Regjeringen foreslo onsdag morgen at de vil innføre grunnrenteskatt på blant annet havbruk og vindkraft. Den nye grunnrenteskattten vil øke statens skatteinntekter med om lag 33 milliarder kroner årlig.
Sjefen i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, er tydelig skuffet i sine kommentarer til Nettavisen.
– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier han, og fortsetter:
– Det finnes ingen andre land i verden som har en slik skattlegging. Resultatet vil bli utfasing av investeringer fra Norge til andre land. Vi gir fra oss ledertrøya.
Les også: Milliardtap for Fredriksen etter foreslått lakseskatt
Se video: Børsen raser – Slik svarer Støre:
Line Ellingsen, leder i Ellingsen Seafood, sier det er vanskelig å gi utfyllende kommentarer før de kjenner detaljene, men sier:
– Det er skuffende all den tid selskapene allerede har en produksjonsavgift.
Statsministeren regner med motargumenter
Statsminister Jonas Gahr Støre sier til Nettavisen at han skjønner at de som får ny skatt vil argumentere mot det.
– Sjømat Norge mener dette vil virke negativt for investeringer i havbruksnæringen? Hva er din kommentar til dette?
– For det første har jeg forståelse for at de som får ny skatt vil argumentere mot det. Det tror jeg bare vi må regne med. Men fortsatt er dette en veldig lønnsom næring.
– Den har hatt stor lønnsomhet, store overskudd og store utbytter i de store selskapene. Det vi har lagt fram i dag mener vi er et moderat forslag til noe som er veldig rimelig at noe av dette overskuddet blir delt med fellesskapet når det høstes fra norske fjorder og norsk grunn, sier statsministeren.
Vedum helt uenig med Ystmark
– Jeg er sjokkert over at regjeringen slokker lysene langs kysten, og det med en finansminister fra Senterpartiet på post, sier direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til Nettavisen. Hvordan vil du kommentere det?
– Jeg er helt uenig med Ystmark, her skjermer vi alle de små og mellomstore. De under 5000 tonn, altså de blir skjermet. De får ikke grunnrenteskatt. For de som får grunnrente skal store deler av de pengene gå tilbake til kystsamfunnene.
– Små kystsamfunn kommer til å få mere penger. Og så er det de fem største selskapene som betaler rundt to tredjedeler av den økte grunnrenteskatten. I stedet for at det går bare til noen store tunge eiermiljøer, så vil også lokalsamfunnet sitte igjen med mer, og det er en god modell. Vi skjermer de små – lokalsamfunnene vil sitte igjen med mer, og de aller største eierne må betale litt mere skatt. Grunnrenteskatt fungere sånn at ved framtidige investeringer, blir det også mindre risiko i de investeringene.
Rødt jubler
– Endelig er det slutt på at laksebaronene får alt de peker på. Det er på høy tid at oppdrettsmilliardærene må betale mer for å utnytte norsk natur, sier Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt.
– Dessverre har John Fredriksen, Gustav Witzøe og andre oppdrettsrikinger allerede tjent seg søkk rike på bekostning av naturmangfoldet i norske fjorder. Rødt vil være på å vedta en ny oppdrettskatt i Stortinget dersom man hindrer ytterligere plyndring av det norske felleskapet.
Witzøe-familien eier SalMar. Fredriksen eier oppdrettsselskapet Mowi.
– Det er positivt at regjeringen øker skatteinntektene. Hvis vi i tillegg øker skatten på overskudd i selskaper og utbytter, er det rom for å satse på velferden i statsbudsjettet. Vedum bør legge bort alle planer om kutt til vanlige folk
Les også: Regjeringen tar flere omstridte skattegrep: Henter inn 33 milliarder
YS fornøyde
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund er derimot veldig fornøyde med dagens grep.
– Disse næringene skaper enorme verdier, basert på våre felles naturressurser. Nå må de betale mer av superprofitten de skaper for å finansiere velferdsstaten. Det er bra, sier 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud i en pressemelding.
Skjæggerud mener det bare skulle mangle i disse utfordrende økonomiske tidene Norge står overfor.
– Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til YS og andre og er tydelig på at det økte inndekningsbehovet i statsbudsjettet ikke skal føre til dårligere velferdstjenester, eller økte skatter og avgifter for vanlige arbeidstakere. De tynges allerede av høye strømpriser høy inflasjon og økte renter, legger han til.