- Jeg ble sjokkert. Det hadde jeg ikke forventet.
Det sier Else Birgitte Seker (49). Hun er ufør og representerer én av fire uføre som klarer å jobbe litt. De som jobber, kan tjene drøye 42.000 kroner (0,4 G) før uføretrygden de mottar fra staten blir avkortet, altså redusert.
Fribeløpet er pengene uføre kan tjene uten at det blir kuttet i trygden - slik at det er mulig å påta seg små verv og litt deltidsjobb uten at dette reduserer trygden.
Solberg-regjeringen ville kutte i fribeløpet, som Nettavisen også omtalte nylig, og denne uken ble det klart at Støre-regjeringen lar forslaget til Solberg-regjeringen stå.
- Å frata uføre den lille muligheten man har til føle seg samfunnsnyttig, må vi rett og slett skrive på kontoen for forskjellsbehandling. Det er nok et bevis på at psykisk helse og ivaretakelse av egenverd er nedprioritert i Norge, sier hun.
I statsbudsjettet som Solberg-regjeringen leverte før de ble avløst av Støre-regjeringen, står det at de fra 1. januar 2022 foreslår å kutte fribeløpet til uføretrygdede til fordel for «halvert reduksjon opptil 1,2 G».
Nye regler for jobb ved siden av uføretrygd
I dag vil uføretrygden typisk bli redusert med 66 kroner for hver hundrelapp man tjener over fribeløpet, som i dag er 42.560 kroner (0,4 G).
Med det nye forslaget vil uføretrygden bli redusert med halvparten, det vil si 33 kroner per 100 kroner, men allerede fra første krone – og opp til 1,2 G (127.700 kroner).
Med andre ord: For hver hundrelapp du tjener utover trygden, vil 33 kroner bli trukket fra det du får utbetalt i uføretrygd.
Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet
Forslaget vil redusere statens utgifter til uføretrygd og uførepensjon med 254 millioner kroner. I praksis betyr utgiftskuttet at uføretrygdede ikke lenger kan tjene penger uten av trygden blir redusert.
Les mer her: Trygdede reagerer etter lønnskutt: – Hårreisende
- Angrep på ytringsfriheten
Seker lurer på hvorfor yrkesaktive som har verv i for eksempel kommunestyrer får bevare godtgjørelsen, uten å få kutt i lønna si, mens uføre som allerede har lite, får mindre.
Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk, ifølge Nav.
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson støtter Sekers syn på saken:
- Det er et angrep på uføres ytringsfrihet og demokratideltakelse, sier han til Nettavisen.
Rødt-politikeren påpeker at det ikke skilles mellom jobb og verv, og nettopp verv er gjerne det noen uføre klarer å ha. Det kan være å sitte i styret i borettslaget, være meddommer, spaltist i avisa, eller sitte i bydelsutvalg eller i et kommunestyre.
- Vinninga går opp i spinninga
Seker sitter som vara i kommunestyret i Verdal for Rødt og som meddommer i tingretten. Om det nye statsbudsjettet vedtas, mener hun at hun må si fra seg vervene sine:
- Vinninga går opp i spinninga. Det jeg får i godtgjørelse for å være meddommer, går allerede bort til bensin og mat når jeg skal utføre jobben, påpeker hun.
Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet mener ikke at de nye reglene vil være et angrep på ytringsfriheten.
- Det nye systemet gjelder alle uføre, og ikke folkevalgte eller spaltister spesielt. Alle har ytringsfrihet også uten å ha betalte verv. Så jeg deler ikke helt Kristjánssons kritikk her, sier han til Nettavisen.
Forslaget i statsbudsjettet 2022
Omlegging av reglene for reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt.
Regjeringen varslet i Meld. St. 32 (2020–2021) at den ville vurdere en omlegging av dagens reduksjonsregler i uføreordningen. Regjeringen legger vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Fra 1. januar 2022 foreslås det derfor at dagens fribeløp på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G. Det foreslås at endringene også skal gjelde for de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene og i rammelovene for privat tjenestepensjon. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra Statens pensjonskasse på 254 mill. kroner i 2022. For å støtte opp under arbeidsinsentivene for uføretrygdede, foreslår regjeringen også å styrke retten til hjelpemidler til bruk i arbeid.
(Fra forslag til statsbudsjett 2022, side 22):
Les også: Uventet finte fra Erna Solberg: Kan gi skattesjokk for bedriftseiere
- Alt for meg
Engasjementene Seker har er små, og hun er ikke i nærheten av å tjene 42.000 kroner årlig. Men arbeidet og lønnen utgjør en stor forskjell for henne.
- Det er alt for meg. Det er ingenting galt med hodet mitt, tvert imot. Jeg har vært i en god posisjon i arbeidslivet i mange år. Jeg jobbet som kompetanseutvikler, og har et godt hode. Nå kan jeg rett og slett ikke bruke det, takket være noe politikere som jeg har stolt på, har bestemt, sier hun.
Les også: Så mye dyrere blir biler i 2022 - ladbare hybrider får et avgiftssjokk
I likhet med Kristjánsson, mener hun dette går på ytringsfriheten løs.
- Det er et svik mot ytringsfriheten. Vi får beholde mindre av godtgjørelsen for å gjøre samme oppgave som yrkesaktive. Det er diskriminerende og feil, ingen må tro at vi har tenkt å gi oss, sier Seker.
- Skal ikke straffe folk
Seker blir oppgitt over at hun skal trekkes for det lille hun får i godtgjørelse, når hun allerede får utbetalt 34 prosent mindre enn det hun hadde i lønn som yrkesaktiv.
