Gå til sidens hovedinnhold

Sjeføkonom advarer mot vaksinekollaps: - Omfattende tilbakeslag

Hvis Johnson & Johnson-vaksinen må droppes, kan det få store konsekvenser for vaksineprogrammet og dermed når økonomien kan gjenåpnes.

Ifølge The New York Times råder The Food and Drug Administration og Centers for Disease Control (CDC) amerikanske delstater til å sette Janssen-vaksinen (Johnson & Johnson) på pause. Årsaken er at det er funnet flere alvorlige tilfeller med blodpropp i USA som følge av vaksinen.

Johnson & Johnson melder tirsdag ettermiddag norsk tid at de stopper leveransene til Europa. Både de og AstraZeneca bruker felles teknologi og er store leverandører av vaksiner til Norge, det vil si: Janssen-vaksinen er ennå ikke tatt i bruk.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets mener en stopp av denne vaksinen vil være alvorlig for vaksinasjonsprogrammet og gjenåpningen.

Les også: Nær 900.000 nordmenn har fått vaksine - se når det blir din tur

Langt færre

Planen til Folkehelseinstituttet (FHI) fra 30. mars tilsa en utrulling av 230.000 Janssen-vaksiner i mai, 680.000 i juni og 700.000 i juli. Kombinert med 60.000 vaksinedoser i april snakker vi om totalt 1,67 millioner vaksinedoser som kan bli satt på vent.

- Hvis man tar utgangspunkt i planen og at alle disse vaksinene faller bort, kan jeg ikke forstå annet enn at det betyr et omfattende tilbakeslag, sier sjeføkonomen til Nettavisen.

Due-Andresen mener det er mer alvorlig hvis Janssen-vaksinen faller bort enn AstraZeneca-vaksinen. Det kreves bare én Janssen-dose for fullvaksinasjon, mot to AstraZeneca-vaksiner.

- Ja, vi får ganske mye av denne vaksinen. Settes Janssen-vaksinen på vent, blir færre fullvaksinert, sier sjeføkonomen, som understreker at hun ikke er noen helseekspert.

Komplisert

- Nei, jeg forholder meg kun til de foreliggende vaksineringsprogrammene. Og det er en kompliserende faktor at man bare trenger én injeksjon når man regner på vaksinedatoer, sier Due-Andresen.

Planen er at Janssen-vaksinen skal stå for hele 30 prosent av vaksinedosene i juni og juli. Settes både Janssen-vaksinen og AstraZeneca-vaksinen på vent, får det konsekvenser for gjenåpningen og norsk økonomi.

- Jeg vet ikke om vi får muligheter til flere forsendelser fra de andre leverandørene. Men jeg er ikke i tvil om at et bortfall av begge vaksinene vil føre til forsinkelse av vaksineprogrammet og dermed gjenåpningen, sier Due-Andresen.

Hun viser til at med den opprinnelige planen skulle alle innen utgangen av juli få tilbud om den første vaksinedosen. I så fall ville vi kunne leve mer normalt fra august.

Les også: Nekter å ta vaksinen – president ber befolkningen om å lytte til forskerne

Sprekker

- Men hvis begge vaksinene faller bort, kan jeg ikke skjønne at det tidsskjemaet holder, med mindre vi får flere vaksiner fra andre leverandører, som Pfizer BioNTech og Moderna. Vi risikerer at bare de med underliggende sykdommer er vaksinert i sommer, advarer sjeføkonomen.

Avdelingsleder Line Vold i FHI uttalte tirsdag at vaksineringen kan bli 8-12 uker forsinket. Ifølge Vold er det først og fremst de unge denne forsinkelsen rammer.

- Men dersom denne vaksineforsinkelsen også påvirker gjenåpningsprosessen slik at også denne forsinkes, rammes jo likevel alle av dette, påpeker Due-Andresen.

- Er vaksineutrullingen helt avgjørende for gjenåpningen av samfunnet?

- Både vaksiner og smittetall trenger å være på plass. Hvis smitten er for høy og vi ikke er ferdige med vaksineringen, har vi fortsatt et problem. Men når det gjelder smitten, ser det ut til at utviklingen har vært som myndighetene håpet på, svarer Due-Andresen.

Hun viser til at smitte ikke har tiltatt så voldsomt etter påske som man kanskje kun frykte. Og tirsdag kunne statsminister Erna Solberg komme med den gode nyheten om at Norge starter gjenåpningen på trinn én fredag 16. april.

Restriksjonene viktigst

- I områder med høyere smittetrykk må man nok vente lenger, nyanserer sjeføkonomen.

- Og til slutt er det de smittedempende restriksjonene som betyr noe for gjenåpning av økonomien.

Norges Bank har varslet flere renteøkninger fremover. Økonomene ser ut til å være delt i synet på om den første hevingen kommer i september eller desember. En utsettelse av vaksineprogrammet vil påvirke tidspunktet.

- Norges Bank har sådd tvil om tidspunktet, men åpner for en økning rett over sommeren. Jo mer nedside det av nyheter om forsinkelser, desto mer tror jeg på min forventning om en heving i desember.

Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe

Skjøvet ut

- Klarer vi ikke å åpne opp som man har tenkt, blir rentehevingene skjøvet ut i tid, sier Due-Andresen.

- Kan en økning drøye helt til 2022?

- Jeg tror ikke tar så lang tid, men jo lenger vi må vente på gjenåpningen, desto senere kommer økningen. Dette henger tett sammen, svarer sjeføkonomen.

Reklame

Ekstremt høy strømpris – slik kutter du regningen