Flere banker og nettmeglere har meldt om voldsom interesse for sparing og investering gjennom koronapandemien. Over en halv million nordmenn eier nå aksjer på Oslo Børs, og gjennom koronapandemien ble rundt 150.000 nye privatpersoner aksjeeiere.

Pål Bergskaug (58), direktør for formuesforvaltning i Skagenfondene, gleder seg over interessen - men er bekymret over kunnskapsnivået til nykommerne. En fersk Norstat-undersøkelse (se faktaboks) viser at over 1 av 4 unge nordmenn stoler helt eller delvis på spare- og investeringsråd fra influensere på sosiale medier.

– Det er skummelt. Sparepenger i disse aldersgruppene er tiltenkt studier eller kjøp av bolig etter hvert. Da må de ikke reduseres betydelig gjennom hasardiøse investeringer, sier Bergskaug og fortsetter:

– Derfor er det viktig at de unge skaffer seg nok kunnskap om «rådgiverne» og forstår hvilken risiko de tar ved å følge investeringsrådene. Kryptovaluta eller de mest omtalte vekstaksjene er ikke det de yngste bør starte med å putte pengene sine i.

Ut mot vekstaksjer og kryptovaluta

Skagen-direktør Bergskaug mener at personlig økonomi må inn i skoleverket og at slik kunnskap burde være en del av pensum på lik linje med kosthold og idrett. Han mener undersøkelsen bør være en vekker for finansbransjen.

– Forskjellen på oss og finfluensere er at vi er autorisert til å gi ut råd. Autorisasjonen må fornyes hvert eneste år. Du aner ikke om en influenser får betalt av eksterne aktører for å gi råd eller hvilke interesser han eller hun har. I motsetning til finfluensere, er vi åpne om egne interesser og er forpliktet til å gi ansvarlige råd, sier Bergskaug.

Finanstilsynet har varslet at de følger utviklingen, og har blant annet skrevet et kritisk brev til finfluenseren Erik Grande Garcia. Skagens Bergskaug mener det er naturlig at tilsynet ser nærmere på muligheten til å styrke overvåkingen av influensere som gir finansielle råd.

– Det er ren bingo om rådene fra finfluenserne treffer eller ikke. Og du aner ikke om finfluenserne selv følger egne investeringsråd. Det kan du være sikker på at våre porteføljeforvaltere og rådgivere gjør. Dette er et sikkerhetsincentiv for kundene, sier han.

Les mer: Historisk notering på Oslo Børs: – Jeg har aldri sett noe liknende

Finfluenser slår tilbake: – Jeg er minst like kompetent

Kristian Skjervold (31) bor i Stjørdal og er finfluenser på fritiden. Han har 2.253 følgere på Instagram med profilen Pengeviking. Skjervold mener finfluensere som ham selv står friere enn banker og andre finansinstitusjoner, og dermed kan gi mer nøytrale råd.

– Ofte vil du få råd fra bankene om å kjøpe produkter med påslag i stedet for å bare investere i indeksfond, som slår de fleste investorer over tid uansett. For å sette det på spissen vil jeg si at bankene driver vranglære, sier Skjervold.

Han er ikke alene om å reagere på mange av bankenes honorarer. Både Nordnets Bjørn Erik Sættem og Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim har reagert på prisene på aksjefond den siste tiden.

Mannen bak Pengeviking-kontoen mener dem som ser rådene til finfluensere selv må utvise kildekritikk, som med mye annet i livet. Selv deler han kun egne investeringer og resultater, og vil ikke fortelle følgerne hva de skal kjøpe. Det 31-åringen mangler i utdanning og autorisasjon, tar han ifølge seg selv igjen på andre områder.

– Jeg vil si at jeg er minst like kompetent som den gjennomsnittlige finansrådgiveren på grunn av personlig egnethet, enorm interesse og knallhardt arbeid. Men jeg er ikke imot utdanning, og har selv begynt på økonomi på universitetet nylig, sier Skjervold.

– Hvorfor skal folk på sosiale medier stole på deg? Du har ikke relevant utdanning, og vi vet ikke hvilke intensjoner du har?

– Det kan du ikke vite før du har blitt kjent med meg og fulgt meg over tid. Det er som med kosthold og trening - du bør være forsiktig med å ta imot tips fra folk du ikke kjenner. Generelt vil jeg oppfordre folk til å være forsiktige og utvise sunn skepsis til alt, ikke bare finans.

– Det følger et visst ansvar med så mange følgere. Hvordan håndterer du det?

– Jeg ser alvorlig på det, og får blant annet hjelp av kona til å lese med nøytrale øyne før jeg publiserer. Det siste jeg vil er å råde følgerne mine til å gjøre noe dumt, sier Skjervold.

– Én av fire unge stoler helt eller delvis på finfluensere. Synes du det er bra eller problematisk?

– Jeg skjønner bekymringen, og jeg må si at mange finfluensere ikke er egnet til å gi personlige råd. Opphavet til mitt første intervju i Kapital var at jeg var kritisk til en annen finfluenser på Instagram. Dersom finfluensere skriver noe feil eller noe jeg er uenig i, så påpeker jeg det i kommentarfeltet. Det er stor grad av indre justis i finfluenser-miljøet.

Les også: Slik unngår du jojo-aksjene – her er aksjeekspertens anbefalinger

Har over 9.000 følgere

Hege Winther Lindseth (30) fra Levanger startet Instagram-kontoen Aksjereisen for to år siden. Her deler hun publiserer innhold om strategi, analyse og egne erfaringer. Lindseth deler med ujevne mellomrom aksjer hun har kjøpt og solgt.

Hun føler seg ikke truffet av Skagen-direktør Bergskaugs kritikk mot finfluensere.

– Alle som har vært inne på min profil kan se at jeg ikke anbefaler noen å kjøpe spesifikke aksjer. Min motivasjon for å drive kontoen er å spre kunnskap og å ufarliggjøre aksjer, fond og investeringer, sier Lindseth.

Kontoen har 9.212 følgere, og Lindseth forteller at det varierer hvor aktiv hun selv er og hvor mange spørsmål og henvendelser hun får fra følgerne. At én av fire unge stoler helt eller delvis på finfluensere og privatpersoner på sosiale medier, synes 30-åringen er skremmende.

– Det er enkelt å gå i fallgruver dersom du ikke vet hvorfor du investerer i det du gjør. Derfor deler jeg omtrent ikke hva jeg kjøper heller, fordi jeg ikke ønsker at folk skal tenke på det som en indirekte anbefaling, sier Lindseth, som understreker at kontoen kun er ment for motivasjon og kunnskapsdeling.

30-åringen tror imidlertid at hun og andre finfluensere har en rolle å spille når det gjelder å spre engasjement og kunnskap rundt investeringer og aksjemarkedet.

– Jeg tror det i liten grad er banker og aktører som Skagenfondene som gjør at flere kjøper aksjer og fond. De fleste jeg snakker med har begynt å investere etter anbefalinger fra venner og familie, koronakrakket i fjor og litt gjennom hva de leser i mediene, sier Lindseth.

Skagen-direktør bekymret for de unge

Bortsett fra nedgangen i begynnelsen av koronakrisen, er det seks år siden vi opplevde den siste større og lengre nedgangen i aksjemarkedet. Det betyr at de fleste av dagens unge aldri har opplevd det, minner Skagen-direktør Bergskaug om.

– Hva er faren med å gå inn i de mest omtalte vekstaksjene eller kryptovaluta, mener du?

– Faren med finfluensernes råd er at du kan komme inn på feil tidspunkt med feil eksponering. Aksjene som gikk best i 2020 har gått dårligst i 2021. Går du inn nå, kan du fort halvere kapitalen din. Det er ikke sjelden at aksjer overskyter og får en kraftig korreksjon før de stabiliserer seg.

– Med kryptovaluta er det vanskelig å vite hva de reelle verdiene er, og du finner ikke samme grad av åpenhet som selskapene forplikter seg til å vise. Du vet ikke hva utviklingen i en bestemt kryptovaluta vil være, og du er avhengig av at andre tenker på samme måte som deg for at utviklingen skal bli positiv, sier Bergskaug.

Les mer: Porteføljeforvalter Fredrik Bjelland hamstrer kinesiske aksjer på billigsalg mens markedet skjelver