- Det oppleves som urettferdig, leit, trist og ekstremt uforventet, påpeker hun.
Nettavisen har spurt Wickholm om hvorfor de mener uføre skal straffes for å tjene noen titusener ved siden av trygda, og hva som er problemet med at de tjener inntil cirka 42.000 kroner i tillegg til trygda.
- Det handler ikke om å straffe folk. Målet er at flere skal oppleve at de har mer igjen for å jobbe, sier Wickholm.
Likevel er det slik at alle som tjener penger ved siden av trygden, uansett om de tjener under eller over drøye 42.000 kroner, vil få avkorting i trygden.
Oppleves som at uføre ikke er vanlige folk
«Nå er det vanlige folks tur», var Arbeiderpartiets slagord for årets valgkamp. Seker er tydelig på hva hun føler om det, nå som uføre får kutt i fribeløpet.
- Det er tydelig at uføre ikke er vanlige folk. Dette skriver vi på kontoen for amerikanisering og polarisering, hvor vi skaper et samfunn hvor det blir en inndeling av verdifulle og ikke verdifulle mennesker, sier hun.
Seker sier mange er skuffet over avgjørelsen. Hun påpeker at den nye regjeringen hadde mulighet til å vise at det virkelig var vanlige folk sin tur, ved å gi uttrykk for at det er viktig å beholde fribeløpet.
- Denne muligheten benytter de seg ikke av, og så legger hver enkelt av oss det vi vil i tolkningen av dette, sier hun.
Les også: Så mye dyrere blir alkohol, tobakk, drivstoff og elbil i 2022
Seker har ikke tenkt å gi seg. Et samfunn hvor det er slik urettferdighet, kan vi ikke ha, mener hun.
- Det høres dramatisk ut, men det er det. Det er ganske trist at vi som klarer et møte i måneden eller et oppdrag i kvartalet, ikke skal få lov til det fordi det ikke blir igjen noe økonomisk, sier hun.
- Den ene muligheten vi hadde til å bevare egen verdighet, hvor vi kan regulere innsatsen selv, den blir borte.
- Hårreisende
Kristjánsson mener kutt i fribeløpet er stikk i strid med målet alle politiske partier har: Alle skal jobbe så mye som de kan.
- Den restarbeidsevnen noen uføre har, den vil bli ubenyttet. Det er dårlig, påpeker han.
- Det er hårreisende at de skal bli straffet for å tjene noen titusener ved siden av trygda, sier politikeren.
Han sier han er skuffet over at Ap og Sp har latt Solberg-regjeringens forslag om kutt i fribeløpet stå.
- Jeg ble skuffet og egentlig litt sjokkert. Fordi jeg trodde at hele meningen med å få ny regjering i Norge var at vi skulle reversere Solbergs kuttforslag.
- Dette er et sånt kutt som rammer med kirurgisk presisjon folk som sliter og er uføre, påpeker Kristjánsson.
Han er glad vi har fått en regjering for «vanlige» folk, men han påpeker at det også finnes en del som har det uvanlig dårlig i Norge.
- De menneskene her er i den gruppa. At de nok en gang ikke blir sett, er utrolig skuffende, sier han.
Les også: Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over
- Skal ha mer igjen for å jobbe
Wickholm i Arbeids- og sosialdepartementet svarer på hvorfor de har latt Solberg-regjeringens forslag om kutt i fribeløpet for uføretrygdede stå.
- Dette forslaget kom fra Sysselsettingsutvalget og innebærer en ny måte å kombinere inntekt og uføretrygd, sier han.
I stedet for at man kan tjene opp til 42.560 kroner (0,4 G) før uføretrygden blir avkortet, vil alle - uansett hvor mye man tjener ved siden av - få avkortet trygden, men med halv reduksjonssats, opp til 127.700 kroner (1,2 G).
- Målet er at flere skal oppleve at de har mer igjen for å jobbe. Dersom endringen ikke bidrar til det, vil vi måtte vurdere det igjen, sier Wickholm.
På spørsmål om hva han tenker om at Seker reagerer på at hun skal få trekk i trygden når hun får godtgjørelser fra verv, mens folk i full jobb ikke får trekk i lønna si for det samme.
- Jeg kan forstå at det kommer reaksjoner når systemer endres. Målet er at flere skal oppleve at de har mer igjen for å jobbe, svarer han.
Mener det ikke er polarisering
Wickholm påpeker at Hurdalsplattformen sier at det skal være lettere å kombinere jobb og uføretrygd.
- Sysselsettingsutvalget har påpekt at uføre med 100 prosent uføregrad i mange tilfeller har lite å tjene økonomisk på å jobbe, og at fribeløpet på 0,4 G kan fungere som en barriere mot å arbeide ut over fribeløpet, sier han.
- De som tjener mer enn 0,8 G kommer bedre ut med denne løsningen. Og summen av inntekt og uføretrygd er likevel mer enn bare uføretrygden, sier Wickholm.
Han sier imidlertid at de ikke kjenner seg igjen i Sekers opplevelse av at den nye regelen går i retning av amerikanisering og polarisering. Hun føler det kan skape et samfunn hvor det blir en inndeling av verdifulle og ikke verdifulle mennesker.
- Å stemple dette som polarisering kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er viktig å understeke at Arbeiderpartiet er garantisten for en sterkere velferdsstat som stiller opp for alle, uavhengig av hvor de bor eller hvor god råd de har, sier Wickholm, og påpeker:
- Det har vi vist gjennom en styrking av kommunene, reversering av kutt på AAP, og reduksjon av makspris i barnehage. Ordningen vi diskuterer her er en ordning som blir justert i tråd med anbefalingene fra et Sysselsettingsutvalg.