*Nettavisen* Økonomi.

Sjokkerende ulikhetstall skaper debatt: – Reiser flere spørsmål enn det besvarer

Rolf Aaberge og Marius Doksheim

NY FORSKNING: SSB-forsker Rolf Aaberge (t.v.) har publisert forskning som hevder ulikheten er langt større i Norge. Men tallene får tøff kritikk. Foto: Studio Vest/Civita

Ny forskning om ulikhet i Norge viser at ulikheten er langt større enn antatt. Men utregningen møter tøffe spørsmål.

Det er ikke hverdagskost at tall fra SSB skaper mye debatt. Men den nye SSB-analysen «Ulikheten - betydelig større enn statistikken viser», fra forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad har vekket reaksjoner.

Rapporten har allerede ført til kraftig politisk debatt:

– Ulikheten i Norge i dag er tilbake på samme nivå som slutten av 1800-tallet, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til Dagbladet.

Les mer: Lønnsfest i NRK: 99 ansatte får millionlønn

Overskudd = inntekt?

I lang tid har SSB regnet ulikheten i Norge gjennom å se på personlige skattemeldinger for alle i landet. I hovedsak har inntrykket vært at Norge har lav inntektsulikhet, men høy ulikhet i formue.

Men det forskerne nå har gjort er å ta med overskudd i bedrifter, og sette det opp som om det er inntekt til eierne av bedriftene.

Dermed viser rapporten at den rikeste én prosenten i Norge mottar 19 prosent av all inntekt, mot det som var trodd å være 9 prosent. I tillegg viser rapporten at de aller rikeste betaler en lavere skattesats enn det som var antatt.

Men det er flere som mener utregningene er høyst uklare. Marius Doksheim har en mastergrad i politisk økonomi, og er fagsjef i den liberale tankesmien Civita. Han mener det er mange spørsmål som forskerne bør besvare.

Les også: Støres formue skrumper

– Jeg synes dette fortjener langt mer diskusjon enn det forskerne gjør i artikkelen. Et overskudd er ikke direkte tilgjengelig for eierne. For mye av det går enten tilbake inn i bedriften i form av nye investeringer, eller investeres i andre bedrifter, forklarer Doksheim til Nettavisen.

En sentral del av rapporten handler om utbytteskatten, som ble innført i 2006. Hensikten var at den skulle motvirke at eiere tok ut mye utbytte til privat forbruk, fremfor å investere det i bedrifter. Flere evalueringer har vist at den har fungert etter sin hensikt.

Men i rapporten sier forskerne at denne endringen i adferd er av «skattemotiverte tilpasninger», altså at eierne forsøker å unngå skatt.

– SSB-forskerne fremstiller det som om endringene i utbytteadferd nærmest er suspekte, et resultat av «skattemotiverte tilpasninger». Men endringene er altså som ønsket: En større andel av bedriftenes overskudd forblir i bedriftene, mens en mindre andel går til eierne personlig, skriver Doksheim i et ferskt Civita-notat om forskningsrapporten.

Han utdyper overfor Nettavisen at det vil ha liten verdi å se disse tallene isolert, fordi ingen andre land bruker denne utregningen. Dermed vet vi ikke om Norge kommer høyt eller lavt på en slik skala.

Les mer: Millioner i bonus til Norwegian-topper skaper raseri

– Høyst uklart

Doksheim får støtte av samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita, som mener rapporten reiser flere spørsmål enn den besvarer.

Han mener det er grunnleggende feil å likestille tilbakeholdte overskudd i bedrifter med inntekter den enkelte får utbetalt.

– For det første må det betales utbytteskatt dersom tilbakeholdte overskudd skal kunne brukes privat. I forskernes foretrukne beregning er ikke potensiell utbytteskatt trukket fra når tilbakeholdt overskudd regnes inn som privat inntekt, skriver Juel i en kronikk hos DN.

LEs mer: Her er 29 tips som gir deg bedre økonomi: Du sparer minst 60.000 i året

Samfunnsøkonomen mener også det er problematisk å sidestille overskudd med inntekt når de fleste bedrifter trenger reserverer og egenkapital for å omstille seg og kunne ta i bruk ny teknologi.

Forskerne bak den omstridte rapporten mener kritikken bommer.

– Hvorfor har det en verdi å ta med overskuddet fra bedrifter, når det tross alt ikke tilsvarer penger direkte til eierne?

– Dette er penger eierne har valgt å beholde i selskapene. Det er ikke noen andre som har bestemt det. Som vi har påvist i artikkelen beholder eierne en stor del av overskuddene i år med selskapsskatt og en liten andel i år uten selskapsskatt. Atferden er med andre ord skattemotivert, svarer Rolf Aaberge i en e-post til Nettavisen.

– Hva er motivasjonen bak denne regnemetoden?

– Motivasjonen for artikkelen vår er diskutert i innledningen (og i det avsluttende avsnittet). Jeg siterer: «Inntekt er penger som en person eller bedrift mottar i bytte mot å selge en vare, utføre en tjeneste eller som avkastning på investert kapital. I tillegg bidrar staten med overføringer. Men ikke alle inntekter som en person rår over, regnes med som personlig inntekt i den offisielle inntektsstatistikken, skriver Aaberge.

Han presiserer at målet er å supplere dagens bilde med mer informasjon om ulikhet i Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.