Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen er Norges største rentepessimist eller optimist, avhengig av renteøynene som ser. Han ser ingen grunn til at Norges Bank skal sette opp rentene 21. mars, som alle spår, og heller ikke i årene fremover.

Andreassen registrerer at han er den «eneste norske disippel av japanfrelste økonomer» som spår vedvarende lave renter i tiår fremover. I USA og Europa har derimot flere økonomer slått inn på den samme veien, og USA styrer nå mot lave renter.

- Den seneste omleggingen av den amerikanske pengepolitikken viser en uttalt frykt for å bli et nytt Japan (se lenger ned, red.anm.). Hvis rentene settes opp, risikerer den amerikanske sentralbanken å kvele økonomien.

Lavkonjunktur

- USA da kan gå inn i en lavkonjunktur de ikke kommer ut av, fordi sentralbankrenten i utgangspunktet er så lav. Hva som skjer med rentene i Europa, er et åpent spørsmål, men det ser håpløst ut, sier Andreassen til Nettavisen.Økonomi.

Det store spørsmålet er om et vedvarende lavt internasjonalt rentenivå også vil gjelde Norge. Hvor stor rentedifferanse mot utlandet, og eurolandene spesielt, tåler kronen i vår åpne økonomi?

Det har ikke Andreassen noe fasitsvar på, men han er den eneste i Norge som mener vi er i samme situasjon som Japan, Europa og USA. Dette er alle økonomier som er plaget av demografiske utfordringer og en lånefinansiert investeringsbølge.

Kapitalsløsing

- Vi har 200 kommuner i Norge hvor befolkningen er fallende. Vi sliter med kapitalsløsing, som kjempeprosjektet «Ferjefri E39». Dette prosjektet består av mange ledd, men ingen er i nærheten av å kunne bli lønnsomt. Som alle land til alle tider er vi avhengig av at vårt næringsliv opprettholder lønnsomheten.

- Jeg mener vi har mange likheter med Japan, der vi er avhengig av at vårt næringsliv opprettholder lønnsomheten. Det klarte ikke Japan, og faren er at vår oljeindustri er en ordentlig solnedgangsindustri, er den dystre spådommen fra Andreassen.


Det profesjonelle rentemarkedet priser inn lave renter i lang tid fremover, og det gjelder både ute og hjemme. Selv tror Andreassen på maksimalt 0,5 prosentpoeng i rentehevinger fremover fra Norges Bank, hvorav 0,25 prosentpoeng på rentemøtet 21. mars.

- Det er farlig å heve rentene nå, vi har den veksten i Norge vi trenger. Norge sliter med et høyt antall uføre, der mange kunne ha jobbet hvis forholdene hadde vært lagt bedre til rette for dem.

Ingen rentehjelp

- Et grunnleggende problem er at ved tidligere lavkonjunkturer, kunne sentralbankene kutte renten med 3-4 prosentpoeng. Nå er det ingenting å gå på i dårlige år. Ved neste lavkonjunktur er det ingen hjelp å få fra Norges Bank, advarer sjeføkonomen.

Andreassen mener den norske regjeringen i gode år som 2019 og 2020, bør bruke minimalt med oljepenger.

- I motsetning til under finanskrisen i 2009, kan regjeringen fremover bare bruke statsbudsjettet og skattelettelser til å stimulere så det monner. Det er ikke noe rentevåpen igjen, så vi trenger veldig sterke finansielle muskler for å bekjempe kommende nedgangsperioder, sier han.


Lav inflasjon

Lave nominelle renter betyr også lave renter etter at prisstigningen er trukket fra, de såkalte realrentene. Norges Bank og flere utenlandske sentralbanker styrer rentene etter et mål om å holde den årlige prisstigningen nede på 2-2,5 prosent.

- Jeg tror på en inflasjon her hjemme omtrent som den er i Europa. I Europa er det 1 prosent inflasjon i tjenesteytende næringer, mens inflasjonen på varer er på 0 prosent. Den langsiktige prisingen i markedet tilsier realrenter rundt 0 prosent i mange år fremover, med litt høyere renter i USA enn i Europa, sier Andreassen.

- Hvorfor så lave renter?
- Det blir lave renter i Europa av demografiske grunner, det er ingen sterk lånevekst i eurolandene. Veksten i 2018 var på 3-3,5 prosent, og da var det høykonjunktur. Den langsiktige driveren bak alt dette, er en fødselsrate i de fleste eurolandene på rundt 1,4 barn. Det har den vært i mange år, svarer Andreassen.

