*Nettavisen* Økonomi.

Sjeføkonom spår permanent dyr utenlandsferie etter koronakrisen

Parasoller og turister på stranden ved Falasserna på Kreta i Hellas.

ALDRI DET SAMME: For noen år siden kostet en euro bare litt over sju kroner. Nå ligger den på 10,6 kroner. Det gjør sydenferiemål som Spania og Hellas betydlig dyrere i fremtiden. Her fra stranden ved Falasserna på Kreta i Hellas. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

Den norske kronen kommer antakelig aldri tilbake på nivåene den var på, det er dårlig nytt for nordmenn som skal feriere i utlandet, spesielt euroland.

26.08.20 06:52

Den norske kronen har styrket seg klart siden skrekknivåene i mars (se grafen under), men er fortsatt på historisk lave nivåer. Proffene i valutamarkedet må ut med nesten 9 kroner for 1 dollar, bortimot 10,60 kroner for 1 euro, du og jeg en god del mer når vi veksler om i automater.

Klikk på bildet for å forstørre. DET VERSTE ER OVER: Men nordmenn må fortsatt ut med langt over 10 kroner for 1 euro, og 10 kroner kan bli den nye normalen i årene fremover.

DET VERSTE ER OVER: Men nordmenn må fortsatt ut med langt over 10 kroner for 1 euro, og 10 kroner kan bli den nye normalen i årene fremover. Foto: (Infront)

- Vi spår at kronen vil styrke seg til 10,50 mot euro innen utgangen av året, men så er det begrenset hvor stor styrkingen blir fremover. Vår prognose er 10,20 innen utgangen av 2022, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen Økonomi.

På det sterkeste var kronen langt nede på 7-tallet mot én euro, og midten av 8-tallet ble regnet som normale euronivåer. En svak krone er bra for norske eksportbedrifter, men gir dyrere importvarer og dyrere utenlandsferier.

Les også: Tror kronen vil slå kraftig tilbake

Permanent svakere

- Blir de nye svake nivåene normalen fremover?
- Ja, vi tror kronen vil holde seg permanent svakere enn for noen år siden, antakelig også når kronen er i likevekt. Oljealderen er forbi, og det er stor internasjonal uro, selv om den har bedret seg noe. Men 10 kroner for en euro er nok ikke svakt lenger, vi tror det langsiktige nivået vil være rundt 10 kroner, spår sjeføkonomen.

Klikk på bildet for å forstørre. 10 KRONER BLIR NORMALT: Nordmenn må regne med å betale minst 10 kroner for 1 euro i årene fremover, spår sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

10 KRONER BLIR NORMALT: Nordmenn må regne med å betale minst 10 kroner for 1 euro i årene fremover, spår sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Ole Eikeland (Nettavisen)

Prognosen kommer i forbindelse med den seneste konjunkturrapporten til meglerhuset (se tabellen under). Handelsbanken gir ut fire slike rapporter i året, den forrige rapporten kom i april. Da hadde vi visse erfaringer med koronakrisen, men i april så alt som mørkest ut.

- Det som er skjedd siden vår forrige rapport, er at de store, skumle nedsidescenariene vi fryktet, er blitt mindre. Den avgrunnen vi var redd for i mars og april, er borte. Vi har etter hvert sett at det har vært en veldig vellykket strategi å slå ned smitten relativt raskt, sier Due-Andresen.

Les også: IMF advarer mot gjeld og høye eiendomspriser i Norge

Vil dempe

- Vi kan konstatere at økonomien ikke falt så mye som vi kunne frykte, men vi må nok leve med distanseringstiltak ganske lenge. Det vil kunne dempe gjeninnhentingen.

- Er du mer eller mindre optimistisk til gjeninnhentingen av økonomien enn du var i vår?
- Vi er vesentlig mindre pessimistiske, svarer Due-Andresen, og viser igjen til at risikoen for et virkelig alvorlig tilbakeslag er blitt mindre.

BNP (verdiskapningen) for Fastlands-Norge falt med hele 6,3 prosent i 2. kvartal, men det var godt i tråd med både hva Handelsbanken og markedet ventet. Månedlige BNP-tall hadde allerede vist til en vesentlig bedring i mai etter store fall i mars og april.

- Det viste seg at veksten fortsatte i juni, men det var likevel ikke nok til å forhindre negativ BNP-utvikling for kvartalet som helhet. Ved utgangen av 2. kvartal lå Fastlands-BNP fortsatt 6 prosent under nivået fra februar.

Veldig spente

- Vi er nå veldig spente på den videre gjeninnhentingen. Konsumenttilliten ser ut til å ha mistet litt fart, og nedgangen i arbeidsledigheten ser ut til å ha bremset noe opp, sier Due-Andresen.

Hvordan smittesituasjonen utvikler seg de kommende månedene, vil trolig bli avgjørende for hvor raskt økonomien kan hente seg inn igjen. Alt i alt ser Handelsbanken for seg at den videre gjeninnhentingen i økonomisk aktivitet blir mer gradvis.

Men nye, større oppblomstringer med påfølgende innstramminger kan komme, og det er usikkert når en effektiv vaksine er i markedet.

Seigt

- Det er ekstremt vanskelig å spå den videre utviklingen. Den avhenger av helsescenariene, som vi har liten oversikt over. Myndighetene har etter hvert fått en relativt god kontroll og lært ganske mye, men det blir nok en seig og gradvis gjeninnhenting.

