Statistisk sentralbyrå kom fredag med advarsler både om en kraftig prisvekst i år og raskere renteøkninger enn fryktet. Det er rekordhøye strømpriser og drivstoffpriser, og matvareprisene skal opp i likhet med prisene på andre varer. Mange husholdninger kan bli tvunget til å spare for å klare den økonomiske hverdagen fremover.

Les også: Sjeføkonom varsler skrekk-serie med renteøkninger

For å begynne med renten, Norges Bank har varslet at de vil heve renten minst tre ganger til i år og hele syv ganger innen utgangen av 2023. Slår disse prognosene til, vil en typisk boliglånsrente ved utgangen av 2023 ligge på 4 prosent, mot drøyt 2 prosent i dag. SSB tror på en like kraftig økning-

– Har du 4 millioner kroner i lån, en rente på 2,5 prosent og du får forhandlet ned renten din med 0,4 prosentpoeng, kan du spare 12.480 kroner i årlige renteutgifter etter skatt. Men renteutgiftene vil reduseres i takt med nedbetaling av avdragene, så renteutgiftene blir mindre og mindre med årene, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til Nettavisen.

Les også: Storebrand advarer: Her er skrekkrapporten som bør bekymre Norges Bank

Ukesmenyer

Mat og drikke utgjør en stor utgiftspost for barnefamilier. Olsen sier at ved å sette opp ukesmenyer, handle én gang i uken og unngå småhandlinger, har de aller fleste muligheten til å kutte i matbudsjettet.

– Er dere en barnefamilie med to voksne og to barn i alderen 6-9 år, vil matbudsjettet ifølge SIFOs referansebudsjett ligge på 11.140 kroner i måneden. Men dette referansebudsjettet tar utgangspunkt i et «akseptabelt forbruksnivå».

– Det vil si et nivå de fleste nordmenn kan ha uten å skille seg for mye ut, så flere husholdninger ligger høyere enn dette, påpeker Olsen.

Er det månedlige matbudsjettet i husholdningen på 13.000 kroner, vil en familie kunne spare 1860 kroner, rundt 22.000 kroner i året.

Les også: Norges Bank har varslet syv renteøkninger: – Jeg er livredd

Varierer mye

Nettavisen har skrevet om hvor mye bensinprisene kan variere avhengig av hvilken ukedag man fyller tanken. Her er det tusenlapper å spare for bevisste bilister.

– Bensinprisene kan i dag variere med 3-4 kroner literen. Dersom bilen din bruker 0,6 liter per mil du fyller for 23 kroner literen hver gang du tanker, vil du betale 15.577 kroner i året. Men fyller du for 28 kroner literen, må du betale 18.963 kroner. Det er 3000 kroner mer i året, sier Olsen.

Så har vi klær og sko. Forbrukerøkonomen mener det ikke er urealistisk å kunne spare hele 10.000 kroner i året her. SIFO referansebudsjett tar utgangspunkt i et alminnelig forbruk på 3210 kroner i måneden på klær sko for vår gjennomsnittsfamilie.

Totalt utgjør det 38.520 kroner i året. Olsen anbefaler å kjøpe brukt, det er mange bra tilbud på Finn.no.

Sparte tusenlappen

– Eksempelvis kjøpte jeg brukte barneskøyter til barna i år. De var lite brukt og perfekte til barna. Istedenfor å punge ut 1500 kroner for tre par skøyter til de små barna, ga jeg 450 kroner for tre brukte skøytepar fra Finn.no.

Forsikring er helt nødvendig og kan være en jungel å orientere seg i. Olsen mener mange er overforsikret og kanskje har samme forsikring forskjellige steder. Hun fraråder å slette uføre-, livs-, og barneforsikringene. Her må du heller undersøke om du er godt nok dekket.

– Men hva med reiseforsikring, helseforsikring eller innboforsikring? Mange tegner egen helseforsikring i tillegg til den du har via arbeidsgiver. Sjekk vilkårene, og slett den private dersom dette er samme som hos arbeidsgiver, er anbefalingen.

Mange har også tegnet privat reiseforsikring. De som har reiseforsikring via arbeidsgiver, kan dekke denne via bankkortene.

Les også: Kjempesmell for alle med lån: Mange aner ikke hva det vil bety

Store forskjeller

Du kan sammenlikne priser på forsikring ved å benytte deg av Finansportalen.no.