Aldrende befolkning

Han peker på at gjennomsnittsalderen i befolkningen i store euroland som Tyskland og Italia er på hele 47 år.

- Da er det ikke behov for renteoppgang, med mindre vi får til en sterk innvandring, og det får vi ikke. Det hjelper ikke hvor mange undulater og bikkjer du har, hvis du ikke har folk, da blir det ingen renteoppgang, symboliserer Andreassen.

- I USA var 2017 det første året der den hvite befolkningen gikk ned i antall. USA er helt avhengig av innvandring, men under president Trump er det fy-fy. Her hjemme stuper fødselstallene, og fødselsraten er nå under 1,5 i Oslo. Det er innvandringen som trekker opp befolkningen.

Stuper

Når det gjelder Europa, viser sjeføkonomen også til hva folk jobber med. Det jobber 800 000 høyt gasjerte mennesker i tyske bilfabrikker. Problemet er at disse bilene om noen år vil erstattes av elektriske, selvkjørende Robot-taxier, som kan lages langt billigere av fabrikker i lavkostland.

Selv om de europeiske bilprodusentene desperat prøver å endre seg, priser aksjemarkedet inn at selskapene er utdaterte.

- Aksjemarkedet ser at Europa under ett har gammel teknologi og lavteknologi. Markedene tror ikke på noen fremtidig sterk vekstevne for mye av europeisk næringsliv. Rentene er derfor nær null i de 19 euroland, og stadig fler tviler på at de noensinne får opp rentene igjen slik at realrentene kan bli positive.

- I Norge har jeg mine tvil om det blir noe fart på årets lønnsoppgjør. Industrien er konkurranseutsatt, det samme er min bransje finans, samt varehandelen. Bygg- og anleggsbransjen kan få en nedtur, så det er ikke noe behov for en innenlandsk renteoppgang. Jeg er en enslig svale i Norge om å spå dette, medgir Andreassen.


Italia verst

Men hans kronargument for varige lave renter er Italia, et land Andreassen kjenner en god del til, og et land som er inne i sin tredje nedgangsperiode på ti år.

- Det er ille. De demografiske utsiktene i Italia er en aldrende befolkning som faller med 100 000 i året, forteller sjeføkonomen.

- Boliglånsrenten er på 0,9 prosent for de beste kundene, likevel er boligprisene fallende. Situasjonen blir ikke noe bedre med den nye populistiske regjeringen. Så lenge Italia er med i eurosamarbeidet, må det et C-moment til for å få høyere europeiske renter. Eurolandene tåler ikke en promille i renteheving så lenge Italia er med, hevder Andreassen.

Men la oss avslutte med Japan. Rentepessimismen, eller optimismen, til Eika Gruppens frittalende sjeføkonom, startet i 1998. Da ble Andreassen av sin daværende leder Knut N. Kjær i Oljefondet beordret til en tur til (kvelds?)Solens rike for å studere det japanske markedet.

To fortellinger

Japan hadde siden aksjeboblen sprakk på begynnelsen 90-tallet, opplevd en vedvarende nedtur. Rentene hadde stupt mot null. Andreassen erfarte at japanerne på offisielle presentasjoner på dagtid sa at snart ville alt gå oppover igjen, økonomien skulle ta seg opp om to år.

- Men da jeg var ute med de samme toppanalytikerne på pub om kvelden, sa de at dette er over. De erkjente at Japan kommer aldri tilbake til der de var, erindrer sjeføkonomen. 20 år senere kan han konstatere at japanske renter i hele perioden har ligget rundt 0 prosent.

- Det er ingen av de 100 millioner japanerne i dag som noensinne tror på en renteoppgang. Spørsmålet er så om Japans erfaringer er relevant for resten av verden, for vi snakker om en av verdens store industrinasjoner, sier Andreassen.

Advarsel

Hans store frykt er at Norge havner i Japans situasjon. Det innebærer svak demografi, med lave fødselstall, høy gjeldsgrad, et underskudd på statsbudsjettet som hindrer skattelettelser, samt et rentenivå nær null.

- Ja, frykten er der, men jeg er kanskje den eneste i Norge som tror på dette...