I Europa slakker farten litt, og det er en lang vei tilbake før vi er oppe på nivåene før koronakrisen. Alt i alt kan det ta et par års tid før vi er på nivåene før koronakrisen.

- Er en vaksine avgjørende for hva som vil skje med hensyn til nedstenging og smitteverntiltak?
- Ja, en vaksine er helt avgjørende for den langsiktige utviklingen. Hvis den ikke kommer, må vi leve med usikkerhet i veldig mange år. Kommer det mot formodning ikke en vaksine, vil det definitivt være et tungt tilbakeslag, svarer Due-Andresen.

Handelsbanken utarbeider ikke egne vaksineprognoser, men viser til offisielle uttalelser. Det er sagt at en vaksine kan komme i løpet av neste år og da primært mot sårbare grupper, 20 prosent av befolkningen.

Les også: Ekspertene spådde dommedag for norsk økonomi. Så feil kunne de ta, men bekymringene er der fortsatt

Senker skuldrene

- Det utgjør en relativt liten andel sammenliknet med det noen håper på, men tidligere enn det var grunn til å frykte. Mange jobber med å få plass på en effektiv vaksine, og bare viten om at en vaksine er rett rundt hjørnet, vil trolig være nok til at mange senker skuldrene.

- Men, aksjemarkedene ser ut til å leve i sin egen verden, vi er jo snart tilbake på nivåene fra begynnelsen av året?
- Aksjemarkedet er ikke det samme som makroøkonomien. Investorene er langsiktige og legger til grunn et lavere avkastningskrav fremover. Redusert konkursfrykt, lavere renter og lavere risikopremie trekker opp verdsettelsen av aksjer. Derfor går aksjemarkedene bra til tross for dårlig makroøkonomi, forklarer sjeføkonomen.

Aksjeinvestorene ser igjennom denne krisen og vurderer den som relativt kortvarig i et langsiktig perspektiv.

Ingen økning i sikte

Norges Bank gjør sitt for å dempe de negative virkningene av koronakrisen. Sentralbanken satte i vår styringsrenten ned til historisk lave 0 prosent og indikerte at der ville renten ligge en god stund fremover.

Øystein Olsen & Co var litt mer aggressiv i juni, men det var få nye signaler på mellommøtet i forrige uke. Det neste ordinære rentemøtet i Norges Bank er 24. september.

- Vi var litt overrasket over at Norges Bank allerede i juni jekket opp renteprognosen og spådde første renteøkning i desember 2022. Vår prognoseperiode strekker seg ut 2022, og vi holder foreløpig på 0-rente gjennom hele horisonten, sier Due-Andresen.

Hun sier at hvis realøkonomien – produksjonen, sysselsettingen – utvikler seg omtrent som ventet og presstendensene i boligmarkedet holder seg, kan det fremskynde den første rentehevingen.

Les også: Mats (26) lever på 3.000 kroner i måneden: – Planen er å pensjonere meg tidlig i 30-årene (+)

Svakere ute

- Risikoen for økte renter som følge av et sterkt boligmarked må veies mot nye smitteoppblomstringer. Det kan dempe gjeninnhentingen. Norges Bank var veldig nøytral i sin vurdering i august, og det kom ingen nye vurderinger av renteutsiktene. Men internasjonale renter har utviklet seg litt svakere de seneste ukene, sier Handelsbanken sjeføkonom.

Det skyldes at sentralbankene rundt omkring har vært veldig aggressive og innbitte på at rentene skal holdes lave veldig lenge. De internasjonale renteforventingene er derfor lavere enn de var før sommeren.

Og det norske boligmarkedet har vært overraskende sterkt, spesielt på forsommeren, men også julitallene var langt bedre enn normalt. Signaler fra meglere tyder imidlertid på at markedet har dabbet av litt nå på ettersommeren.

Solid effekt

- Rentekuttene i vår ga en solid effekt men jeg er veldig opptatt av at det ikke bare er rentene alene som har bidratt til det sterke markedet. Norske husholdninger er mye mindre pessimistiske enn de var i mars og april, og det ble bygd opp en etterspørsel, fordi alle var hjemme. Det har ikke skjedd før i juli, sier sjeføkonomen.

Handelsbanken trodde ikke boligmarkedet ville utvikle seg like dårlig som mange andre prognosemakere. Due-Andresen medgir likevel at utviklingen overrasket også dem.

- Jokeren fremover blir hvor mye optimismen holder seg oppe. Det blir spennende å se om vi kommer i en situasjon med tidvise og stedvise nedstenginger med tiltak her og der, og hvordan det vil påvirke boligmarkedet.

Lite å juble for

Men det blir dårlig med bedring av kjøpekraften i år for husholdningene. Avtalen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet i forrige uke endte med et lønnsoppgjør på 1,7 prosent, og det kan bli normen for de andre forbundene. Handelsbanken venter en total prisstigning i år og neste år på 1,6 prosent

- Hva med arbeidsmarkedet, hvor dystert ser det ut?
- Arbeidsmarkedet i både Norge og internasjonalt blir viktig fremover. Sysselsettingen har ikke bedret seg like mye som den faktisk produksjonen og aktivitetsnivået. Jeg er redd for at en høy arbeidsledighet bremser gjeninnhentingen i økonomien, svarer Due-Andresen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.