Gå til sidens hovedinnhold

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen rister på hodet av statsbudsjettet: - Spinnville anslag

Anslagene for statsbudsjettet neste år er til dels helt utdaterte, mener Eika Gruppens sjeføkonom. Jan Petter Sissener mener budsjettet er tannløst uten visjoner.

- Dette er spinnville anslag, og det er gamle anslag. Regjeringen kan ikke ha fått med seg virkeligheten, sier Andreassen til Nettavisen Økonomi om statsbudsjettet for 2022.

- Vi får lavere økonomisk vekst, høyere prisvekst og sterkere statsfinanser, spår Eika-Gruppens sjeføkonom.

I nasjonalbudsjettet for 2022 legger den avtroppende Solberg-regjeringen opp til at privat forbruk neste år skal øke med hele 11,1 prosent. I så fall vil det bli den sterkeste veksten noensinne.

- Hvis vi skal få en konsumvekst neste år på 11 prosent, må det begynne å røre på seg allerede i høst, men det gjør det ikke, sier Andreassen.

Les også: Sanner: - Vanlige familier får 16.000 kroner mindre i skatt

Nei

- Det er et rekordsterkt forbruk, men får vi det? Nei, det ser ikke sånn ut. Prognosene hensyntar ikke at folk er veldig usikre, og det slår ut i konsumet. Jeg tror vi får en vekst på rundt halvparten, sier sjeføkonomen.

Han viser også til at prognosene for privat forbruk ofte er for optimistiske. I nasjonalbudsjettet for 2021 ventet regjeringen et forbruksvekst i år på 7,8 prosent. Den ser nå ut til å bli rundt 4 prosent. Privat forbruk står for nær halvparten av norsk økonomi, slik at et bom i anslagene her betyr mye for utviklingen.

- Men selv om veksten blir det halve neste år, er det fortsatt veldig sterk konsumvekst, påpeker Andreassen.

Les også: Så mye dyrere blir alkohol, tobakk, drivstoff og strøm i 2022

2-3 prosent vekst

Fastlandsøkonomien ventes å vokse med 3,8 prosent neste år, mens regjeringen anslår den totale prisstigningen til 2,8 prosent i år. Andreassen mener regjeringens anslag for inflasjonen er den tydeligste bommen.

- Jeg gjetter på en BNP-vekst 2-3 prosent for fastlandsøkonomien. Prisveksten avhenger av hva som skjer i energimarkedet.

- I september var prisstigningen 4,1 prosent. Hvis vi forlenger tendensen ut året, havner vi på 3,3 prosent. Konsensusanslag er på rundt 3,25 prosent, sier Andreassen.

Han mener Solberg-regjeringen på den andre siden er altfor pessimistisk når de legger til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 568 kroner per fatet.

70 milliarder mer

- I dag er oljeprisen rundt 720 kroner. Det betyr 70 milliarder mer i statskassen hvis oljemarkedet holder seg noenlunde, sier Andreassen. Han forutsetter da at 10 kroner ekstra per fat betyr 5 milliarder i økte inntekter til staten.

- Høye energipriser er dårlige nyheter for mange, men desto bedre statsfinanser for Norge, sier sjeføkonomen.

Han mener Statsbudsjettet for 2022 generelt bærer preg av et budsjett som ble laget i august. Det får også konsekvenser for oljepengebruken, som kan bli en god del lavere målt gjennom handlingsregelen.

Den såkalte handlingsregelen tilsier at ulike regjeringer over tid ikke skal bruke mer enn 3 prosent av verdiene i Oljefondet. Solberg-regjeringen legger nå opp til et uttak av fondet i 2022 på 2,6 prosent.

Les også: Pengefesten er over - Erna strammer inn kraftig

Veldig forsiktig

- Det er et veldig forsiktig budsjett, og jeg vil kalle det et stramt budsjett. En ny regjering har så mye oljepenger å bruke, at den når ikke 3-prosentregelen uansett hva den kommer til å bruke, sier Andreassen.

- Den nye regjeringen har ikke lovet økonomiske godbiter, derimot store endringer i arbeidsmarkedet, som innleie av arbeidskraft. De store kostnadene i det rødgrønne prosjektet kommer ved at de vil stramme opp i arbeidsmarkedet,

40 milliardene av de 322,4 milliardene med oljepenger for 2022 er u-hjelp, i praksis gaver. Det er ikke forbruk. I tillegg vil regjeringen bruke 70 milliarder på netto realinvesteringer i statlig sektor, typisk bygninger og infrastruktur, som jernbane, broer osv.

Les også: Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over

Vanvittige investeringer

- Det er vanvittige store investeringer i offentlig sektor. Skreller vi bort disse investeringene og u-hjelpen, er pengebruken ekstremt beskjeden. Og det er før vi regner inn 70 milliarder i ekstra oljeinntekter.

