Går det som DNB Markets spår, kan boligprisene stige med 4,1 prosent i år og hele 6 prosent neste år. Det er godt over den generelle prisstigningen i samfunnet, og det er ganske andre toner enn det meglerhuset så for seg på vårparten.
- I mai trodde vi veksten ville dabbe av fremover, men utviklingen er blitt ganske annerledes. Samlet sett tror vi på en vekst i år på litt over 4 prosent, og at den blir enda sterkere neste å. Prisveksten vi får mot slutten av året, vil vi dra med oss inn i 2021, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.
Til sammen kan boligprisene øke med hele 10 prosent i løpet av 2020 og 2021. Det kan virke paradoksalt at boligprisene skal stige så mye når Norge og resten av verden befinner seg i den største økonomiske nedturen etter andre verdenskrig.
Les også: Største nedgangen noensinne
Sterk likviditet
- Det er ganske mange husholdninger som har en sterk likviditet, og den er økt kraftig. Tjenestekonsumet har falt mye kraftigere enn varekonsumet har økt. Sparingen har dermed tatt seg kraftig opp, uten at det er villet fra husholdningene.
Nordmenns forbruk av tjenester har falt langt mer enn økningen i vareforbruket. Oddmund Berg i DNB Markets opplyste på et webinar torsdag at netto besparelser for husholdningene utgjorde 40-50 milliarder kroner i år.
- Til tross for at noen er veldig rammet av koronakrisen og at krisen rammer veldig skjevt, er det mange nordmenn som jobber i næringer som er mindre rammet, som offentlig sektor. I tillegg har de fått et rentekutt på 1,5 prosentpoeng. Derfor tror vi at boligprisveksten fortsatt vil holde seg solid ut året og inn i neste år, sier Haugland.
De seneste månedene har boligprisene steget med 1 prosent mer enn normalt hvis vi justerer for det som er normale sesongvariasjoner. DNB Markets spår i sin ferske konjunkturrapport at den månedlige veksten vil være 0,5-0,7 prosent høyere enn normalt frem til midten av neste år.
De seneste tolv månedene har boligprisene steget med 5 prosent ifølge Eiendom Norge, men høsten er normalt en svakere periode i boligmarkedet.
Mars 2022
Det er imidlertid en bakside. Det overraskende sterke boligmarkedet, hjulpet av lettelser i boliglånsforskriften, gjør at den første rentehevingen fra Norges Bank kan komme raskere enn ventet.
- Vi tror mest på at hevingen kommer i mars 2022, et drøyt halvår tidligere enn det Norges Bank har signalisert. Men vi vil ikke utelukke kan det kan komme en økning tidligere, det er oppsiderisiko på renten sammenliknet med bare noen måneder siden, sier Haugland.
- Men en renteøkning i år blir det ikke?
- Nei, men jeg vil ikke utelukke at det kommer en heving i løpet av første halvår 2021 for å hindre en videre oppbygging av finansielle ubalanser.
Les også: Vil ha tøffere skatt for boligeiere - nå reagerer OBOS-sjefen
Langt frem
- Norges Bank har rentemøte 24. september, hva tror du de vil si der?
- Hvis boligprisveksten bekreftes gjennom augusttallene, tror jeg de velger å fremskynde tidspunktet for første heving i rentebanen sin. Men vi snakker om renteøkninger som ligger langt frem i tid. Økonomien er langt fra friskmeldt, og enhver grunn til å heve renten nå, handler om andre hensyn, svarer Haugland.
Verken en svak krone eller en kjerneinflasjon godt oppe på 3-tallet og langt over målet på 2 prosent, gir noen grunn til å heve styringsrenten. Det har Norges Bank selv indikert.
DNB Markets ser for seg tre rentehevinger i løpet av prognoseperioden ut 2023, på til sammen 0,75 prosentpoeng. Mest sannsynlig starter renteinnstrammingen i mars 2022, og så tar Norges Bank økningene nokså raskt etter det. Et langsiktig rentenivå i Norge fremover ligger trolig på rundt 2 prosent.
Les også: Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene
Ingen sovepute
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Markets tror på en permanent svak krone fremover, 10 kroner for 1 euro er den nye normalen. DNBs sjeføkonom er enig med sin kollega.
- Vi venter at kronen vil styrke seg mot euro til nivå 10,20 på ett års sikt, men den nye normalen ligger på 10-tallet og ikke 8-tallet, sier Haugland.
- Blir den svake kronen en sovepute for næringslivet i å omstille seg?
- Det hjelper med en svak krone, men omstillingsbehovet er tydelig uansett. Olje- og gassinntektene er på vei nedover, og det skal skje en omstilling. Ingen i næringslivet føler seg søvnige, de er «på hugget» og kjenner på kroppen at de må vinne grunn på nye områder.
Slutt på intensivbehandlingen
- Hva er hovedbudskapet i denne rapporten?
- At det økonomiske oppsvinget må stå på egne ben fremover og ikke lenger kan lene seg på, intensivbehandlingen som har vært. Spesielt har finanspolitikken vært veldig viktig, med eksepsjonelle tiltak verden over, inklusive Norge.
- Disse tiltakene fases nå gradvis ut, og de ulke landene er mer eller mindre godt rustet til å takle dette, svarer Haugland.
Den veldige kraftige rekylen i verdensøkonomien vi så i sommermånedene etter det store fallet i mars og april, vil dabbe betydelig av i andre halvår. Koronasjokket har rammet landene veldig synkront, men selv om det har gitt forskjellige utslag, er hovedtrekkene de samme.
Færre frukter
- De mest ekstreme smitteverntiltakene er lettet på, men fremover blir det færre lavthengende frukter å høste. Potensialet er mindre, samtidig som andrerundeeffektene av koronasjokket kommer til syne.
Haugland tror det fremdeles kommer mange store offentlige pakker fra politikerne, men de blir ikke på de eksepsjonelt høye nivåene vi har sett.
- Vi ser at landene har litt forskjellige holdninger til hvor raskt de kan fase disse ordningene ut, men vi kan ikke ha så sterke støttetiltak over lang tid. Her hjemme har finansminister Jan Tore Sanner (H) varslet at kontantstøtten for bedriftene ikke kommer til å bli forlenget utover september, eksemplifiserer Haugland.
USA ga en veldig stor inntektsstøtte i den første fasen av koronautbruddet. Flere lønnsmottakere hadde faktisk bedre inntekter enn om de jobbet, men en god del av denne støtten er kuttet i august.
Glem eksporten
- Driverne er ikke spesielt sterke. Ingen land kan vente på at redningen kommer i form av et eksportdrevet oppsving, advarer Haugland.
- Det blir veldig lav lønnvekst i Norge og i utlandet og høyere arbeidsledighet enn normalt. Bedriftene vil ikke investere noe særlig, fordi fremtidsutsiktene er så usikre, fortsetter hun.
Vi snakker ikke om et fall i økonomien, men at veksten vil bli vesentlig mer moderat målt på månedsbasis. I Norge falt fastlandsøkonomien med hele 6,2 prosent i andre kvartal, oppgangen blir ikke like sterk i tredje kvartal.
For hele 2020 venter DNB Markets et fall i fastlandsøkonomien på 3,9 prosent, mens oppgangen neste år spås til 3,5 prosent.
Ser litt bedre ut
Da DNB Markets ga ut sin forrige store markedsrapport i mai,
så meglerhuset for seg et større fall i økonomien i år enn det de gjør nå, men også en kraftigere gjeninnhenting neste år.
- Alt i alt, er du mer eller mindre optimistisk enn du var i vår?
- Jeg er positivt overrasket over at fallet ble noe mindre enn det vi trodde, men mer pessimistisk over tempoet i gjeninnhentingen. For norsk økonomi ser det likevel samlet sett noe mer positivt ut enn det gjorde i begynnelsen av mai, svarer Haugland.
Hun viser også til at Norges Bank kom med litt lysere prognoser i juni enn de gjorde i mai. Fallet fra topp til bunn for mange land er blitt litt mindre enn fryktet, som i USA.
- Men fordi vi ser nye smitteoppblomstringer, tvinges landene til å sette planlagte lettelser på hold, eller at de må leve med restriksjoner en god stund fremover. I mai tenkte vi at det hele tiden går i retning av gradvis mindre restriksjoner. Nå ser vi et mer blandet bilde, med mer lokale tiltak, sier DNBs sjeføkonom.