Russland vil nå fryse utenlandske midler som mottrekk mot de vestlige sanksjonene. Det kan ramme Oljefondet, som etter hvert skal trekke ut verdier for 27 milliarder kroner.

Det vil si, så mye igjen blir det neppe av disse verdiene, gitt stupet på Moskva-børsen og et kraftig fall for rubelen.

– Disse verdiene er nok tapt, mer enn halvparten er tapt uansett, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets til Nettavisen.

Andreassen ser det mer som en symbolsk handling at Oljefondet trekker seg ut av Russland. Det er heller ikke kjøpere til aksjene fondet eier, ettersom oppgjør av verdipapirer er forbudt.

Les også: Økonomisk kollaps i Russland: - Totalt kaos og ekstremt skremmende

Må oppføre seg

– Oljefondet får ikke solgt før Russland en dag lander på beina, og det kan ta lang tid. Det avhenger av om russerne igjen begynner å oppføre seg og blir en en del av verdenssamfunnet, sier Andreassen.

– Er det noe økonomisk scenario som er virkelig ille for Norge?

– Egentlig ikke i alle fall ikke når det gjelder Oljefondet. Verdiene av de russiske aksjene utgjør vel kun 0,2 prosent av verdiene i fondet. Dessuten tjener Norge nå stort på de høye olje- og gassprisene, som åpenbart delvis er drevet opp av denne konflikten.

– Statens andel er på 78 prosent av disse ekstra inntektene og går rett inn i Oljefondet. For fjerde kvartal antar jeg at statens ekstra inntekter som følge av de høye olje- og gassinntektene utgjør 40 milliarder i måneden. Et tap på 27 milliarder tilsvarer tre ukers ekstra inntjening som følge av de høyere energiprisene, sier Andreassen.

Sissener: Tenk om Moxnes og Lysbakken hadde styrt Norge nå

40 prosent fra gass

Det verste som kan skje europeisk økonomi, er at Russland struper gasseksporten. Europa får rundt 40 prosent av sine totale gassleveranser fra Russland. Det er ingen andre nasjoner som på kort sikt kan erstatte disse leveransene.

– Hvis Russland ikke sender gass til Europa, vil det være et veldig kraftig virkemiddel. Men her og nå, virker ikke det aktuelt. Eksport av gass tatt seg opp de seneste dagene, og Russland trenger sårt penger, i den desperasjonen de befinner seg nå, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Verdensøkonomien har etter koronaåpningen slitt med flaskehalser, som å få frem varene raskt nok. Leveranser har til dels stoppet opp, og prisene på en rekke varer presses opp, også her hjemme.

Les også: Hylles: Slik hjelper Stordalen flyktninger fra Ukraina

Stor produsent

– For verdensøkonomien, vil denne krigen øke flaskehalsene?

– Det er mulig. Russland er en viktig gasseksportør og en sentral produsent av industrimetaller. Forstyrrelser i handelen kan presse opp prisene ytterligere. Flaskehalsene blir ikke mindre, og de kan komme på toppen av den nåværende effekten, svarer sjeføkonomen.

Russland har nå innført forbud mot å selge russiske aksjer, men Haugland avdramatiserer konsekvensene på makroplan, altså for økonomien som helhet.

– Ja, de er veldig små, selv om det selvfølgelig kan få konsekvenser for enkeltpersoner.