Gå til sidens hovedinnhold

Sjeføkonomens personlige utslipp ligger langt over gjennomsnittet - nå vil han kutte

Kyrre M. Knudsens selvransakelse har gitt resultater. – Jeg spiser nok mer rødt kjøtt enn de fleste.

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) – Utslippene mine er langt over snittet i Norge. Mest fordi jeg reiser mye. I fjor tok jeg 14 flyturer, innenlands og utenlands. Til sammen endte jeg på rundt 14 tonn CO2-utslipp fra flyreiser alene, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.

Til sammenlikning er utslippene til gjennomsnittsnormannen 8,3 tonn CO2 i året, nesten dobbelt så høyt som den gjennomsnittlige verdensborger.

I Sparebank 1 SR-Banks nye praktbygg i oljebyen, Finansparken, byr Kyrre Knudsen på kaffe og et stykke av en gjenglemt bursdagskake. Etter en periode med selvransakelse, har Knudsen satt seg et mål om å kutte egne utslipp sammen med Norge. Det betyr at 41-åringen skal kutte 5 prosent av utslippene sine i 2020.

– Det er interessant og viktig å være klar over egne utslipp, og finne ut hva som driver utslippene og hvordan jeg kan kutte dem. En flytur mellom Oslo og Stavanger genererer for eksempel godt over 100 kilo CO2 per person. En togtur på samme strekningen slipper ut vanvittig mye mindre. Det samme gjelder en biltur, for så vidt, sier Knudsen.

Les mer

Stort klimaopprør på gang: Her er årsakene til det

Fly og biff monner

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og står for 32 prosent av utslippene. Knudsens mål er å kutte ut fire av de 14 flyturene fra fjoråret, ta flere møter over telefon og videochat, og reise med lavere utslipp generelt.

Sjeføkonomen har også blitt fleksitarianer, og spiser mer plantebasert mat enn tidligere. Et av de sentrale forslagene for å kutte utslipp i rapporten «Klimakur 2030», var at nordmenn måtte spise mindre rødt kjøtt. En overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk kan gi relativt billige utslippskutt på 2,89 millioner tonn CO2 de neste ti årene, ifølge Miljødirektoratets rapport.

– Dersom jeg dropper å spise 20 kilo rødt kjøtt, reduserer jeg klimagassutslippet mitt med et halvt tonn CO2. Jeg spiser nok mer rødt kjøtt enn de fleste. Før gikk det omtrent én biff i uken, sier Knudsen.

– Savner du biffen nå, da?

– Nei, egentlig ikke. Det er rart hvor fort man kan endre det. Jeg kjenner ikke et stort savn. Tvert imot. Fordelen med å fokusere på plantebasert kost, er at det føles som om jeg har mer å velge i, paradoksalt nok. Man gir slipp på noe, så åpner det seg andre muligheter, sier Knudsen.

Les også: Engelsk stjerneprofessor om norsk sluttdato: – Lykke til som rollemodell for Saudi-Arabia og Russland

Les også: Nå fungerer elbilpolitikken: Salget av bensin og diesel stuper i Norge

I sum vil en omlegging av matvaner, 20 prosent færre flyreiser og flere små tiltak gi et utslippskutt på 5 prosent, ifølge sjeføkonomens beregninger. Han vil også kaste mindre mat og klær. Knudsen blir inspirert av datteren på 17 år, som er opptatt av bærekraft og som kjøper og selger brukte klær på brukt-appen Tise.

– Det er noe grunnleggende godt med å bruke ting til de er utslitt, ikke kaste mat og planlegge smart. Jeg har tenkt mye på det i det siste. Det er noe helt «ånnas» med konsumsamfunnet vi har vært inne i. Vi har mistet noe, og beina er ikke like godt plantet i bakken som de en gang var, sier Knudsen, og forteller om en nøktern og bevisst bestefar, som aldri ville kastet noe som ikke var ødelagt og umulig å reparere.

Les mer: Northconnect koster 17 milliarder, gir dyrere strøm og lavere CO2-utslipp - eierne vil gjerne slippe å eie den

Finansmarkedene endres

Allerede i 2020 har flere klimanyheter fra finansverden fått oppmerksomhet. I januar erklærte for eksempel Blackrock, verdens største investeringsselskap, at klimahensyn vil være kjernen i gigantens investeringsstrategi - og at de vil unngå selskaper som utgjør en bærekraftrisiko.

Mandag opplyste Amazon-sjefen Jeff Bezos, en av verdens rikeste menn, at han oppretter fondet «Bezos Earth Fund». Bezos donerer 10 milliarder dollar - omtrent 93 milliarder kroner - som skal hjelpe forskere, aktivister og ideelle organisasjoner som jobber for å bekjempe klimaendringene.

– Bærekraft er jo noe økonomer lenge har kalt «allmennhetens tragedie». Effektene har vært så langt vekke i tid og rom, at vi ikke har klart å ta det innover oss. Sentralbanksjefen Mark Carney i Storbritannia kalte klimaendringene «tragedien i horisonten», og vi ser nå at bankene og pengene trekkes i én retning, sier sjeføkonom Knudsen.

Han peker på initiativene til store finansinstitusjoner som helt avgjørende i kampen mot klimaendringene.

– Vi trenger ledere som går foran i kampen. Hva de blir påvirket av, har ikke noe å si. Trump vil trekke USA ut av Parisavtalen, men når det er nok av krefter i USA som vil gå i en annen retning, så har ikke det så mye å si. Apple, Google og Facebook er store og mektige, og vil fortsette å jobbe for klimamålene uansett, sier Knudsen.

Les mer: Miljøforkjempere stopper Tesla-fabrikk: - Verden ler av oss

Les også: Staten bruker PR-millioner på Gunhild Stordalen-dietten: – Ren indoktrinering

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar