Gunnar Stavrum

Skoleungdom streiker for miljøet mens Senterpartiets miljøsinker har medvind

MILJØENGASJEMENT: Henny Holtedal fra den franske skolen i Oslo og andre streikende skoleelever er på plass utenfor Stortinget.

MILJØENGASJEMENT: Henny Holtedal fra den franske skolen i Oslo og andre streikende skoleelever er på plass utenfor Stortinget. Foto: Tom Hansen (NTB scanpix)

Mens bekymrede skoleungdommer streiker for klima, kjører «klimasinker» dieselbilene sine til Senterpartiets landsmøte på Hamar.

I dag streiker tusenvis av skoleungdommer for å presse politikerne til å gjennomføre kraftige klimatiltak for å unngå global oppvarming. Mange av dem har overnattet foran Stortinget.

Engasjementet er oppmuntrende, og ungdommene påpeker en klar dobbeltmoral blant ledende norske politikere.

Det mangler ikke på store ord, men på handling.

Et godt eksempel er Senterpartiets landsmøte, der klimatiltakene stort sett handler om større subsidier til bøndene. Om oljenæringen er innstillingen fra sentralstyret at vi ikke skal gjøre noe med norsk oljeutvikling.

Tvert imot står følgende i notatet til landsmøtet om Norsk verdiskapning på norske ressurser: «Vi er i global sammenheng en stor produsent og eksportør av olje- og gass. Det hevdes med jevne mellomrom at Norge bør slutte å produsere olje og gass av hensyn til klimaet. Dette er en feilslutning, siden det er lite som tyder på at en slik ensidig norsk endring på tilbudssiden vil påvirke etterspørselen i verdensmarkedet i særlig grad».

- Det vil fortsatt være behov for olje og gass fram mot 2050, selv innenfor rammen av Parisavtalen, men vi må ta vårt globale ansvar for å redusere produksjon og forbruk av fossil energi så mye som mulig, heter det i innstillingen fra sentralstyret.

Store ord og fett flesk, men lite konkret handling.

Senterpartiet sier altså at Norge skal kutte oljeproduksjonen hvis etterspørselen etter olje går ned. Men det er en selvfølge man ikke trenger politikere til å gjennomføre. Vil folk kjøpe mindre olje, går selvsagt produksjonen ned.

En ny meningsmåling fra Amedia viser at Senterpartiet er nesten like stort som Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark. Partiet fosser frem på en politikk hvor alt skal fortsette som før, folk må få kjøre diesel-SUV'er og bo i distriktene, og miljøtiltakene stort sett er begrenset til jordvern og andre tiltak der bøndene må få enda mer subsidier fra staten.

Ungdommene som streiker i dag har rett i at endringene går for sent og langt tregere enn Norges forpliktelser. I Kyotoavtalen tok vi på oss å kutte CO2-utslippene årlig til 16 prosent under utslippene i 1990. Senere er ambisjonene moderert, men vi ligger fortsatt bakpå. Omstillingen går for sent.

Her kan du lese mer på Miljøstatus: De nasjonale målene

Klikk på bildet for å forstørre.

HØYERE UTSLIPP: Utslippene av CO2 er vesentlige høyere nå enn i 1990. Norge har forpliktet seg til å komme langt under før 2020. Foto: Miljøstatus

Senterpartiet er opptatt av tradisjonelt miljøvern, som å dyrke jorda og ta vare på naturen.

Men klimautfordringene krever helt andre tiltak og samfunnsendringer som Senterpartiet er imot.

Ser vi eksempelvis på utslipp av klimagasser per innbygger, så ligger et jordbruks- og industrifylke og Senterparti-bastion som Telemark eller en ny Senterparti-bastion som Finnmark 10 ganger høyere enn en storby som Oslo.

Klikk på bildet for å forstørre.