– Når det gjelder forsikringer, vil det være store, individuelle prisforskjeller. Helsesituasjonen og verdiene du har, vil i flere tilfeller påvirke prisen. Det vil av den grunn være vanskelig å sette opp et konkret regnestykke på hvor mye den enkelte kan spare på denne posten, sier Olsen.

Å trene på et treningssenter koster flere tusen kroner i året. Du kan velge rimeligere alternativer, som å trene gratis utendørs. De større treningssentrene i Norge tar typisk 400-700 kroner i måneden for et medlemskap.

– Tar man utgangspunkt i at medlemskapet koster deg 500 kroner i måneden, kan du potensielt spare 6000 kroner i året ved å slette medlemskapet. Ønsker du ikke å slette medlemskapet, er det flere treningssentre som tilbyr frysing av abonnementet.

– Det vil si at du over flere måneder ikke betaler noe for medlemskapet. Dette kan eksempelvis være fornuftig i sommerhalvåret hvor man enklere kan trene utendørs, sier Olsen.

Reiser

Nordmenn er et reisende folk og legger igjen store summer på ferien i utlandet. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå brukte vi om lag 90 milliarder kroner i året på feriereiser i utlandet i 2018 og 2019.

– For en familie på fire koster det fort 40.000 kroner og gjerne mer dersom du og familien skal én uke til Syden i fellesferien. Med høy inflasjon og stigende boliglånsrente kan det være fornuftig å sette på bremsen i tiden fremover.

– Du bør i det minste være sikker på at du faktisk har råd til utenlandsreiser før du bestiller. Totalprisen du ender opp med å betale, kan fort bli dyrere enn det du hadde forutsett.

Ved å droppe den klassiske sydenferien med familien og heller leie hytte i Norge, mener Olsen dette grepet kan spare familien for 10.000 kroner.

– Da er det gitt at du i utgangspunktet hadde et feriebudsjett på 30.000-40.000 kroner for sydenferien, og at du får leid en hytte til 20.000 kroner uken.

Hårete utgifter

For personlig pleie mener Olsen en familie på fire kan spare mange tusen i året. Det kan skje ved å kutte ned på antall ganger du drar til frisøren i året og ved å sammenlikne priser.

Mange frisørsalonger anbefaler også å klippe håret seks ganger i året, altså annenhver måned. Totalt kan en familie ifølge forbrukerøkonomen spare rundt 10.000 kroner i året ved å velge rimeligere alternativer og å kutte ned på antallet klipp.

– Det vil være store individuelle forskjeller her. I dette regnestykket er det kun tatt utgangspunkt i klipp og ikke striping, farging, eller hårkurer. Dette er noe som kan koste deg betydelig mye mer enn kun ved klipp. Sparepotensialet kan derfor være betydelig større, avhengig av hva utgangspunktet er, sier Olsen.

Abonnementer må også gås igjennom hvis det røyner på med utgifter. Ifølge Norsk mediebarometer abonnerer 74 prosent av befolkningen i Norge på én eller flere betalte strømmetjenester.

Kostbar cocktail

– Enkelte abonnementer trenger ikke nødvendigvis koste en formue, men mange har flere abonnementer. Cocktailen av dette fort kan bli kostbar over tid, advarer Olsen.

En god måte å forberede seg på økte utgifter, er å sette opp et budsjett. Har du allerede et budsjett, bør du oppdatere budsjettet med nåværende priser.

– Et budsjett kan være svært enkelt. Finn ut hva pengene dine brukes på, og trekk dette fra inntekten din. Er du usikker på hva du har i utgifter, kan du enkelt finne ut dette i nettbanken.

– Har du behov for tips til hva du bør ha med i budsjettet, anbefaler jeg deg å gå inn i www.sifo.no og bruke deres referansebudsjett, anbefaler Olsen.

Les også: Varsler massiv industridød: - 400.000 jobber i fare

Bufferkonto

Og om du ikke allerede har opprettet en bufferkonto, mener forbrukerøkonomen du bør gjøre det nå.

– Da er du bedre rustet for å kunne håndtere regningene som kommer. Dersom økonomien per dags dato oppleves luftig og god kan det være svært fornuftig å sette av et eventuelt overskudd til en rentebuffer.