Randi Birgitte Bull

Skreddersydd testament og arv til mindreårige

Advokatfullmektig Magnus Hagem og arveekspert Randi Birgitte Bull hos advokatfirmaet Bull & CO.

Advokatfullmektig Magnus Hagem og arveekspert Randi Birgitte Bull hos advokatfirmaet Bull & CO.

Hva vil skje med arven til mindreårige dersom de arver før de er fylt 18 år, og hvordan kan du skreddersy dette etter eget ønske?

Denne kommentaren er skrevet av arveekspert Randi Birgitte Bull og advokatfullmektig Magnus Hagem hos advokatfirmaet Bull & Co.

Få tenker over hva som vil skje med arven dersom arven faller mens arvingen er mindreårig. Siden barna ikke regnes som myndige før fylte 18 år er det selvsagt regulert hvordan dette håndteres. Likevel er det ikke sikkert det var akkurat slik du så for deg, eller hadde ønsket, at midlene skulle håndteres. Derfor er det viktig å være klar over at man i stor grad kan skreddersy dette i et testament.

Fylkesmannen: Endring fra nåværende til ny arvelov

Etter dagens arvelov vil Fylkesmannen stort sett alltid bli involvert i ivaretakelsen og forvaltningen av arven til den mindreårige til en viss grad. Dette vil i alle tilfeller skje for arv som ligger et sted mellom to ganger Folketrygdens grunnbeløp og pliktdels-arven til livsarvingene. På alminnelig norsk betyr dette beløp mellom cirka kroner 200 000 og 1 000 000 per dags dato.

Etter dagens lovgivning kan man videre bestemme at all arv utover pliktdels-arven/minste-arven skal forvaltes av en annen enn arvingen selv så lenge man måtte ønske. Til gjengjeld har arvingen krav på pliktdels-arven/minste-arven utbetalt ved fylte 18 år, samt den årlige avkastningen av forvaltningen av midlene utover dette.

Så snart den nylig vedtatte arve-loven trer i kraft vil man på den annen side ha mulighet til å båndlegge arven fra første krone. Det vil si at dersom man regulerer dette i et testament, vil man kunne unngå at fylkesmannen forvalter en eneste krone av den mindreåriges arv. Til gjengjeld innebærer den nye arveloven at arven ikke kan båndlegges lenger enn til arvingen fyller 25 år.

Uten testament - trygt men …

Dersom man ikke har opprettet et testament som regulerer et slikt tilfelle vil fylkesmannen forvalte den totale arven frem til arvingen fyller 18 år. På det tidspunktet vil hele arven overføres til arvingen. Det er ikke alle som ønsker at arvingen skal motta en slik sum i en alder som kan være preget av russetid, og det mange vil anse som mindre gode avgjørelser.

Det er videre viktig å være klar over at Fylkesmannen ikke kan investere i aksjer, aksjefond eller annen forvaltning som tradisjonelt sett er ansett som mer risikofylt, men kun kan forvalte midlene ved sparing i bankkonto. I en tid med lav rente vil arven i verste fall minke i reell verdi frem til arven blir utbetalt.

Ved testament: Skreddersy ønsket forvaltning

Først og fremst kan man fastsette i testament at eventuell arv som overstiger beløpsgrensen skal forvaltes av barnets gjenlevende forelder. Dersom det fremdeles er en person med foreldreansvar for barnet vil vedkommende som hovedregel fungere som barnets verge frem til fylte 18 år. Dette innebærer imidlertid at en fraskilt ektefelle vil kunne komme til å håndtere midlene barnet arver av sin tidligere ektefelle, dersom man ikke endrer testamentet sitt igjen etter skilsmissen.

Selv om gjenlevende forelder som hovedregel fungerer som barnets verge kan man imidlertid innta i testament at det er en annen som skal forvalte nettopp arven etter seg. Her anbefales det å tenke seg nøye gjennom hvem en kan stole på at ivaretar en slik rolle.

Videre kan man i testament fastsette hvem en ønsker at skal overta ansvaret som økonomisk verge dersom begge foreldrene skulle falle fra mens barnet er mindreårig. Slike ønsker inntatt i testamentet vil gjøres kjent for Fylkesmannen som i stor grad vil basere seg på et slikt ønske inntatt i testamentet, så lenge vedkommende som er utpekt er egnet.

Arvemessig skreddersøm

Man kan også langt på vei skreddersy en løsning for utbetalingen av arven dersom man inntar dette i et testament. Et eksempel er å innta en bestemmelse om at arvingen ikke skal motta arven før fylte 25 år, men nyansere dette ved å bestemme at arvingen likevel skal få utbetalt deler av midlene før fylte 25 år dersom det skal gå til kjøp av bolig, finansiering av studier, eller andre formål arvelater måtte finne aktverdige. Også hvordan selve forvaltningen skal foregå er mulig å gi retningslinjer for i testamentet. For eksempel kan man angi at det ikke er anledning for vergen til å investere arven i aksjer, men kun aksjefond.

Dersom du ikke anser lovens standardordning i et slikt scenario som ønskelig bør du absolutt vurdere å opprette et testament der du kan skreddersy din egen løsning for midlene du etterlater deg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.