VERSTINGER: Statistikk for CO2-utslipp per innbygger viser at Oslo ligger på 1/10 av fylker som Telemark og Finnmark. Olje- og gass-virksomheten er holdt unna de fylkesvise tallene. Foto: Nettavisen (Statistisk sentralbyrå)

Større befolkningssentra, elektrisk skinnegående kollektivtransport og kortere avstander mellom jobb og hjem er gode tiltak for å få ned klimagassutslipp - men stikk i strid med det Senterpartiet ønsker seg.

Når Senterpartiets delegater møtes til landsmøtet på Hamar i dag, så er det i kraftig medvind på gallupene. Til nå har partiet sluppet billig unna kritiske spørsmål om hva Senterpartiet faktisk vil gjøre med miljøutfordringer, klimagassutslipp og global oppvarming.

Landbruket er faktisk en del av problemet. Ifølge Miljøstatus står landbruket for 8,7 prosent av norske klimagassutslipp, og det gjelder altså en næring som står for under to prosent av sysselsettingen.

Folk i distriktene har større klimagassutslipp enn folk som bor i byer, og landbruket slipper ut mye mer klimagasser enn antallet ansatte skulle tilsi.

Begge deler må være et paradoks for Senterpartiet. Kjernevelgerne har høye klimagassutslipp, og det vil koste penger og forsakelser å snu den trenden. Et godt miljøslagord er å tanke globalt, men handle lokalt. Og det må også gjelde det norske landbruket.

Klikk på bildet for å forstørre.

STABILE UTSLIPP: Landbruket står for nesten ni prosent av alle norske klimagassutslipp, og her er det ingen klar nedgang de siste 30 årene. Foto: Miljøstatus

Ved valget i 2017 markerte ikke Senterpartiet seg på miljø. En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at Senterpartiet kun hadde såkalt sakeierskap på én sak ved valgene både i 2013 og 2017, og det var distriktspolitikk.

Hvis du spør Senterpartiets egne velgere, mener 94 prosent at partiet har best distriktspolitikk. Det eneste unntaket med større overbevisning om eget partis fortreffelighet på et politikkområde er Frp-velgere og innvandring (97 prosent). MDG-velgere og miljø ligger faktisk lavere.

Både Senterpartiet og Sp-velgerne setter altså distriktspolitikk foran miljøpolitikk. Det har gått bra for partiets oppslutning på kort sikt, men partiet risikerer å få et stempel som miljøsinker blant klimabekymrede ungdommer.

Det mest spennende med landsmøtet til Senterpartiet er om partiet tør å ta en grundig miljødebatt, eller kjøre videre som om intet har skjedd.

I statsbudsjettet ville Senterpartiet bruke nesten en milliard kroner på å sette ned avgiftene på bensin og diesel.

- Det er ikke bare symbol, men viktig realpolitikk for mange rundt omkring i Norge. Jeg mener at Venstre og Frp har glemt at Norge mer enn bare storbyer. I distriktene er det ikke mulig å skifte til buss, trikk eller T-bane, sa Slagsvold Vedum til Aftenposten fjor høst.

Les saken: Ingen partier støtter Senterpartiets kutt i drivstoffavgiften

En fersk undersøkelse fra Ipsos viser at de unge er mer opptatt av å styrke Norges bidrag i kampen mot klimaendringer enn de middelaldrende.

Klikk på bildet for å forstørre.

UNGE MILJØVELGERE: Ungdom er klart mer opptatt av miljø enn de middelaldrende. Foto: Ipsos

Foreløpig er nok ikke dette noen stor bekymring på Senterpartiets årsmøte. Partiet fosser frem over hele landet, særlig i fylkene der det er sterk motstand mot fylkessammenslåing og reformer.

Senterpartiet har blitt partiet for de eldre som vil at ting skal være som de var.

Inntrykket bekreftes av at Senterpartiet gjør det dårlig på skolevalg, med 6,8 prosent sist gang - og var jevnstore med Miljøpartiet De Grønne.

Det kan være fordi ungdommene forstår at mer statsstøtte til bøndene og billigere diesel ikke er oppskriften for å få ned norske klimagassutslipp.

PS! Hva mener du? Er Senterpartiet miljøvennlig eller en miljøsinke? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.