625 kroner. 10 kroner ekstra per fat gir som en tommelfingerregel 4,7 milliarder mer i statskassen.
Faktisk er oljeprisen 10 dollar (88 kroner, red.anm.) høyere enn for ti måneder siden, og enda viktigere: Oljemarkedet tror prisen vil være fire dollar høyere på hele 2020-tallet sammenliknet med april, da regjeringen gjorde de nye forutsetningene.
Redder lånene
Får markedet rett, snakker vi om store penger for både den norske stat, men også for det private næringslivet, for de som leter etter olje og for oljeserviceselskapene.
- Det hjelper på overskuddene i Equinor og berger mange kreditter, slik at bankene taper mindre penger. Det blir også lettere å reise kapital til det grønne skiftet, spår Andreassen.
- Hvordan vil Ola og Kari nyte godt av den høye oljeprisen og den høye oljepengebruken?
- Jeg mener oljepengebruken ikke utgjør noe problem på dagens nivå, så lenge dette motsvares av ekstraordinære forhold som et nedstengt næringsliv og en høy sparerate i husholdningene. I tillegg bør mye av pengene bør gå til infrastrukturinvesteringer som fremtidige generasjoner vil få stor glede av, svarer Andreassen.
- Veldig mye av oljeinntektene er på statens hender, som kommer allmennheten til gode. Høye oljepriser er et gode for Norge, ubetinget, fortsetter han.
Les også: Solheim snur ryggen til MDGs mål om oljestans innen 2035: Man må endre tankegangen
Rekordverdier
For i tillegg til den høye oljeprisen, nyter vi godt av at verdien av Oljefondet er over 1000 milliarder mer verdt enn det regjeringen har lagt til grunn. Rekordnivåene skyldes både en kraftig økning i aksjemarkedene og en svekket norsk krone. Hele fondet er plassert i utenlandske verdipapirer.
Rekordnivåene på godt over 12.000 milliarder betyr i utgangspunktet at vi kan bruke over 30 milliarder mer i oljepenger enn for bare noen måneder siden. Men bruken i dag er allerede over den såkalte handlingsregelen: 3 prosent årlig uttak.
- Dette er helt naturlige svingninger regjeringen ikke bør ta hensyn til. Jeg tror at jo høyere aksjeandel fondet har, jo større avvik får vi fra 3-prosentregelen. Det må vi tåle begge veier, og det ligger i sakens natur at krakk i aksjemarkedet oppstår fra tid til annen.
Robust
- Handlingsregelen må være så robust at vi ikke får «helt hetta» og må stramme inn ve krakk og kriser, men krever samtidig at vi tar det med ro når avkastningen overrasker på oppsiden, sier Andreassen.
- I den grad det er noe motsetning, hva er viktigst fremover for statsfinansene, en høy oljepris eller avkastningen i Oljefondet?
- Det behøver ikke å være noen motsetning. Begge deler er tegn på gode tider og kanskje lave renter, Det viktigste er at realrenten (se lenger ned, red.anm.) forblir negativ, for da er det ikke lett for aksjer og eiendom å falle i verdi. Men det fordrer at staten suger opp spareoverskuddet i privat sektor.
Færre Porscher
- Vil levestandarden i Norge gå ned når oljen fases ut?
- Nei, men vi vil leve på litt annen måte, og vi må uansett endre våre leveatferd. Fremover blir det mer helsetjenester og færre Porscher og Mercedeser. Mesteparten av fremtidens økte pengebruk går til helse, og pensjon. Det er slik biologien fungerer, og jeg tror ikke vi får lavere inntekter.
- Kjøpekraften kan øke med det grønne skiftet. Det blir lønnsomt for de som er tidlig ute, jeg ser ingen konflikt her. Den økonomiske veksten blir riktig nok minimal, men det blir ingen nedgang heller. Våre barns og barnebarns hverdag kommer til å likne veldig mye på vår, spår Andreassen.
Men økningen i verdiskapningen gjennom et år – BNP- kan falle til 50 milliarder kroner i året fra tidligere 200 milliarder. Andreassen frykter likevel ikke høy arbeidsledighet, men vi må omstille ledige i restaurantnæringene og andre næringer til helse- og omsorgsarbeidere.
Les også:
Ikke urolig
- Næringers vekst og fall, det er slik samfunnet utvikler seg, og det er veldig bra. Alle er bevisste på eldrebølgen som kommer, og for meg er det ingen urovekkende sak. Det er sånn samfunnet er dømt til å bli av demografiske grunner.
Sjeføkonomen anbefaler å bruke penger på alle fornuftige investeringsformål, fordi det vil være negative realrenter til «evig tid». Realrenten er den nominelle renten fratrukket prisstigningen.
- Det eneste som kan snu dette, er mindre tilgang på privat kapital, hevder Andreassen.
Han sier det absolutt viktigste er at realrentene i alle industrialiserte land vil være negative på 2020-tallet. Det vil ikke koste noe for staten å låne, såfremt låneopptakene ikke går til forbruk eller tapsliknende prosjekter og dermed gjør skade på samfunnet.
- Hvis privat sektor sparer så mye uten at bankene klarer å låne dem ut til fornuftige formål, må staten låne opp disse midlene og ta dem i bruk. Hvis ingen andre tar de privates sparingsiver, får vi nedgangstider, advarer Andreassen.
Veier og utdanning
Han vil derfor bruke penger langsiktig på veier og broer, grønne energisparende tiltak, ladestasjoner, skoler, barnehager, og bygge ut humankapitalen, de menneskelige ressursene.
- Humankapital aldri vært billigere å satse på enn nå for statens regning. Det nye på 2020-tallet vil være at det er vanskelig å få avkastning på investert kapital, selv med negative realrenter i alle land.
- Veldig mye av infrastrukturen er bygget, i fredstid er det ikke så mye mer å bygge ut. Rentene faller i håp om å få i gang noe fornuftig. Historisk har krig vært en sterk rentedriver, mens lange perioder med fred gir stadig mindre behov for infrastruktur. Andre verdenskrig skapte et enormt gjenoppbyggingsbehov, sier Andreassen.