Fremskrittspartiet gikk på helgens landsmøte enstemmig inn for Carl I. Hagens forslag om å ettergi bompengeselskapenes gjeld på 100 milliarder kroner for å spare bilistene for bompenger.

Denne gjeldsettergivelsen skulle komme ved å ta fra Oljefondet. Hagen viste blant annet at fondet i første kvartal tjente 738 milliarder kroner og leverte sitt sterkeste kvartal noensinne.

Ikke bryet verdt...

Men Hagens forslag og landsstyrevedtaket til Frp sables ned av blant annet sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Han mener Hagens utspill og vedtaket til Frp egentlig ikke er bryet verdt å kommentere, fordi dette blir ikke gjennomført.


Andreassen viser blant annet til Hagens tidligere utspill om å bruke av Oljefondet til å kjøpe varer i utlandet. Disse kjøpene vil ifølge den tidligere Frp-lederen ikke skape press i økonomien, og nå mener han det er rom for å bruke oljepenger til å finansiere bomprosjektene.

- Men da tapper vi penger fra fondet. Carl I Hagen er den som har minst forståelse for Oljefondet, han mener skredder- og veverøkonomene i Finansdepartement gjemmer penger for folket. Også denne gangen kan vi glemme utspillet fra Hagen, er den krasse kommentaren fra Andreassen.

Urealistisk

Partileder Siv Jensen (Frp) fastslo at forslaget til Hagen var god, gammel Frp-politikk, som hun i prinsippet støtter. Hun advarte samtidig partiet om urealistiske forventninger.

– Det er grenser for hva vi får til. Vi må jobbe med de forslagene vi mener er realistiske å få til, sa Jensen på landsmøtet.

- Hva tror du finansminister Siv Jensen tenker om dette utspillet?
- Hun bare rister på hodet og husker kanskje i et svakt øyeblikk hva hun for lenge siden sa om Oljefondet. Carl I. Hagen har alltid sagt toskete ting om Oljefondet, han har aldri vært med på det, svarer sjeføkonomen.


Presset budsjett

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO peker på at 100 milliarder er veldig mye penger og som begrenser handlingsrommet kraftig i et ellers presset statsbudsjett.

- Det andre momentet er at noen har bygget disse veiene under forutsetning om bompengefinansiering. Det er bompenger som er lagt til grunn for disse veiprosjektene, og det er ikke sikkert at prosjektene hadde nådd opp i prioritering uten bompenger. Da får du en spesiell incentivstruktur, og det er dumt, sier Dørum.

Han mener utspillet og landsmøtevedtaket handler mer om snøen som falt i fjor, men at det er reelle penger det er snakk om. Pengene ble i sin tid brukt til å finansiere veier og finansiert av staten gjennom låneopptak.


Kommer ikke tilbake

- Sletter man gjelden, er dette penger som ikke kommer tilbake, og staten må hente inn pengene på en annen måte. Dette har reell betydning, påpeker Dørum. Han er likevel usikker på hvordan dette løses rent teknisk i statsbudsjettet om det er penger bevilget «under streken» og dermed utenfor handlingsregelen.

Denne regelen forutsetter at oljepengebruken over tid ikke skal utgjøre mer enn 3 prosent av avkastningen til Oljefondet, regnet etter inflasjon. 100 milliarder kroner tilsvarer med dagens verdier i overkant av 1 prosent av fondet.

- Realitetene med et slikt forslag er jeg ikke i tvil om. Det vil være gjeld som staten ikke får tilbake, bompenger som bilistene ikke betaler, og renter og avdrag som bomselskapene ikke betaler. Det betyr mindre inndragning av kjøpekraft, som selvfølgelig får konsekvenser, sier Dørum.

Støre med kritikk

En tilsvarende debatt om hva som er innenfor og utenfor handlingsregelen, oppstod i fjor høst. Da ville Solberg-regjeringen holde byggingen av et nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og erstatning av fregatten KNM helge Ingstad til 4 milliarder utenfor handlingsregelen. Det fikk kritikk av Ap-leder Jonas Gahr Støre.


- Hva vil være det mest ødeleggende for norsk økonomi med forslaget fra Hagen?
- Det er kanskje at med den type forslag skaper du en voldsom i uryddighet i budsjettprosesser. Store prosjekter hviler på forutsetninger som du endrer med et pennestrøk. Tenk på prosjektene som ikke nådde opp fordi de ikke hadde bompengefinansiering, men som samfunnsøkonomisk kanskje hadde vært mer lønnsomme enn de prosjektene som lot seg finansiere, svarer NHOs sjeføkonom.

Dørum tror det er «lite sannsynlig» at et sånt forslag får gjennomslag.
- Eller sagt på en annen måte, det ville overraske meg om det gikk inn, sier han.


Har et poeng, men...

Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika Gruppen mener Carl I. Hagen har et faglig poeng når det gjelder bompenger ute i distriktene. Her er det ikke kø på grunn av det tynne befolkningsgrunnlaget og manglende trafikken.

- Bompenger er fornuftig når det fungerer som skatt på kø, men ikke som finansieringskilde. Når jeg reiser rundt i Norge i distriktene på veier og broer opp mot 5 milliarder kroner, er det ikke noe poeng med å ha bompenger der. For Hålogalandsbrua utenfor Narvik kan de ettergi pengene sier Andreassen.

- Men hvis du ikke har bompenger rundt de store byene, kjører alle inn om morgenen. Da får du kork, og det gjør at også Frp-velgere får det mye verre i sitt dagligliv. De kommer ikke frem. Dette lærer du på et grunnkurs i økonomi, fortsetter han.


Veiprising

Men sjeføkonomen mener Norge bør vurdere et system med veiprising, og en chip og sensorer som registrerer når på døgnet man kjører. Oslo har innført en rushtidsavgift, men avgiften er ikke så mye høyere enn ellers på døgnet.

- Man kunne ha et system der man belastes knallhardt i rushtiden, men ingenting om natta. Dette har Singapore, gjort, og der er det aldri kø. De har satt så prisen så høyt at det er kun de rike og travle som har råd til å kjøre i rushtiden, sier Andreassen, og oppsummerer:

- Null bompenger der det lite folk, men der det er kø, må det være bompenger. På bygda trenger vi ikke bompenger, der har faktisk Carl I. Hagen et veldig godt poeng.