Gå til sidens hovedinnhold

Sjeføkonom spår lønnsfest og kjøpefest

Nordmenn kan glede seg til en mye høyere lønnsvekst enn prisvekst de neste to årene, og i 2022 ligger det an til en skikkelig kjøpefest.

Handelsbanken Capital Markets er ute med sin seneste konjunkturrapport, den forrige rapporten kom i april. På spørsmål om hva som er hovedbudskapet denne gang, svarer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov:

- Rapporten reflekterer at norsk økonomi er et veldig bra sted å være. Under koronapandemien fikk vi mindre dramatiske tilbakeslag enn fryktet, i ettertid har opphentingen vært sterk. Vekstprognosen vår reflekterer det, aktivitetsnivået nå er allerede høyere enn det var før pandemien.

Handelsbanken spår at veksten i fastlandsøkonomien blir hele 3,9 prosent både i år og neste år, før den faller til mer beskjedne 1,1 prosent i 2023. Og, det ligger an til en skikkelig kjøpefest i 2022. Hov og kollegaene spår en vekst i det private forbruket neste år på hele 9,8 prosent, kraftig opp fra forventede 4 prosent i år.

Les også: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen rister på hodet av statsbudsjettet: - Spinnville anslag

Over det dobbelte

Som om ikke det er nok: Lønnsveksten ventes å stige til 3,5 prosent i 2023. Det er godt over det dobbelte av den anslåtte prisstigningen (se lenger ned), slik at det ligger an til en solid bedring i kjøpekraften for husholdningene.

Hov sier det er et realistisk scenario, etter at reallønnsveksten i 2021 ser ut til å havne rundt null. Reallønn er lønnsveksten korrigert for prisstigningen.

- Skyldes høyere lønnsvekst press i arbeidsmarkedet og mangel på arbeidskraft?

- Det er to ting vi observerer. Arbeidsledigheten er ikke helt nede igjen på nivåene før pandemien. På den annen side er bedriftenes tilgang på arbeidskraft blitt en knappere faktor.

Les også: SAS-sjefen: - Vi kjemper for å overleve

Mer ubalanse

- Ut fra de to observasjonene er det litt mer ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Bedriftenes antall utlyste stillinger er på høyt nivå i forhold til da ledigheten var lavere, svarer Hov.

- Så da har vi en større mismatch i arbeidsmarkedet?

- Det er mistanke om mismatch. Trolig er en normal ledighet litt høyere enn den var før pandemien. Koblingen mellom ledig arbeidskraft og tilgjengelige stillinger fungerer ikke så godt som tidligere.

- Hva vil du si er en likevektsledighet, at ledigheten ikke skaper et press på lønninger og priser?

- Vi er nok ikke så langt unna normalen. Før pandemien lå dette nivået rundt 2,25 prosent, nå er en likevektsledighet kanskje på 2,5-2,75 prosent.

Forventer mer

Handelsbanken venter at arbeidsledigheten (NAV-tall) vil ligge på 2,3 prosent ved utgangen av 2022, lave 2,2 prosent ett år senere.

Hov registrerer at lønnsforventningene har økt ganske raskt, riktig nok fra lave nivåer, men de er tilbake til rundt nivået i 2019. Høyere lønnsvekst kan bety økt prisstigning, det er den negative siden av et stramt arbeidsmarked. Og strømprisene ligger på rekordhøye nivåer.

- Hvor stor er inflasjonsfrykten, også med tanke på de rekordhøye strømprisene?

- Den totale inflasjonen er for øyeblikket svært høy, som i hovedsak skyldes høye strømpriser. Vi gjør ikke egne prognoser for elektrisitetsprisene, men heller til prisene i terminmarkedet. Da skal strømprisene ned neste år, som også tilsier at totalinflasjonen blir mye lavere enn nå, svarer Hov.

Dobling

Strømprisene bidrar mye til den høye prisstigningen vi har, hele 3 prosentpoeng av totalt 4 prosent. Men det kommer etter en dobling av strømprisene det seneste året slik de måles i konsumprisindeksen. Hov har ikke tro på et tilsvarende bidrag neste år.

Men kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter, er for tiden svært lav. Her inngår ikke strømprisene, men retningen peker oppover, ifølge Hov.

- Hva er ellers nytt siden den forrige rapporten i april?

- Den kom omtrent samtidig med det forrige bunnpunktet i økonomien. Siden den gang har det vært en jevn oppgang måned til måned. Økonomien skjøt mer fart fra mai etter gjenåpningen av Oslo.

