*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Skolevalgene viser at den grønne bølgen bare såvidt har begynt og vil bli større

NÆR TREDOBLING: Miljøpartiet De Grønne kan juble fordi partiet har økt voldsomt i skolevalgene siden 2013. Her er Lan Marie Berg (tv) og Une Batsholm under MDGs valgkampåpning-

NÆR TREDOBLING: Miljøpartiet De Grønne kan juble fordi partiet har økt voldsomt i skolevalgene siden 2013. Her er Lan Marie Berg (tv) og Une Batsholm under MDGs valgkampåpning- Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Dagens skoleungdommer går hverken til høyre eller til venstre, de stemmer grønt og miljøvennlig.

Skolevalgene er sjeldent en god predikator på hva som vil skje i det virkelige valget samme år, men stemmegivingen blant landets 16- og 17-åringer har ofte vist hvilke strømninger som kommer.

Når vi ser tilbake til forrige skolevalg, burde vi sett hva som kom:

  • De med minst tillit til politikere og liten lojalitet til politiske organer, valgte oftere å la være å stemme.
  • Misnøyde ungdommer med lojalitet til det politiske systemet, protesterte med å gå til fløyene.
  • Elever med høy tillit til politikerne og lojalitet til politiske institusjoner, stemte på tradisjonelle styringspartier i sentrum.

*) Ekstrastoff for «nerder» nederst.

Hva kan vi lære av årets skolevalg, og stemmene til de 140.570 skoleelevene som har avgitt stemme?

Hvis valgresultatet blir omtrent som meningsmålingene, så er det påfallende hvor treffsikkert forrige skolevalg var for de tre viktigste driverne - protest, polarisering og hjemmesitting. Det klaffer i så fall med en hypotese om at skoleelevene er forut for sin tid og at trender slår kraftigere ut enn i resten av befolkning.

I så fall er årets skolevalg gode nyheter for MDGs Une Bastholm og ikke minst for Venstre og Trine Skei Grande. Årets skolevalg tegner et nytt bilde, nemlig en grønn bølge som kommer til å velte inn i valgene, ikke bare i år, men også de neste valgene.

Bare se på dette bildet:

Klikk på bildet for å forstørre.

GRØNN BØLGE: Skolevalgene viser at Venstre fortsetter sin langvarige oppgang, mens Miljøpartiet De Grønne kommer som en komét. Foto: Skolevalg (Norsk senter for forskningsdata)

Rødt står på stedet hvil, så det er ikke snakk om noen venstreradikalisering. De unge ser ut til å stemme grønt uansett hvor de plasser seg på den tradisjonelle økonomiske høyre/venstre-aksen:

  • Er du borgerlig og liker private løsninger og næringsliv, så velger du Venstre hvis miljø er en viktig sak.
  • Er du først og fremst opptatt av miljø og klima, så velger du Miljøpartiet De Grønne.
  • Og er du mer radikal, så velger du SV og vektlegger grønnfargen i det rødgrønne partiet.

Klikk på bildet for å forstørre.

BORGERLIG GRØNN: Venstre og Trine Skei Grande får en skikkelig opptur i skolevalgene. Foto: Liv Aalberg (Flickr, Venstre)

Den grønne bølgen er ikke noe særnorsk fenomen. I Tyskland har De Grønne i korte perioder vært landets største parti på gallupene, og de ligger fortsatt an til å få rundt hver fjerde stemme - nesten dobbelt så stort som det tyske arbeiderpartiet SPD.

Norge skiller seg fra mange land ved at to strømninger er nesten fraværende - verken den nasjonale eller kristenkonservative bølgen går gjennom norske klasserom. Både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fortsetter sin lange tilbakegang hos de unge. Verst er det for KrF, som såvidt er større en Piratpartiet.

Det er heller ikke mulig å spore noen rød bølge fra 2015, og definitivt ingen blå bølge.

Hva så med styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet?

Som nevnt hadde de ved forrige skolevalg størst tiltrekning på ungdommer som både følte lojalitet til valgsystemet og politiske systemer, og samtidig respekt for politikere. Altså var en stemme til Høyre og Ap en stemme for det bestående.

På toppen hadde de to maktpartiene over 50 prosent av stemmene - nå er de under 40 prosent. De er fortsatt de største partiene, men Høyre er tydelig utfordret som nest største parti og de grønne partiene er nå samlet større enn Arbeiderpartiet.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKOLEVALG: De to styringspartiene er fortsatt størst, men de utfordres av en grønn bølge. Foto: NSD (Skolevalg 2019)

Det er som nevnt liten grunn til å tro at kommunevalget om fire dager får samme utfall som skolevalget, men det bekrefter tendenser fra meningsmålingene.

Dette er mine spådommer før innspurten (som kan forandre endel - mange bestemmer seg først på valgdagen):

Professor Bernt Aardals hjemmeside viser et snitt på 6,8 prosent for Miljøpartiet De Grønne og 3,1 prosent for Venstre. Jeg tror begge partier gjør det bedre. Bompenger har hjulpet miljø som hovedtema i valgkampen, og i store grupper er det ikke lenger samme tabu å flagge at man stemmer MDG.

Arbeiderpartiet gjør et katastrofevalg - godt under 25 prosent - og det er ikke usannsynlig at partiet gjør sitt dårligste valg siden 1924, og høyst sannsynlig at partiet gjør sitt dårligste kommunevalg noensinne (foreløpig bunn er 27,5 prosent i 2003).

Det blir også en trist valgkveld for Høyre. Derimot går ballongene i taket på Senterpartiets valgvake.

Det kommer noen jordskjelv: I Kristiansand kan Demokratene og den evige stayeren Vidar Kleppe gjøre et brakvalg, Bergen går mot en thriller og spennende tider etter valget, i Oslo avgjøres mye av hvor elendig Arbeiderpartiet vil gjøre det, mens Trondheim og Tromsø blir blodrøde.

Når det gjelder Bompengepartiet har piffen gått litt ut av ballongen i mediene og offentligheten, men de har ligget jevnt og trutt over 4,0 prosent på de nasjonale meningsmålingene. Bernt Aardal klokker dem inn til 4,3 prosent nå i innspurten.

Det vil være et fantastisk resultat for et nystiftet parti som har slitt med internt bråk, og viser at bompengemotstanden fortsatt er sterk.

Men den grønne bølgen er enda sterkere.

PS! Hva mener du? Tror du Miljøpartiet De Grønne gjør et godt valg? Skriv et leserinnlegg!


*) Den amerikanske økonomen Albert O. Hirschmans bok "Exit, voice and loyalty" beskriver en teori om misfornøyde kunder. Dersom de er lite lojale, velger de å snu ryggen til produktet/bedriften/partiet. Men hvis de er lojale, så tar de bryet med kritikk. Brukt på valgdeltakelse, indikerer det at de mest illojale og misfornøyde lar være å stemme - mens de lojale til valgsystemet, men kritisk til dagens politikere, protesterer med å stemme på fløypartier. Teorien sammenfaller bra med resultatene ved forrige skolevalg og skolevalgundersøkelsen - og kanskje også ved årets virkelige valg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.