LITTERATURHUSET: (Nettavisen) I forbindelse med Mat & Marked, en konferanse på Litteraturhuset i Oslo denne uken, ble Forbrukerrådet spurt om hvordan de vurderte innsatsen til norsk dagligvarebransje for å holde prisene nede. Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, la ikke noe imellom.
– Det er ingen grunn til å tro at de har sluttet å drive butikk, og begynt med veldedighet, uttalte hun.
Blyverket understreket at det er vanskelig å avgjøre om kjedene og leverandørene legger på prisene ut fra økte kostnader, eller om det er for å tjene mer penger.
– I et marked med så dårlig konkurranse, der alle deler av verdikjeden har hatt prisøkninger, er det lett å maskere det i økte råvarepriser. Det er vanskelig å vite om de øker mer enn nødvendig, sier Blyverket til Nettavisen.
Forbrukerrådet: – Vær varsomme med å strekke strikken
Norske matpriser har steget med 10 prosent siden i fjor. Årsaken er sammensatt: Både pandemien, energikrise og krigen i Ukraina har rystet markedene.
Dagligvarebransjen øker normalt prisene to ganger i året. Prisøkningene skjer i forbindelse med at leverandørene skrur opp prisene.
Aktørene selv begrunner prisoppgangen med uroen i verden, og at de betaler langt mer for råvarene. Samtidig bedyrer dagligvarekjedene at de gjør alt som står i sin makt for å holde prisene nede.
Forbrukerrådet sier de ikke vil anklage noen for å bruke de dyre tidene vi nå opplever som påskudd for å heve prisene mer enn nødvendig, men understreker at de følger nøye med på prisutviklingen.
– Vi oppfordrer alle aktører til være varsomme med å strekke strikken. Det er selvsagt fristende å øke marginen litt ekstra på hvert produkt og i hvert ledd – fra produsent til forbruker, når det hver for seg, likevel bare blir en liten del av den enorme prisøkningen forbrukerne opplever, sier Blyverket.
Stein Rømmerud, konserndirektør i Norgesgruppen, avviser sterkt kritikken fra både Forbrukerrådet og økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen, som uttaler seg lenger ned i saken. Les hans fulle tilsvar lenger ned i saken.
Matprisene faller, men ekspert advarer: – Faren er ikke over
Hemmelige priser
Forbrukerrådet sier at bakgrunnen for oppfordringen handler om at dagligvarekjedenes innkjøpspriser er hemmelige.
– Vi kan ikke gå inn i og undersøke i hvilket ledd fra produsent til forbruker at prisene øker mest, eller på hvilke produkter kjedene eventuelt nå øker marginene mer enn nødvendig, sier Forbrukerrådets direktør, og tilføyer:
– Forbrukerrådet ser at det er muligheter for å øke fortjenesten i et marked som vi ikke synes er preget av en sunn konkurranse på pris. For eksempel vet vi jo fra før at Norgesgruppen for eksempel har bedre avtaler enn sine konkurrenter med noen av de største leverandørene – uten at det kommer forbrukerne til gode på kassalappen.
Om ulike innkjøpsbetingelser
Coop, Rema 1000 og Oda har årevis hevdet at de har langt dårligere innkjøpspriser enn Norgesgruppen.
Forskjellene ble først dokumentert da Konkurransetilsynet fikk innsikt i noen av kalkylene. Det ble da brakt på det rene at Norgesgruppen får opp mot 15 prosent mer rabatt hos leverandørene enn konkurrentene. Handelshuset står for 44 prosent av markedsandelene i norsk dagligvarebransje. Selskapet står blant annet bak Kiwi og Meny.
Avsløringene var en direkte konsekvens av Konkurransetilsynets etterforskning av dagligvarebransjen for ulovlig prissamarbeid, desember 2020. De mente det var et ulovlig prissamarbeid som hadde bidratt til å hausse opp prisene i norske matbutikker. Etter flere år med etterforskning, fant imidlertid ikke Konkurransetilsynet dokumentasjon som underbygget anklagen om ulovlig prissamarbeid.
Verken Forbrukerrådet, politikere eller pressen har noen gang fått innsikt i hvor mye dagligvarekjedene betaler for varene de kjøper inn fra leverandører, for eksempel Orkla.
Informasjonen er klassifisert som forretningshemmeligheter, og en eventuell offentliggjøring av tallene bryter med vilkårene i konkurranseloven.
