Du har sannsynligvis sett at inntekten som står oppført på folk i skattelistene/skatteoppgjøret er mye lavere enn det du mener er den virkelige inntekten. Det er nemlig nettoinntekten som vises i skattelistene, den såkalte «alminnelige inntekten».

Den viser lønnsinntekten inkludert kapitalinntekter, fratrukket alle fradrag som for eksempel personfradrag, minstefradrag og lånerenter.

Nyhetsstudio direkte: Norges rikeste har mistet nesten alle pengene siden konkursen (oppdateres!)

De aller fleste har høyere lønn enn nettoinntekt

De aller fleste har høyere fradrag enn de har kapitalinntekter. Derfor vil de fleste ha en høyere lønnsinntekt enn hva nettotallene, eller skattetallene om du vil, viser.

I skatteoppgjøret er det opplysninger om alminnelig inntekt, betalt skatt og formue.

Dette er tilstrekkelig til å kunne beregne lønnsinntekten. I kalkulatoren nederst i artikkelen legger du inn nevnte tall i de tre øverste feltene. Resten blir beregnet automatisk.

Forhold som gjør at kalkulatoren blir unøyaktig eller feil er hvis skatteyteren har hele eller deler av inntekten som pensjon, samt forhold som bosatt i Finnmark og Nord-Troms, BSU-sparing og næringsinntekt.

Les også: Dette bør du vite dersom du skal snoke i skattelistene

Kalkulator: Finn den egentlige lønnsinntekten fra skattelistene

Her kan du beregne hva den egentlige lønnsinntekten er ut fra opplysningene i skattelistene. Denne kalkulatoren gjelder for skattelistene i skatteåret 2018.

Her finner du kalkulatoren: Finn den egentlig lønnsinntekten

Kalkulatoren er utviklet av smartepenger.no.

Om kalkulatoren

I skatteoppgjøret er det opplysninger om alminnelig inntekt, betalt skatt og formue. Dette er tilstrekkelig til å kunne beregne den egentlige lønnsinntekten før skatt.

For å få opp de beregnede lønnsinntektene legger du inn tall i de tre øverste feltene. Resten blir beregnet automatisk.

Det er likevel en del forhold som gjør at det kan bli unøyaktig. Tallene stemmer uansett ikke hvis skatteyteren har hele eller deler av inntekten som pensjon.

I kalkulatoren oppgis det i utgangspunktet to inntektstall:

Enslig eller gift uten formuesverdier som overstiger fribeløpet: Dette gjelder for flertallet.

Har formuesverdi over frigrensen, og er gift: Hvor stor formuesskatten blir, avhenger til en viss grad om skatteyteren er gift eller ikke, siden ektefeller kan dele på fribeløpet. Vi har tatt med den maksimale betydningen av dette.

Andre forhold har også betydning
Det er en del forhold som har betydning for lønnsnivået. Her regner vi ut effekten av dette når vi gjør visse forutsetninger.

Bosatt i Finnmark og Nord-Troms - her er det ekstra fradrag, og lavere skattesatser. I skattelistene kan du se hvor du er bosatt.

BSU-sparing - ved sparing i BSU trekkes dette direkte i fra på skatten. Dette kan bare gjelde for personer under 34 år. Her er det sett på effekten av et sparebeløp på 25.000 kroner.

Næringsinntekt - her er det høyere trygdeavgift. Det er den beregnede personinntekten som blir beregnet her.

Mer om feilkildene i skattetallene

- Den inntekten som står i skattelistene er alminnelig inntekt, dvs. netto inntekt, som er summen av inntekter minus fradrag. Med andre ord vil for eksempel en arbeidstaker som har store fradrag, som for eksempel renteutgifter, reiseutgifter eller tap ved salg av aksjer, ha en mye lavere inntekt i skattelistene enn hans reelle lønnsinntekt, har tidligere fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen utdypet overfor Nettavisen.

Lothe mener skattetallene gir et visst innblikk i en persons økonomi, men det er veldig mange feilkilder som gjør at det er vanskelig å bruke tallene som en fasit.

- Særlig vil jeg trekke fra at mange eiendeler verdsettes langt lavere enn omsetningsverdi, og at nettoinntekten ofte er langt lavere enn reell bruttoinntekt. I tillegg kan det ha vært gjort feil fra skattyters eller fra Skatteetatens side som påvirker tallene. Skattetallene som legges ut nå tar heller ikke hensyn til at noen skattebetalere har klaget på skatteoppgjøret sitt, understreket Lothe.

Dette sier skatteetaten

Skatteetaten definerer opplysninger om lønn i skattelistene slik:

Nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag, nettoinntekten omfatter ikke tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42 eller oppjustert alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 10-11, 10-31, 10-42 og 10-44).

Alminnelig inntekt er en nettoinntekt og skal beregnes av alle skattepliktige, både personer og selskaper. Alle typer skattepliktige inntekter, med fradrag for alle fradragsberettigede kostnader, omfattes.

Skattesatsen for alminnelig inntekt er satsen som brukes for både inntekter og fradrag.

Vær oppmerksom på at tallene i skattelistene ikke nødvendigvis er endelige. For eksempel vil tallene kunne bli endret blant annet som følge av klage på fastsettingen.