Gå til sidens hovedinnhold

Sjeføkonom er sikker på rentekutt neste år - og kommer med dyster spådom om boligprisene

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er sikker på at Norges Bank kutter renten neste år, og DNB Markets avblåser faren for renteøkning.

AKER BRYGGE (Nettavisen Økonomi): Andreassen var i en rentedebatt onsdag med navnebror Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Gruppen, i et arrangement i regi av Norske Finansanalytikeres Forening.

De to sjeføkonomene er uenige om hva som bør vektlegges for rentefastsettelsen og hva Norges Bank bør gjøre. Eika-Andreassen vil ha rentene ned, SpareBank-Andreassen mener renten har vært for lav og bør opp. Ingen tror Norges Bank gjør noe på rentemøtet 19. desember.

Men Eikas sjeføkonom ivrer igjen for å kutte styringsrenten, bankenes innskuddsrente i Norges Bank. Det har han gjort i lang tid. På spørsmål fra Nettavisen Økonomi om hva signalene fra Norges Bank vil være på rentemøtet neste torsdag, svarer Andreassen:

Les også: Slik kuttet Odin lånerenten med 0,4 prosentpoeng

Må nedjustere

- De må jo nedjustere. Norges Bank pleier å si at det er lite endret fra sist gang, men nå må de nedjustere ganske mye. Så tror jeg de blir mer balansert når det gjelder selve rentepolitikken. De sier det kan gå litt opp og ned, men jeg tror det blir en mer «duete» pressemelding totalt.

Med det mener sjeføkonomen at signalene er en lavere forventet renteutvikling enn det som tidligere er kommunisert fra Norges Bank.

- Tror du det er realistisk med en rentenedgang i 2020?
- Jeg tror ikke de sier det nå, men ja, jeg er helt sikker på vi får en rentenedgang neste år. Rent konkret legger jeg rentekuttet til juni neste år. I mai får vi den første investeringstellingen for 2021. Investeringskuttene blir tungen på vekstslålen som får Norges Bank til å kutte, svarer sjeføkonomen.

Les også: Ny rapport om nordmenns boliggjeld - 1 av 4 har gjeldsgrad over 400 prosent

For optimistisk

Andreassen var i forrige uke opptatt av at Statistisk sentralbyrå er for optimistisk i sine prognoser. Sjeføkonomen er opptatt av et kraftig fall i industri- og oljeinvesteringene

- Investeringene kan bli meget svake og faktisk true null i vekst i norsk økonomi, sier Andreassen. Med andre ord er det fare for fall i verdiskapningen - bruttonasjonalproduktet - i Norge gjennom et år.

Han peker videre på at eksporten er svak, og vareforbruket er veldig svakt. Forbruket var ned i tredje kvartal og ned igjen i oktober.

- Det er litt avhengig av julehandelen, men det ser ut som vareforbruket blir null til negativt i fjerde kvartal, sier Andreassen. Det er i så fall et stort avvik fra det som er normalt.

Les også: Roboter sparer lånekunder for flere tusen

Mer forsiktig

DNB Markets spådde senest i forrige uke at det var 50 prosent sannsynlighet for en renteøkning på 0,25 prosentpoeng allerede i mars neste år. Samtidig trodde meglerhuset at Norges Bank vil si at det er mer sannsynlig med en renteøkning i juni enn at det ikke blir økning.

Men det var før tallene fra den seneste nettverksrapporten til sentralbanken ble kjent, som tilsynelatende var nokså negativ. I tillegg er det ferske tall denne uken for veksten i norsk økonomi og prisstigningen.

Og nå venter DNB Markets i en oppdatering foran rentemøtet at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 1,5 prosent neste torsdag. Sentralbanken vil heller ikke gjøre noe på møtet i mars, og det er en nedjustering fra det meglerhuset spådde i forrige uke.

Les også: På denne kontoen får du 4,3 prosent rente

Lav fart

De seneste veksttallene for økonomien bekrefter ifølge DNB en moderat vekst i tredje kvartal og en lav fart inn i fjerde kvartal. Inflasjonstallene tirsdag var på linje med forventningene, men nettverksrapporten fra Norges Bank signaliserer en avmatning i fastlandsøkonomien neste år.

DNB Markets tror derfor at Norges Bank vil være forsiktige med å signalisere en videre renteøkning, til tross for den kraftige kronesvekkelsen i høst. Det går derfor mot en uendret styringsrente på 1,50 prosent ut 2020. Handelsbanken spår også uendrede renter i desember, men at det ikke kommer noen nye rentesignaler.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets er mer usikker enn DNB og synes ikke resultatene i nettverksrapporten var så ille. På spørsmål om hva han tror signalene blir neste torsdag, er svaret:

Uklare

- At rentene blir liggende uendret gjennom 2020, men at Norges Bank er ganske uklare på hva de gjør etterpå.

Norges Bank legger stor vekt på de regionale nettverksrapportene. Den seneste rapporten kan tale for en senking av den såkalte rentebanen, anslaget for renteutviklingen fremover. Andreassen er ikke enig.

- Nettverket signaliserer en vekst det neste halvåret på 1,9 prosent. Norges Bank hadde i sin rapport fra september et anslag som lå på 1,5 prosent og lavere. Nettverket signaliserer en mildere oppbremsing enn det Norges Bank la til grunn i september, sier sjeføkonomen.

Les også: Lav prisstigning og høy lønnsvekst gir mye mer å rutte med

Stort spenn

- Hva mener du er et normalt rentenivå fremover?
- Jeg tror det er ganske stort spenn for hva som er en fornuftig rente. Spennet historisk har vært en rente etter prisstigningen fra -1 prosent til 5 prosent. Det er ingen naturlig, evigvarende nøytral rente svarer Andreassen.

For tiden er den såkalte realrenten ca. 0 prosent. Realrenten er nivået på statsobligasjonsrentene/pengemarkedsrentene (1,4-1,8 prosent) fratrukket prisstigningen. For tiden er denne på 1,6 prosent. Norges Bank har flere ganger sagt at en normal realrente over tid er på mellom 0 og 1 prosent.

Men Andreassen klarer ikke å se hva som er en normal rente på 2020-tallet. Denne renten er helt avhengig av om Ola og Kari Nordmann bestemmer seg for om de vil betale ned gjeld eller ikke.

Les også: Utlendingene kjøper opp Norge - kronen reagerer ikke som normalt

Stiller seg opp

- Den dagen Ola og Kari bestemmer seg for å nedbetale gjeld, skal jeg stille meg opp på Bankplassen og si at realrenten bør være negativ, sa sjeføkonomen på arrangementet onsdag.

- Hvis de holder på sånn som de gjør nå og øker gjelden, så må rentenivået selvsagt videre opp. Rentene har vært altfor lav de seneste ti årene, og det er bare hardere reguleringer som har hindret dette å gå fullstendig «åt skogen», utdyper han overfor Nettavisen Økonomi.

En for lav rente for ti år siden er erstattet med en enda lavere rente for at husholdningene skal klare å betjene en stadig høyere gjeld. Skal de klare å nedbetale gjeld, må renten senkes, men en slik nedbetaling kan ta mange år.

Les også: Boligprisene fortsetter å falle til tross for hett boligmarked

Og en ting er de to sjeføkonomene enige om:

Boliginvesteringene i Norge er for høye, det bygges for mange boliger med tanke på befolkningsveksten, som øker faren for et prisfall.

- Det har aldri skjedd at vi får en myk landing i boligmarkedet etter en så sterk oppgang som vi har hatt i Norge de seneste årene, sier SpareBank-Andreassen.

Kommentarer til denne saken