- Vekstbildet siden april er ikke veldig endret, men om noe, er det blitt litt mer fart i økonomien. Opphentingen er bedre enn det vi antok da, og vekstbildet ser ganske bra ut fremover. Vi venter en moderat høykonjunktur de neste to årene tilsvarende den vi hadde i 2019, svarer en optimistisk sjeføkonom.

Les også: Overlege: – Det haster med tredje dose til eldre

Ikke alarmerende

- Men frykter dere en oppblomstring av koronapandemien, hvor stor trussel er det for veksten fremover?

- Det er en usikker faktor, både globalt og her hjemme. Men med den høye vaksinasjonsdekningen, er nedsiderisikoen redusert. Sammenliknet med perioden vi har vært igjennom, er ikke signalene fra helsemyndighetene alarmerende.

- Det er en høy terskel for nye, harde innstramminger. Vi kan få tilbakeslag i løpet av det nærmeste året, men erfaringene tilsier at aktivitetene tar seg veldig raskt opp igjen når tiltakene igjen lettes, sier sjeføkonomen.

Hov tror derfor at nedsiden er begrenset. Han er mer opptatt av at temaet internasjonalt har beveget seg fra pandemiusikkerhet til usikkerhet om høy vedvarende kapasitetsutfordringer, flaskehalser og høy inflasjon. Men her hjemme venter Handelsbanken en prisstigning under 2 prosent i 2022 og 2023.

Fire økninger på gang

En renteøkning i desember er imidlettid gitt, og så spår Handelsbanken tre økninger neste år: Mars, september og desember. Det betyr i så fall en styringsrente ved utgangen av 2022 på 1,25 prosent.

- Norges Bank er nå i en litt ivrig fase, men begynner å se an utviklingen etter mars. Vi tror på kun én renteøkning i 2023, og da er vi på normalnivået før vi hadde pandemien.

Hov mener en styringsrente på 1,5 prosent er i nærheten av det normale nivået over tid. I så fall snakker vi om en typisk boliglånsrente rundt 3 prosent.

Det profesjonelle rentemarkedet priser inn en noe raskere renteoppgang neste år enn det Hov og kollegaene hans ser for seg. Markedet er bortimot hundre prosent sikker på at det kommer en ny renteøkning i mars. Men så er renteproffene delt på midten om det blir tre eller fire renteøkninger neste år.

Godt forankret

- Vi venter en styringsrente ved utgangen av 2022 på 1,25 prosent, markedet heller litt mer mot 1,5 prosent. Uansett er planene til Norges Bank om å normalisere rentenivået ganske godt forankret i rentemarkedet, sier sjeføkonomen.

Når det gjelder boligmarkedet, har Handelsbanken de seneste månedene truffet bra med prognosene. Boligfesten i Norge er definitivt over, og spådommen nå er at veksten blir litt lavere enn lønnsveksten. Hov sier det ligger an til en prisvekst i nærheten av kjerneinflasjonen, det vil si snaue 2 prosent.

- Utviklingen de syv-åtte seneste månedene har vært at veksttakten har gått ned. Veksten vi har hatt har vært en respons på rentekuttene, men nå skal renten opp, sier Hov.

Les også: Kjendispar selger luksusleiligheten: Prisen har eksplodert

Gradvis

Sjeføkonomen tror at veksttakten vil falle jevnt og trutt fremover. Han venter likevel ikke et fall i boligprisene som følge av de høyere rentene.

- Norges Bank sjokk-kuttet styringsrenten 1,5 prosent til 0 prosent. Men renten skal opp mye mer gradvis, og lønnsveksten skal ytterligere opp. Renten er den viktigste faktoren opp mot lønnsveksten.

- Vi tror boligprisene stiger i underkant av lønnsveksten, det skjedde sist Norges Bank satte opp rentene, forklarer Hov.

Kronen svinger som vanlig mye og noteres tirsdag ettermiddag til 9,87 mot euro (se grafen under).

Handelsbankens spådom er at den vil ligge rundt 9,75-9,80 fremover og styrke seg til nivå 9,60 mot utgangen av 2023.

- Det blir en ganske moderat styrking, og kronen har styrket seg mye allerede, sier Hov.

Stemning

- Hva blir styrende for kronen fremover, er det først og fremst oljeprisen?

- De høye oljeprisene og forventningene til en normalisering av rentenivået har i hvert fall gitt kronen medvind i 2021. Fremover kan vi nok se litt mer volatilitet i markedene, og vi forventer en mer forsiktig styrking i tiden fremover.

- Kan en for sterk krone påvirke renteøkningen til Norges Bank?

- I prinsippet, ja. Men en moderat kronestyrking slik vi venter, vil ikke stå i veien for videre rentehevinger fra Norges Bank, svarer Hov.