Fredag ettermiddag holdt statsminister Erna Solberg (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) pressekonferanse der de bekreftet at Norge kom til slutt kom til enighet om en frihandelsavtale med Storbritannia.

Én av grunnene til at handelsavtalene ikke har kommet i havn før, har vært stridstemaer om landbruksprodukter og sjømat.

Avtalen som har blitt inngått sikrer videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU, i tillegg til forbedringer innen reker og hyse. Men det er langt fra godt nok, skal vi tro Sjømat Norge, som er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen.

– Dette er den viktigste avtalen Norge har inngått siden EØS-avtalen kom på plass, og regjeringen hadde en historisk mulighet som de dessverre ikke tok vare på, sier direktør Geir Ove Ystmark til Nettavisen Økonomi.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) svarer på kritikken lenger nede i artikkelen.

Les mer: Spår matkrise: – Bufferen vår er det som i dag blir brukt som dyrefôr

Ville øke antall ansatte med fish and chips-eksport

I motsetning til andre type varer, er det er ikke full frihandel på norsk sjømat til EU gjennom EØS-avtalen, og sjømatnæringen har slitt med høye tollsatser. Desto mer produktet er bearbeidet, desto høyere blir tollen. Mens en laksefilet har toll på to prosent og torskefilet går tollfritt, har røkelaks 13 prosent toll og en boks makrell i tomat har toll på 25 prosent.

Den nye avtalen gjorde lite for å ta ned tollen på bearbeidede produkter, og dermed mistet Norge en gylden mulighet, Sjømat Norge.

– Det er et stort problem med denne avtalen, og vi mister en god anledning til å flagge hjem arbeidsplasser - og vi mister viktige industriarbeidsplasser i distriktene som kunne kommet, sier Ystmark.

Sjømat-direktøren sier det er riktig at avtalen er bedre enn EØS-avtalen hva gjelder tollsatser på halvfabrikat og råvarer som hyse og reker, men at avtalen også låser sjømatnæringen til disse produktene - og hindrer utviklingen av nye.

– Vår ambisjon var å få lavere toll på produkter som fiskeburger og fish and chips laget i Norge. Dette er varer som kunne økt verdiskapningen enda mer, og vi mister muligheten til å øke bearbeidingsgraden i Norge og ansette flere folk, sier Ystmark.

– Hvilke konsekvenser får dette for norske aktører?

– Norske aktører kan fortsette med leveransene de har i dag, men de kan heller ikke gjøre store investeringer for å øke bearbeidingsgraden.

Les mer: En uke på Oslofjorden gjorde at Theo dro hjemmefra som 16-åring: – Mye bedre enn byen

– Kan alltid gjøre en avtale bedre

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sier til Nettavisen Økonomi at regjeringen har gjort sitt ytterste for å få på plass en avtale som på noen måter er bedre for sjømatnæringen enn EØS-avtalen.

– Ja, du kan jo alltid si at en avtale kan bli bedre. Det er en ærlig sak, sier Ingebrigtsen og fortsetter:

– Men når vi snakker om fish and chips, innebærer den nye avtalen nulltoll på hyse fra første dag. Tollen i EØS-avtalen er på 0,9 prosent. Det høres ikke mye ut, men i en næring med små marginer er et prosent ekstra på bunnlinjen betydelig.

Når det gjelder arbeidsplasser, påpeker fiskeriministeren at Norge får nulltoll på fryste reker fra 2023, med en nedtrapping fram til dette.

– Dette bidrar til å sikre at 120 årsverk på Senja ikke forsvinner ut av landet, slik det kunne gått dersom vi hadde fått en dårligere avtale. Jeg mener vi videreutvikler arbeidsplassene i Kyst-Norge med denne avtalen, sier Ingebrigtsen.

Eksport av norsk sjømat til utlandet - og spesielt Storbritannia - er blant de største og viktigste næringene i Norge. Totalt eksporterte norske aktører sjømat verdt 105,7 milliarder kroner i fjor, tilsvarende 37 millioner måltider hver dag hele året.

I 2020 ble det eksportert 147.000 tonn sjømat til Storbritannia til en verdi av 6,2 milliarder kroner. Storbritannia er det desidert største markedet for fryst filet av hyse, som britene bruker i fish and chips.

Les mer: Vilde (26) vil kjøpe hus i et boligmarked som koker: – Voldsomt trykk