– Men hva mener Forbrukerrådet at dagligvarekjedene skal gjøre for at prisøkningene skal være troverdige for norske forbrukere?
– Vi har dessverre ikke noen tro på at dagligvarekjedene vil sørge for dette selv, så her må noen holde dem i ørene. Vi tenker at det er gjort et godt grep i Danmark. Der har næringsministeren nå bedt konkurranse- og forbrukertilsynet om et skjerpet tilsyn med «eventuelle urimeligheter» i priser på blant annet mat. Her i Norge vil det jo være naturlig at Konkurransetilsynet kan gjøre en slik jobb, sier Blyverket.
Prishopp i Sverige: Nordmenn strømmer til
– Hemmelighold bidrar til mistanke
Økonomiprofessor, Tor Wallin Andreassen, ved Norges Handelshøyskole, stiller seg bak kritikken fra Forbrukerrådet, og mener det er problematisk at bransjen er preget av strengt hemmelighold rundt prissetting.
– Det er klart at hemmeligholdet og mangel på åpenhet innbyr til mistanke om at dagligvarebransjen kan utnytte dagens økonomiske situasjon for å øke egen fortjeneste. Så lenge bransjen er lukket, skapes det inntrykk av at noe skjer bak lukkede dører på bakrommet. Da får man slike reaksjoner fra Forbrukerrådet – en mistanke bransjen vil slite med så lenge den er lukket, sier han.
Som nevnt har matvareprisene økt med 10 prosent, langt mer enn den generelle prisstigningen på 6,5 prosent.
– Under de gjeldende forhold i Europa forstår folk flest at matvareprisene øker. Men det er når den stiger mer enn konsumprisindeksen (KPI) generelt i samfunnet, at vi mistenker dagligvarebransjen for å utnytte situasjonen, sier han og påpeker:
– Forbrukerne sitter igjen med en følelse av en bransje som de er avhengige av og som er preget av en maktarroganse. Da blir det fort muggen stemning. Prisøkningen kan forklares med reelle kostnadsøkninger på råvarer. Men det kan også være fordi de utnytter situasjonen med kostnadsstigning på mange områder, sier han.
I april var det en åpen høring i Stortinget om dagligvarebransjen.
Stortinget har varslet store innstramminger overfor bransjen. Forslaget om ulike innkjøpsbetingelser har vært ute på høring, og skal stemmes over i Stortinget i oktober.
– Vi lurer også på hvor det ble av gevinsten ved at politikerne fjernet sukkeravgiften. Det er vanskelig å se hvorfor sukkerholdige varer har steget så mye mer i pris i Norge enn i Sverige det siste året, sier Blyverket.
Handlekurven har blitt dyrere – hvem stikker av med penga?
– Dagligvarebransjen har et PR-problem
Økonomiprofessoren er klar på at tilliten mellom dagligvarebransjen, forbrukerne, politikerne og tilsynsorganene er tynnslitt.
Han synes det er pussig at aktørene selv ikke ser at mangel på åpenhet skader dagligvarebransjens omdømme.
– En revisjon av for eksempel kalkyler og påslag ala riksrevisjonen, som for eksempel kan komme på besøk eller etter avtale, kunne vært en løsning. Da ville en eventuell ekstra fortjeneste, maskert som for eksempel økte råvarepriser, blitt avslørt, sier han, men understreker:
– Jeg ønsker ikke å kriminaliser dagligvarebransjen, men ønsker bare å vite at alt foregår på riktig måte, sier han.
– Hva mener du er løsningen?
– Jeg mener at et revisorselskap som gjør en revisjon etter «åpen bok prinsippet» kunne vært en løsning. Dette ville styrket tilliten mellom bransjen, politikerne og konsumentene, sier han, og tilføyer:
– Slik situasjonen er i dag, står dagligvarebransjen i et omdømme og en PR-krise når de hele tiden må forsvare seg mot mistankene. Når de ikke klarer å forvalte det inntrykket forbrukerne og andre har av bransjen, ligger ansvaret hos dem, mener han, og sier:
– Eventuell motstand mot åpenhet må skyldes at aktørene trives bedre i mørket enn i lyset, sier økonomiprofessoren, og kommer med følende oppfordring til dagligvareaktørene:
– Rydd opp og kom ut av skapet!
Norgesgruppen: – Drøye og udokumenterbare påstander
Nettavisen har bedt Norgesgruppen imøtegå kritikken fra Forbrukerrådet og Tor Wallin Andreassen. I tillegg har vi bedt dagligvaregiganten svare på en rekke spørsmål.
