Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Det norske oljeeventyret nærmer seg raskt slutten. Økt fokus på bærekraftige investeringer gjør at omstillingen til andre inntektskilder må skje enda raskere.

Vi har levd veldig godt av oljen i over 50 år, og den vil nok bidra positivt i mange år til.

Oljen har bidratt til en ekstrem velstandsutvikling for de fleste av oss. Vil vi at den skal fortsette, må vi handle nå, det gjelder også for våre politikere.

Les også: Skikongens skatte-spurt avslører hvor tåpelig den norske formueskatten er

Verdensledende teknologi

Å utvikle olje og gass i Nordsjøen under de ekstreme værforholdene som til tider regjerer der, krever mye kunnskap og teknologi. Det har medført at vi i Norge har mange ekstremt flinke hoder, som igjen har gitt oss en rekke selskaper som sitter på banebrytende teknologi.

I dag er listen over virksomheter med stort potensial, også internasjonalt, lang; Hudley, Kahoot, Nordic Semiconductor, Volue og Hydrogenpro - for å nevne noen.

Mange av disse har muligheten til å bli verdensledende innen sine respektive bransjer. I sær innen bærekraft er vi gode - blant annet CO2-fangst.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Petter Sissener.

Men vil det skje?

Historien viser, dessverre, at når norske bedrifter lykkes, kommer utlendingene og sluker de fleste av dem.

Eksemplene er mange; Nycomed, Freia, Tandberg, Fast og Elkem er kjente navn, men flere selskaper utvikles under radaren og selges til utenlandske eiere for milliardbeløp, som Spacemaker eller Consignor, for å nevne to.

Det er verken bra for norske arbeidsplasser eller norske skatteinntekter. Punktum.

Men hvorfor er det slik at våre suksessfulle bedrifter selges til utlendinger og ikke motsatt, at vi kjøper de utenlandske suksesselskapene?

Les også: Velkommen til MDGs drømmeverden

Det er flere faktorer som spiller inn, men én ting er sikkert: det blir ikke bedre før norske eiere får de samme spillereglene som de utenlandske.

Kalkulatorene er like, men rammebetingelsene svært forskjellige.

Tilbake til Entra. Norges største eiendomsbesitter som er i ferd med å bli solgt ut av landet. To svenske beilere kriger om den norske eiendomsjuvelen. Hvorfor er det ingen norske beilere?

Usain Bolt må starte med tillegg

Tenk deg hvis løpsfantomet Usain Bolt, på 100-meteren, alltid måtte starte 10 meter bak sine konkurrenter. Da hadde ikke «The Lightning Bolt» vunnet noe som helst, ingen hadde hørt om ham - og historiebøkene hadde vært nedgriset med amerikanske mer eller mindre dopede løpere.

Sånn er det også for norske eiere i kampen om Entra. De starter med et stort handikap, og har ikke en sjanse til å vinne budkampen som nå utspilles.

Å eie eiendom er spørsmål om avkastning etter skatt, og når norske eiere starter med ca 1,1 prosentpoeng høyere avkastningskrav som følge av formuesskatten (selv etter formuesrabatt på noterte aksjer), da har de ikke nubbesjanse til å vinne krigen om Entra.

Les også: Fri fantasi og politiske drømmerier at økt formueskatt skaper flere arbeidsplasser

Voldsom hemsko

I dag ligger avkastningskravet på sentrale næringseiendommer på rundt 4,5 prosent brutto. Det betyr at norske eiere starter med et handikap på godt over 25 prosent i forhold til sine utenlandske konkurrenter. 25 prosent!

Eiendom er enkelt å regne på i motsetning til våre andre virksomheter hvor synergier, kostnadsbesparelser (ved å flytte virksomheten ut og lignende) og annet kan komme i betraktning.

Men prinsippet forblir det det samme. En investor vil alltid søke der avkastningen etter skatt er høyest. Da kan ikke norske eiere ilegges et handikap med den særnorske formuesskatten.

For Usain Bolts sin del ville det bety at han måtte ha startet fra øverste rad i svingen på Bislett.

Muligens underholdende for publikum, men ikke fullt så gøy for Mr. Bolt.

Les også: Vær skeptisk når politikerne bruker forskning for å «bevise» at de har rett

Beskatt inntekt og luksus - ikke eiendeler

Jeg håper vi fremover kan ha norske aktive eiere som skal videreutvikle norske teknologier og suksessbedrifter til gunst for norske arbeidsplasser, for norske skatteinntekter og for norske aksjonærer.

Da er det bedre å beskatte realisasjon enn eiendeler underveis. Året i år har vist at de formuesverdier man hadde ved årsskiftet fort kan fordufte.

Kampen om selskaper og avkastning er global, og dreier seg også om arbeidsplasser og skatt.

Skal vi ha en sjanse i omstillingsprosessen til å skape ledende virksomheter, må våre politikere våkne opp til realitetenes verden.