Andreassen sier budsjetter ofte er konservative når det gjelder underskuddet på statsbudsjettet.

- Bare fra revidert budsjett ble lagt frem i mai til i dag, har oljepengebruken falt med 15 milliarder kroner til 406 milliarder. Det legges opp til veldig lite bruk av oljepenger, gjentar Andreassen.

Regjeringen legger opp til et fall på hele 14,4 prosent i oljeinvesteringene.

Les også: Nyhetsstudio: Siste om statsbudsjettet

Laveste jeg har sett

- Det er de laveste oljeinvesteringene jeg har sett noen har gitt. Men her stoler jeg mer på Finansdepartementet, fordi de samler all informasjon fra andre departementer. Et kutt neste år vil bli merkbart for norsk økonomi, advarer sjeføkonomen.

Anslaget i statsbudsjettet er godt under det Norges Bank har kommet med.

Det er imidlertid vanskelig å sammenlikne anslagene i norsk økonomi på grunn av koronapandemien. Pandemien preger også anslagene for neste år.

- Det jeg tror mange forregner seg på, er at også 2022 blir et unormalt år. Mange ser på 2020 som året der verdensøkonomien kollapset, men det var pause i økonomien. I 2021 får vi «russiske prosenter», så vi må tolke nøkkeltall med ro.

Famling

- Målt mot fjoråret får vi en ekstrem vekst i år, men det ser ut som vi går inn i 2022 med en halvveis famling til det normale. Jeg gjetter på at fellesnevneren nå i verden er en famleprosess, der folk er mer forsiktige enn offentlig anslag tilsier, sier Andreassen.

Det kan bety at folk vil spare mer enn det ekspertene ser for seg og ha et lavere forbruk.

- Når jeg snakker med næringlivsfolk om hva som er det normale, vet de ikke hva de skal tro om fremtiden. Da blir de forsiktige.

Krøll

Solberg-regjeringen legger opp til at CO2-avgiften skal opp 28 prosent utover prisstigningen.

- Hvis det er en snubletråd i budsjettet, må det være den som lager krøll for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den nye regjeringen er ikke så mye grønnere enn den nåværende, vi får en rød regjering i fåreklær, symboliserer Andreassen.

Han tror heller ikke på store endringer i skatter og avgifter. De store endringene kommer gjennom reguleringer i arbeidsmarkedet og kanskje ved å stramme opp EØS-avtalen.

- Så vil en ny regjering løse opp storkommunene. Endringene går mer på regulatoriske ting, der vil den nye regjeringen være mer radikal enn nåværende regjering, sier Andreassen.

Inntrykk

Regjeringen gjør ikke egne forutsetninger for kronen, men legger til grunn at de nåværende nivåene også gjelder neste år.

- Men kronen er blitt 2 prosent sterkere siden Norges Banks rentemøte 23. september, målt gjennom den importveide kroneindeksen. Kronen har styrket seg med 25 øre mot euro (se grafen under, red. anm.), det må gjøre inntrykk på noen, sier Andreassen.

Han er skeptisk til de varslede renteøkningene fra sentralbanken. En sterk krone taler isolert sett for å holde rentene nede. Blir kronen for sterk, rammer dette konkurranseevnen til norske eksportbedrifter.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er ikke imponert over Solberg-regjeringens avskjedbudsjett.

Les også: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil

Kjønnsløst og tannløst

- Nei, det er et kjønnsløst og tannløst budsjett. Og så synes jeg at mediene har feil fokus på bruken av oljepenger. Den er høyere i 2022 enn i 2019, det har vært en substansiell vekst.

- Oljepengebruken under Erna Solberg har nesten tredoblet seg fra 125 milliarder kroner i 2013 til 322 milliarder, sier Sissener til Nettavisen Økonomi.

Han savner visjoner for bedring av næringslivets rammevilkår. Sissener registrerer at det skal satses på en ny og grønn og ny grønn fremtid, men etterlyser incentivene,

- Så vil regjeringen øke bistandsbudsjettet med 10 prosent uten klare mål og mening. Det virker spesielt, de burde heller investere i intelligente ting i som gjør noe for det internasjonale klimaet istedenfor å sløse.

Snubletråd

Sissener mener den avtroppende regjeringen også har gått i den åpenbare fellen ved å øke CO2-avgiften kraftig.

- Det blir ikke lett for Støre og Vedum å håndtere det, dette er en snubletråd. Og så er det synd at etter åtte år med Erna, har hun ikke greid å gjøre noe med formuesskatten.

- De har noe kosmetikk ved å øke formuesverdien på dyre hus og hytter, men formuesskatten har aldri vært høyere i prosent av renteinntektene. Dette er en ytterligere gavepakke til utlendingene som belaster norske eiere, sier Sissener.