Det går mot en skikkelig lønnsfest i 2023, der det kan bli tøffe tak mellom partene i arbeidslivet. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Norge er ikke i tvil om hva som blir viktig fremover når han vurderer utsiktene for norsk økonomi.
– Lønnsoppgjøret blir det store spenningsmomentet, sier han til Nettavisen.
Går det som Olsen og Nordea tror, kan lønnstakerne håpe på en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 5 prosent fra 2022 til 2023. Da står vi overfor et ordentlig krevende lønnsoppgjør utover våren. Vi må tilbake til 2008 for å finne en høyere lønnsvekst hvis vi ikke korrigerer for prisveksten (se lenger ned).
– Men det blir litt lettere for partene å komme til enighet, fordi prisveksten ikke ser ut til å bli like høy som det Norges Bank og SSB så for seg i desember. Både elektrisitetsprisene og gassprisene er kommet litt ned når vi ser på fremtidsprisene, sier sjeføkonomen.
Sentralbanksjefen om rentekjøret: – Vi kjenner på et stort ansvar
Næringslivet tjener bra
Nordea tror derfor på en liten reallønnsvekst i år, at arbeidstakerne får litt mer i lønnsvekst enn det prisene vil stige med.
– Jeg tviler på arbeidstakerne ikke godtar en vekst i kjøpekraften i år. Lønnsomheten i næringslivet er god, og i 2022 gikk lønnsandelen ned som andel av verdiskapningen. Kjerneretningen i Norge er at lønnstakerne ha sin del av kaka, sier sjeføkonomen.
– Tror du det blir mange streiker i år?
– Ja, i fjor var det et veldig krevende lønnsoppgjør. Om industrien ikke klarer å fremforhandle et oppgjør som minst holder følge med prisveksten, blir det blir opprør i offentlig sektor om de får det samme. De offentlige ansatte tapte rundt 2 prosent i fjor, samtidig som det er mangel i omsorgssektoren, i barnehagene og mangel på lærere.
Elisabeth skaper innhold på eksplosiv plattform – og pengene strømmer inn: – Jeg lever veldig fint på lønnen
Mange ubesatte stillinger
Det finnes fortsatt over to ubesatte stillinger per arbeidsledig i Norge. Nordea mener derfor de som er på jakt etter arbeid, fremdeles har sjeldent gode muligheter til å skaffe seg en ny jobb.
– Dere er positive til arbeidsmarkedet?
– Det er en buffer i form av mange ubesatte ledige stillinger, selv om et selskap som Elkjøp og byggevareindustrien har meldt om nedbemanninger. Men det er behov for arbeidskraft andre steder i økonomien.
– Vi mener en del av de som nå rammes av nedbemanninger har gode forutsetninger for å få seg ny jobb. Det er en bredt basert etterspørsel etter arbeidskraft, konstaterer sjeføkonomen.
Gjelder en halv million nordmenn: Nå haster det: Dette må du endre på skattekortet – utgjør flere tusen kroner i måneden
Over 4 prosent prisvekst
Baksiden av medaljen av den høye lønnsveksten og et stramt arbeidsmarked er en ventet prisvekst i år på over 4 prosent. Norges Bank spådde i desember 4,8 prosent, Nordea nøyer seg med 4,3 prosent. Lønnsmottakerne kan se frem til en liten bedring i kjøpekraften-
– Vi tror vi kommer ut med en positiv reallønnsvekst, gjentar Olsen.
Men låntakerne får det litt verre. Nordea tror styringsrenten til Norges Bank skal opp med 0,50 prosentpoeng til 3,25 prosent. Det skjer gjennom en renteøkning både i mars og juni.
– Vi lener oss på at det blir to økninger og er ganske trygg på økningen i mars. Så lener vi oss mot en renteøkning til. Det gjenspeiler at det går bedre i norsk økonomi enn det man tror, men vi er ganske spent, medgir Olsen.
Trygge på at det drøyer
– Og går det som dere spår, blir det ingen rentenedgang i år eller neste år?
– Nei, vi er usikre på om renten skal opp til 3 posent eller 3,25 prosent, men vi er mer trygge på at første rentekutt kommer lenger ut i tid. Det har sammenheng med hovedbildet for norsk økonomi. Ja, ledigheten skal litt opp, men får vi rett, ligger den i år og neste år på rundt 2 prosent. Det er lavere enn hva den var før pandemien, sier Olsen.
Høyere lønnsvekst presser opp prisveksten. Strømprisene ser derimot ut til å kunne falle litt, men Nordea venter en underliggende inflasjon rundt 4 prosent ved utgangen av året. Det er godt over Norges Banks prismål på 2 prosent.
En arbeidsledighet på 2 prosent er litt lavere enn det som er normalt og kan gi fortsatt press i økonomen. Men Olsen venter at arbeidsledigheten antakelig går litt saktere opp og mindre enn det Norges Bank har sett for seg.
Verdensberømt økonom med kraftig aksje-advarsel til nordmenn
Mye går godt
– Får vi en ledighet på 2 prosent, er det ikke stort behov for å sette ned renten med mindre norsk økonomi går på ny smell. En del sektorer går godt, det er investeringsboom i oljenæringen og flere initiativ rundt fornybarsektoren.
– Store deler av økonomien vil toge av gårde, men det vil i stor grad henge på forbruket og husholdningene. Ja, det er «sprik i laget», men vi ser overhodet ikke for oss en dyp og alvorlig nedgang. Det blir imidlertid et trått år, med en vekst nær null, spår Olsen om norsk økonomi.
Nordea Norge kom med sine forrige anslag i september i fjor. Olsen sier bildet ikke er mye endret på disse månedene.
Eksperter: 2023 blir enda dyrere
Mye bedre enn fryktet
– Men hovedbildet er at det har gått bedre enn ventet med norsk økonomi og i hvert fall mye bedre enn fryktet. Vi tror veksten dempes fremover, men at det ikke blir så ille som mange tenker, sier sjeføkonomen.
Så når han oppsummerer norsk økonomi de seneste månedene, har det gått «ganske bra».
– Det som overrasker, er det privat forbruket, som er bedre enn forventet ut fra prisveksten og renteøkningene. Forbruket er høyere enn ventet selv om kjøpekraften er ganske kraftig ned for veldig mange.
Olsen sier vi glemmer litt hvor vi kom fra gjennom pandemien. Den varte faktisk til en stund ut på nyåret 2022 og gjorde at husholdningene sparte mye penger i forhold til årene før pandemien.
Sparte nesten 300 milliarder
– Vi snakker om nesten 300 milliarder kroner. Det tilsvarer 15 prosent av disponibel inntekt hvis vi regner med utbetalt utbytte, litt over 200 milliarder hvis vi holder utbytte utenfor. Sparingen har vært mye høyere enn normalt, fastslår Nordeas sjeføkonom.
Nå faller sparingen og blir høyst sannsynlig lavere enn normalt. Men at nordmenn nå har penger på bok, demper svingningene i forbruket.
Nordea skriver likevel i rapporten at varehandelen gikk «på speed» gjennom koronapandemien, men er nå under avvenning og sitter på store lagre.