*Nettavisen* Økonomi.

Sjefstrateg om sesongsvingninger i aksjemarkedet: - Det er fullstendig sykt

20191217: Sjefstrateg i Sparebank 1 Markets, Peter Hermanrud.

NÅDELØS STATISTIKK: Sjefstrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets fremlegger nådeløs statistikk for månedsavkastningen på Oslo Børs. Foto: Werner Juvik (Nettavisen)

Det er en helt syk forskjell i avkastning om du eier aksjer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.

02.01.20 10:48

«Sell in May and Go away», heter et gammelt råd i aksjemarkedet. Uttrykket er basert på historikk om at aksjeavkastningen i perioden mai til oktober er veldig dårlig. Men er det virkelig slik?

Ja, ifølge sjefstrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets. Over 30 års historikk fra Oslo Børs viser enorme forskjeller i hva du får av aksjeavkastning i visse perioder av året.

Les også: Sjefstrateg advarer - analytikerne tror på mirakler

Hovedindeksen på Oslo Børs har siden 1983 gitt en gjennomsnittlig avkastning fra desember til mai på hele 14,2 prosent (se «CAGR» på grafen under).

Det er om lag 5 prosentpoeng mer enn det du historisk har fått i årlig avkastning fra aksjemarkedet, selv om Hovedindeksen på Oslo Børs ga pene 16,5 prosent i 2019. Men det var høsten i fjor som trakk opp den gode årsavkastningen.

Klikk på bildet for å forstørre. VANVITTIG FORSKJELL: Eier du aksjer fra desember til mai, har du siden 1983 i gjennomsnitt fått 14,2 prosent avkastning, - 1,6 prosent fra juni til november.

VANVITTIG FORSKJELL: Eier du aksjer fra desember til mai, har du siden 1983 i gjennomsnitt fått 14,2 prosent avkastning, - 1,6 prosent fra juni til november. Foto: (SpareBank 1 Markets)

Hadde du derimot plassert sparepengene dine i aksjer fra juni til november, ville det som grafen viser ha gitt et årlig tap på 1,6 prosent. Du hadde kommet bedre ut med å ha pengene under madrassen.

- Fullstendig sykt

- Det er fullstendig sykt. Du må dele inn disse store forskjellene i tre forhold, sier Hermanrud til Nettavisen Økonomi, nå han skal forklare årsakene.

- Det ene som slår meg, er at alle børskrakk og de store nedturene i aksjemarkedet er kommet på høsten. Det drar ned avkastningen. Det andre forholdet er den såkalte januareffekten, denne effekten var veldig sterk tidligere. Så langt tilbake vi vet, har særlig de mindre aksjene gått veldig sterkt i januar, sier sjefstrategen.

Hermanrud tror det viktigste når det gjelder børskrakkene opp gjennom årene er at investorene kaster kortene om høsten.

Les også: Spår rekyl for våpen, porno, sprit og tobakk

Håper i det lengste

- Du håper i det lengste at det skal rette seg opp, at det skal bli et greit år allikevel. Men når du innser at tredje kvartal heller ikke blir bra, kaster du kortene. Du gir litt opp om høsten.

Den tredje forklaringen er rett og slett psykologien i markedet som følge av mørkere tider, og da snakker vi om sol opp og sol ned.

- Du blir mindre optimistisk når det mørkner ute. Alle målinger viser at folk tror dårligere om fremtiden når det blir mørkere ute. Det er bare et faktum, fastslår Hermanrud.

- Hvilken måned er historisk den verste i aksjemarkedet?
- Det er september. Høstmånedene er dårlige, understreker igjen sjefstrategen. Grafen under viser gjennomsnittlig månedsavkastning fra 1983 og frem til i dag (desember 2019 ikke helt ajour).

Klikk på bildet for å forstørre. TAR DU SJANSEN? Tar du sjansen på å kjøpe aksjer frem til mai og så selge deg ut? Historikken taler for seg.

