Mandag er det høringsfrist for Finanstilsynets forslag til innstramminger i utlånsforskriften. Dagens utlånsforskrift er nemlig midlertidig, og gjelder fram til desember 2024.

Finanstilsynet har foreslått at folk skal kunne låne mindre til bolig enn i dag, ved at grensen for gjeld i forhold til inntekt reduseres. I tillegg foreslås det å stramme inn bankenes mulighet til å gi unntak fra utlånsforskriften.

Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren, er klar i sin tale om hva hun mener om forslaget til innstramminger:

– Katastrofe.

Hun trekker fram at slik boligmarkedet er nå, med så kraftig renteoppgang at man må betale mellom fire og 4,5 prosent på lånet i banken, virker innstrammende.

– Så skal bankene i tillegg ha en sikkerhetsmargin på fem prosent, som betyr at vi skal klare å betjene over ni prosent i rente. Det i seg selv er nok.

Les også: Kunstneren kjøpte byvillaen for 14,5 mill. i 2019 – nå er prisen mer enn doblet

Førstegangsetablerere rammes hardest

Meier sier videre at bankene rapporterer at både etterspørselen etter lån er fallende, og at finansieringsbevisene har blitt mye mindre.

– Det merker vi hos oss. For eksempel hadde folk tidligere åtte millioner i finansieringsbevis, som nå er justert ned til seks millioner.

– Rentene i seg selv gjør jobben for å få ned gjeldsveksten betydelig. Det er innen krise der.

Meier trekker fram flere negative sider ved utlånsforskriften. Hun mener den er usosial, og at særlig førstegangsetablerende blir rammet.

– Du kan glemme å være førstegangsetablerer og komme deg inn på boligmarkedet i det hele tatt. Det blir umulig uten foreldrehjelp. Det er vanskelig nok med kravet om fem ganger egen inntekt når boligprisene er så høye i byene.

Les også: SSB: Husholdningene har 18.000 kroner mindre å rutte med

– Bør skrotes

Meier mener i utgangspunktet av avvikskvoten er for lav. Utenfor Oslo er fleksibilitetskvoten 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, mens den i Oslo er 8 prosent.

– Jeg syns avvikskvoten er altfor lav, det i kombinasjon med sikkerhetsmarginen på fem prosent når renten er så høy er uoverkommelig. Ingen tror faktisk vi skal opp på ni prosent rente.

Privatmegler-sjefen sier videre at holdningen fra bransjen og Eiendom Norge er at utlånsforskriften nå bør skrotes.

– Den hadde sin hensikt da vi hadde nullrente og veldig lav rente. Men nå trenger vi den ikke for å styre gjeldsveksten.

Meier tror imidlertid ikke at Finanstilsynet vil få gjennom forslaget de har lagt fram.

– Norges Bank sa for en stund tilbake at utlånsforskriften skulle bli som den er, men med den siste tidens utvikling i boligpriser, renter og inflasjon kan det hende at de lemper på den fremfor å stramme inn.

Hun mener videre at bankene bør få vise skjønn og gjøre det de kan best.

– Bankene kan få gjøre sitt håndverk, det kan de mer enn godt nok. De er så godt kapitalisert at de har en soliditet som tåler eventuelle tap på privatmarkedet, som historisk sett er veldig lite.

Les også: Ber om 35 millioner i Bjørvika: – Det er greit å tro på julenissen

– Veldig strengt

– Finanstilsynet har en rolle som innebærer å passe på systemet. De vil i utgangspunktet ønske strenge regler og rammer, for å sikre at bankene eller husholdningene ikke går over ende, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 til Nettavisen.

– Samtidig så tenker jeg at Finanstilsynet ikke er spesielt opptatt av at det blir vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Det de er interessert i er at ingen skal få for mye lån, og at bankene ikke skal ha for mange lån med for stor usikkerhet så det i verste fall kan føre til at bankene går konkurs.

Han forklarer at forslagene fra Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å komme inn på markedet, vanskeligere å få lån, og at man får mindre i lån.

Les også: Slik øker kostnadene: – Slår til midt i jula

– Det er typisk førstegangsetablerere eller de som har havnet i en vanskelig situasjon, som typisk etter samlivsbrudd.

Gundersen mener at bankene, som den profesjonelle aktøren, må få drive bankhåndverk og vise skjønn.

– De må få låne ut når de tror det går bra, og si nei om de ikke tror det. Bankene vil ikke låne ut penger der det er stor usikkerhet, og folk ønsker heller ikke å låne over evne.

Forbrukerøkonomen synes forslagene virker veldig strenge.

– Spørsmålet er også når man skal slutte med disse reglene. Bare det at rentene og prisene har steget gjør at reglene i dag gir et trangere nåløye. Jeg ser ikke et behov for de.

Mener premissene er endret

− Finanstilsynets forslag til kraftige skjerpelser i utlånsforskriften er ikke godt begrunnet, og forslagene bør ikke følges opp av Finansdepartementet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

− Dessuten er nå forskriftens premisser endret. Økte renter og levekostnader vil dempe både prisutviklingen i boligmarkedet og låneetterspørselen, mens den nye finansavtaleloven vil motvirke for store låneopptak i sårbare husholdninger, legger Johansen til.