Gå til sidens hovedinnhold

Sjekk eiendomsskatten i din hyttekommune

I over 20 av landets 30 største hyttekommuner må eierne av fritidsboliger betale eiendomsskatt.

Huseierne har undersøkt skatten på hytter og fritidsboliger i landets 30 største hyttekommuner. Rundt 310.000 norske hytter er i en av de 245 kommunene som har eiendomsskatt på hytter. Om lag 128.000 norske hytter og fritidsboliger ligger i en av de 111 kommunene som ikke har det.

Undersøkelsen viser at de tre største hyttekommunene i landet, Ringsaker, Trysil og Hol, alle har eiendomsskatt på hytter. Dette er innlands- og fjellkommuner. Men også hyttekommunene ved sjøen har eiendomsskatt, med Fredrikstad og Hvaler. Hytteeiere i 9 av de 30 største hyttekommunene slipper unna skatt.

Aller høyest ifølge undersøkelsen ligger populære Hvaler (se tabellen under). Her må en typisk hytteeier belage seg på 6100 kroner i årlig hytteskatt, ut fra en skattesats på 0,35 prosent. Hytteeiere på Røros må punge ut med 5745 kroner, i Fredrikstad 5190 kroner.

Noen hyttekommuner har bunnfradrag (se kolonne 3), som da demper skattebelastningen. Det skal sies at den typiske hytteskatten i tabellen er beregnet ut fra SSBs standardstørrelse på boliger på 120 kvadratmeter, som er høyt for hytter.

Les også: Prisen på fritidsboliger har gått i taket

SSB-lister

- Vi går rett og slett gjennom SSB lister over fritidsboliger og henter ut tall for de 30 største hyttekommunene. Ikke alle har eiendomsskatt, blant annet gjelder det flere av de store sjøkommunene som Færder og Larvik, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Nettavisen Økonomi.

- Vi har flere ganger spilt inn til SSB at vi gjerne skulle hatt tall for hytter på eksempelvis 70 kvadratmeter, men ikke fått det til, fortsetter han.

- Er det noe som slår dere med undersøkelsen?

- At det er veldig mange hyttekommuner som har eiendomsskatt, men det er ikke noe nytt. Kommunene er også ganske ærlige og åpne når de blir spurt, at skatten er for å skaffe dem inntekter. De bruker de mulighetene som de har, svarer Pihl.

Les også: Her øker eiendomsskatten mest - sjekk din kommune

Viktig skatt

Hvaler kommune topper altså Huseiernes liste. Konstituert rådmann Geir Kvisten har ikke fått sjekket tallene fra Huseierne, men sier at eiendomsskatt både fra fastboende og hytteeiere er en viktig inntekt for Hvaler kommune.

Slik rådmannen vurderer det, ville det vært vanskelig å finansiere kommunens drift uten denne skatten.

- En kommune som Hvaler har nesten like mange hytter som innbyggere, ca 4300 hytter mot 4700 innbyggere. Antallet innbyggere mangedobles i sommerhalvåret, i høysesongen anslår vi at det er ca. 30.000 mennesker på Hvaler.

- Dette setter et ekstra press på noen av de kommunale tjenestene. Legevakten er dimensjonert for å håndtere et stort antall mennesker, og hjemmetjenesten må oppbemanne på sommeren for å håndtere mange nye brukere som krever hjemmetjenester på hytta, sier Kvisten.

Ekstrakostnader

Videre er det en del kommunal infrastruktur, som kommunale veier, gatelys ol, som kommunen får ekstrakostnader på som følge av det store antallet hytter.

- Eiendomsskatten fra hytteeierne, eller de deltidsboende som vi har begynt å kalle dem, går med til finansiere disse kommunale tjenestene som de dermed får glede av, sier Kvisten.

Hvaler har også en forholdsvis stor avdeling for areal- og byggesaker. Det skyldes et stort antall plansaker, reguleringer, byggesøknader og ulovlighetsoppfølging, mye som følge av at vi har mange hytter i kommunen.

- En del av dette kan ikke dekkes av selvkost og må dermed finansieres over den ordinære driften i kommunen, sier Kvisten, som opplever at kommunen har en god dialog med de deltidsboende.

Les også: Ny rapport knuser mytene om boligbeskatning

Kommunalt bestemt

Carsten Pihl sier at eiendomsskatten er en kommunal skatt som vedtas av de enkelte kommunestyrene. De bestemmer både om man skal ha skatt og størrelsen på skatten. Som man ser av tabellen varierer skattesatsen fra ca. 0,2 prosent til maksimal lovbestemte 0,4 prosent.

- Hvordan takseres hyttene for å finne skattegrunnlaget?
- Hyttene skal takseres gjennom lokale takseringer selv om kommunene ellers bruker formuesverdien for boliger. Men for hytter er det ikke noe standardsystem, det er blitt konkludert med at dette blir for vanskelig.

- Taksering av hytter og fritidsboliger skaper derfor alltid en viss støy. Eksempelvis var det i Kragerø for noen år tilbake veldig mye støy, der hytteeiere klagde på for høye verdier. Det samme skjedde i Arendal og Kristiansand, svarer Pihl.

Ikke kontroll

Pihl sier at nettopp fordi skatten skjer ut fra lokale vurderinger, blir det mye støy.

- Det er ikke alle takstmenn som har kontroll på verdiene. Men utfordringen med standardisering er at omsetningsvolumene i noen kommuner er veldig små.

Det er full klagerett hvis du som hytteeier synes at eiendomsskatten er for høy basert på en høy takst. Du har en årlig klagefrist på seks uker, og klagen skal gis en reell behandling.

Huseierne er prinsipielt mot både boligskatt og hytteskatt.

- Ja, vi mener det er en dårlig måte å skattlegge på, fordi en slik skatt ikke tar hensyn til skatteevne. Skatten er en bruttoskatt som ikke er knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen din.

Dårlig egnet

- Vi mener at skatten er dårlig egnet til å utjevne forskjeller. Den rammer vanlige folk og familier, særlig de med lav inntekt. Når det gjelder hytteeiere, får de heller ikke noe særlig igjen for denne skatten, kanskje med unntak av noe infrastruktur, sier Pihl.

Han peker også på at hytteeiere ikke har stemmerett der de har hytter og kan ikke påvirke politiske beslutninger om angår dem selv.

Huseierne vil ellers ikke konkludere for mye ut fra årets undersøkelse. Pihl sier de gjør en observasjonsundersøkelse, og at interesseorganisasjonen ikke har endret grunnholdning til eiendomsskatt.

- Men årets undersøkelse bekrefter det vi ha sett over tid, at skatt på hytter og fritidsboliger brukes av ganske store kommuner som en ekstrainntekt, sier han.