– Har dere økt prisene mer enn nødvendig? Hva er grunnen til at dere har økt prisene mer enn KPI 6,5 - deres bransje har økt 10 prosent.
– Vi har mottatt tidenes høyeste prisøkning fra leverandørene våre. Det skyldes prisøkninger på råvarer, transport, emballasje, strøm og annet som påvirker prisene. Vi forhandler hardt for å holde disse prisene nede, i tillegg til at vi har investert i prispress gjennom hele perioden. Prisveksten på mat og drikke i Norge er lavere enn i landene rundt oss, sier Stein Rømmerud, konserndirektør i Norgesgruppen, til Nettavisen.
– Hvorfor skal forbrukerne stole på at dere ikke øker prisene mer enn nødvendig? Er det ikke på tide å dokumentere at det er hold i budskapet deres?
– Hadde vi økt prisene mer enn nødvendig nå, hadde du sett to bevis på det: For det første ville prisveksten på mat og drikke i Norge vært høyere enn i landene rundt oss. Det er den ikke. Den har økt mindre enn i for eksempel Danmark og Sverige. For det andre ville vår lønnsomhet økt, og ikke gått ned, sier han, og påpeker:
– Vi la nettopp frem resultatet vårt for første halvår, og der ser man tydelig hvordan vi har investert i å bremse prisveksten. Bruttomarginen vår er redusert, og resultatet vårt er redusert.
– Da hadde maten vært dyrere
– Hvordan vil dere svare på kritikken om hemmelighold? Hva tenker dere om at mangel på åpenhet innbyr til mistanke om at det foregår noe i de lukkede rom som ikke tåler dagens lys? Hva er det som er så hemmelig som ikke kan komme frem?
– I alle bransjer er det konkurransesensitiv informasjon hva aktørene betaler for varene de kjøper inn. Hadde det vært full åpenhet rundt dette, ville insentivet for å forhandle prisen ned blitt borte. Resultatet hadde blitt høyere matpriser. Vi har full åpenhet overfor konkurransemyndighetene, som har gjort flere undersøkelser av kontraktene, avtalene og betingelsene opp gjennom årene, og de har ikke funnet noe ulovlig i dette.
– Dere fortsetter med budskapet om dere stadig presser prisene ned, men forbrukerne er av en helt annen oppfatning. Ligningstallene til Johan Johansson viser at han tjener store penger, dere går også med milliardoverskudd. Hva tenker dere om det?
– Som sagt, vi la nettopp frem resultatet vårt for første halvår, og der ser man tydelig hvordan vi har investert i å bremse prisveksten. Bruttomarginen vår er redusert, og resultatet vårt er redusert. Vi har aldri tidligere opplevd så kraftige prisøkninger fra leverandørene, samtidig som vi også opplever de samme økningene på strøm, transport, råvarer, emballasje og alt annet som påvirker prissettingen. Dessverre lever vi i den samme makroøkonomien som alle andre.
– Utenom bransjen selv og Konkurransetilsynet – hvem er det som har fått innsyn i prisingen mellom leverandører og kjeder?
– Dette er godt regulert av norsk lov. De som skal ha innsyn, har innsyn.
– Se på regnskapene våre
– Hva mener dere om Wallin Andreassens forslag om at et åpent bokettersyn? Planlegger dere mer åpenhet?
– Vi forholder oss alltid til de påleggene vi får fra myndighetene. Men vi kommer alltid til å jobbe for å forhandle mest mulig effektivt med leverandørene, for å vinne kampen om kundene. Det er et dilemma at enkelte ønsker full åpenhet rundt konkurransesensitive fakta. Vi, og alle de andre aktørene, må forholde oss til konkurranseloven.
Slik kommenterer Norgesgruppen påstanden om at de har et pr- og omdømmeproblem:
– Mat og dagligvare har høy offentlig interesse, og som største aktør må vi selvsagt alltid tåle et kritisk søkelys. Tor Wallin Andreassen og andre kan når som helst stille spørsmål om vår virksomhet og våre økonomiske nøkkeltall, men han vil aldri få innsikt i konkurransesensitive innkjøpsbetingelser. Det vil være i strid med loven. Dersom han vil forstå prisdannelsen på varene fullt ut oppfordrer jeg ham til å se nærmere på regnskapene til de største leverandørene våre. Vi mener at resultatene til noen av de største leverandørene viser at det er nødvendig med tøffe forhandlinger, avslutter Rømmerud.