TAR DU SJANSEN? Tar du sjansen på å kjøpe aksjer frem til mai, selge deg ut, og så komme tilbake mot slutten av året? Historikken taler for seg.

Utbyttemåneden

- Har du andre forklaringer på Sell in May and Go away?
- Det er lenge siden dette begrepet oppstod. I Norge er det den siste lille tingen at alle utbytter utbetales i mai. Da er aksjekursene veldig sterke.

- De som har aksjer, får store beløp i utbytter som de reinvesterer i flere aksjer. Dette drar kursene opp. I juni er det alltid veldig mange aksjeutvidelser. Da trekkes likviditet ut av markedet, og kursene faller tilbake.

Les også: Verdens rikeste med ellevill økning

- Benytter du deg bevisst av disse store sesongsvingningene?
- Jeg tenker på det, selv om det ikke betyr at jeg tenker «kjøp nå, og selg da». Men alt annet like, er jeg mer tilbøyelig til å være mer positiv i desember.

I desember 2019 steg Hovedindeksen på Oslo Børs med 4,5 prosent, siden begynnelsen av oktober og ut året var oppgangen på 8,7 prosent. Historien gjentok seg, selv om børsoppgangen startet noe tidligere i fjor.

Hermanrud sier de enorme forskjellene i sesongavkastning også gjelder globalt, men effekten er sterkere på Oslo Børs og i en del mindre aksjemarkeder.

Oppmerksomhet

- Er det noen grunn til å tro at fenomenet endrer seg fremover?
- Det viktigste er at folk blir klar over dette, at alle sier aksjekursene begynner å gå i desember, så stiger kursene «som nøkken» i november.

- Hvis alle tror at aksjemarkedet begynner å falle i juni, skal alle selge i mai. Så da blir mai en dårlig måned istedenfor. Det viktigste er at folk posisjonerer seg for dette, gjentar Hermanrud.

- Men vil du anbefale småsparere å kjøpe aksjer i januar og selge i mai?
- Småsparere skal først og fremst ikke bruke så mye tid på å treffe svingningene i markedet. Jeg tror det viktigste er å finne ut hvilke aksjeandeler du skal ha over tid og så sitte med denne andelen.

Les også: Jan Petter Sissener om Donald Trump - han er en suksess

Risikosport

Det er farlig å prøve å treffe svingningene i aksjemarkedet, såkalt timing. Selv proffene sliter med å ha en treffprosent noe særlig over 50 når de skal veksle mellom renter og aksjer, selge seg helt ut av de ulike markedene for så å gå helt inn igjen.

- Det er en grunn til at jeg nesten aldri har undervekt på aksjer, kommenterer Hermanrud, altså ha en lavere andel med aksjer enn normalt.

- Normalt skal du ha veldig mye av pengene i aksjer hvis du har en lang tidshorisont. Innimellom mår det er veldig stor risiko kan du kutte andelen.

Les også: Hun spår et fantastisk år for alle som får lønn

Greit nok

- Har du noen råd til småsparerne foran aksjeåret 2020?
- Børsåret blir greit nok. På en måte er ikke utsiktene så veldig gode, fordi det er relativt dårlige utsikter for selskapenes inntjening. Aksjene er nokså høyt verdsatt, så det er ikke så veldig mye å gå på.

- Det er bare det at alternativene er mye verre. Du får ikke noe ekstra avkastning i obligasjoner eller noe avkastning ved å ha pengene i banken. Og risikoen for et stort aksjefall er blitt mye lavere, fordi verdensøkonomien har funnet fotfeste igjen, svarer Hermanrud.

Selv hadde sjefstrategen et dårlig år i fjor for egen portefølje. Hermanrud sier han ikke eller knapt har handlet noe aksjer i år.

- Jeg sitter med ting jeg eide før jeg begynte i denne jobben her, og mye av det har ikke vært noe særlig. Det blir ikke veldig bra, sier han om årets forventede avkastning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag