Norges Bank hevet i dag styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. For et boliglån på 3 millioner kroner tilsvarer det i utgangspunktet 7500 kroner i årlige økte renteutgifter før skatt.

Men sentralbanken varslet samtidig syv nye renteøkninger, slik at en typisk boliglånsrente om to år kan være på 4 prosent. I tillegg må husholdningene slite med høye strømpriser, høye drivstoffutgifter og høyere matvarepriser.

– Det betyr at slik det ser ut til i dag, vil de fleste få en strammere økonomi, uttalte forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen Økonomi for to uker siden.

Da var ikke renteøkningen kjent, men renteforutsetningen Storebrand hadde for to uker siden var riktige. Og Tvetenstrand hadde i tillegg sett på hva en typisk familie kan regne med av andre faste utgifter i år sammenliknet med i fjor.

Les også: Kjempesmell for alle med lån: Mange aner ikke hva det vil bety

Skikkelig smell

Nå er regnestykket revidert noe i kjølvannet av regjeringens strømstøtte frem til mars neste år. I det oppdaterte regnestykket har Storebrand forutsatt følgende:

• Rentene øker med 1 prosentpoeng i løpet av året.
• Matvareprisene øker med 5 prosent.
• Gjennomsnittlig bensin/dieselpris i år er 21 kroner literen, opp fra 16,5 kroner i fjor.
• Totale strømutgifter er snaue 2 kroner per kWh, inklusive alle avgifter.
• Lønnsveksten i 2022 blir 4 prosent

Som tabellen over viser, vil en gjennomsnittshusholdning med våre forutsetninger få 45.000 kroner i økte utgifter fra i fjor. Smellen etter skatt blir på bortimot 18.000 kroner for disse fire sentrale utgiftene. En antatt god lønnsvekst på 4 prosent klarer ikke å dekke opp for alt.

Tallene over gjelder for en gjennomsnittsfamilie på to voksne og to barn på 7 og 10 år, som har en familieinntekt på 977.000 kroner (SSB-tall). De har lånt 3 millioner kroner bruker 20.000 kWh med strøm i året og kjøper 1000 liter drivstoff.

Les også: Rentesjokket: Boliglånsrenten kan stige til det dobbelte

Dråpe i havet

Da Støre-regjeringen tiltrådte, var de raskt ute med å snakke om skatteletter for vanlige folk. Men for folk med midlere inntekter utgjorde skattelettene marginale 1000-1400 kroner sammenliknet med Solberg-regjeringen forslag.

– Skattelettene er en dråpe i havet sammenlignet med de økte utgiftene, kommenterte Tvetenstrand for to uker siden. Merutgiftene fra i fjor før lønnsveksten blir som tabellen viser 45.000 kroner for vår gjennomsnittsfamilie.

Tvetenstrand sier etter dagens rentesignaler at sentralbanksjefen forsvarte økningene med at mange har spart opp store buffere gjennom pandemien.

Les også: Ukraina-invasjonen skaper rekordpriser: – Det er helt uvirkelig at vi allerede har kommet dit

Ikke de samme

– Men det hun ikke kunne svare på, er hvorvidt de som har spart er de samme som har høyest boliglån, som sliter med allerede høye priser på varer vi er avhengig av, sier forbrukerøkonomen. Hun trekker frem strøm, mat og drivstoff.

Forbrukerøkonomen sier det er viktig å huske på at vi går fra historisk lave renter som var tilpasset en økonomi i krise. Når landets økonomi går så bra som nå, med lav arbeidsledighet og mange bedrifter som sliter med å få tak i nok folk, presses priser og lønninger opp.

– Når rentene øker, må vi bruke mer av pengene våre til å betale ned på boliglån. Vi blir mer forsiktige med hva vi bruker penger på, noe som fører til at etterspørselen etter varer og tjenester går ned, og dermed roer prisveksten.

Norges Bank ser for seg at lønningene våre vil øke mer enn prisene på varer fremover. Det betyr av vi vil sitte igjen med mer penger etter regningene er betalt. Men det viktigste nå er å beholde jobbene og at det leveres på lønnsforventningene.

Kalkulator

– Så hva er rådene til bekymrede låntakere?

– Sett deg ned med en boliglånskalkulator og se hva dette faktisk betyr for deg av økte kostnader. Start med å betale ekstra ned på lånet, eller spar hele eller deler av det beløpet, slik at du venner deg til et lavere forbruk. Det er veldig lett å bruke mer penger, det er verre å stramme inn.

–Så håper jeg regjeringen ser dem som vil få størst utfordringer nå, og kommer med rettede tiltak for å hjelpe dem gjennom en økonomisk tøff situasjon.

Om Norges Bank får rett, er styringsrenten hevet til 2 prosent innen utgangen av 2023. Da vil altså en typisk boliglånsrente ligge på 4 prosent.

Les også: Vedum vil ikke ha krisepakke til bilister: – Det blir for kortsiktig å tenke sånn

Svi for mange

– Dette kommer nordmenn til å merke godt på lommeboken, og det kommer til å svi for mange. I tillegg kjenner vi allerede på økte priser på mat, strøm og drivstoff, for å nevne noe, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til Nettavisen

For et lån på 4 millioner kroner vil en renteøkning på 0,25 prosentpoeng i utgangspunktet øke de årlige renteutgiftene øke med 10 000.kroner før skatt. Det tilsvarer 833 kroner i månedlige renteutgifter, men det er før skatt.

Men Norges Bank regner med ytterligere syv rentehevinger innen utgangen av 2023.

– Dersom renten stiger syv ganger til, kan du ved starten av 2024 vente økte renteutgifter med 70.000 kroner i året før skatt, 5833 kroner i måneden. Spesielt mange unge har aldri kjent på høyt rentenivå, så de bør forberede seg godt allerede nå, sier Olsen.

Påminnelse

Sammenliknet med historiske renter, er renten i dag lav. Olsen sier det gir oss en liten påminnelse på at det er lurt å sette seg godt inn i sin egen økonomiske sårbarhet. Det blir en nokså høy prisstigning i år, men Olsen tror nordmenn flest vil klare dette.

– Nordmenn har spart 200 milliarder kroner mer under pandemien, så mange har mye på bok og er godt rustet for å håndtere denne situasjonen. Men dette vet vi er skjevt fordelt.

– Pandemien har rammet nordmenn forskjellig, så det er ingen tvil om at flere har, og vil komme til å få det tøft økonomisk fremover. Spesielt hardt vil det ramme de som allerede har økonomiske problemer og dem som sitter med høyt lån, sier Olsen.

Norges Bank virker tilsynelatende avslappet og komfortable med husholdningenes evne til å tåle renteøkninger fremover, samt økning i andre faste utgifter.

De fleste tåler det

– De fleste norske husholdninger har økonomi til å tåle at renten nå øker fra et lavt nivå. Så venter vi også at arbeidsledigheten vil holde seg lav i årene fremover, og at lønningene stiger raskere enn prisene. De disponible inntektene til øker, sier fungerende sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Nettavisen.

– Men det er usikkerhet om utviklingen i økonomien, og det er usikkerhet om hvordan husholdningene vil tilpasse seg en høyere rente. Det er noe av bakgrunnen for at vi ønsker å gå gradvis frem i rentesettingen, fortsetter hun.

Norges Bank indikerer en renteøkning på 0,25 prosentpoeng i hvert kvartal i syv kvartaler fremover.

Men strømprisene har altså steget. Her har Norges Bank lagt til grunn hva markedet selv venter av priser fremover, det såkalte terminmarkedet. Men terminmarkedet er ingen fasit, de faktiske strømprisene er blitt mye høyere enn det markedet så for seg.

Usikre prognoser

– Prognoser er usikre. Blir utviklingen en annen enn det vi ser for oss, kan renteutviklingen bli en annen, nøyer Bache seg med å si.

Husholdningene står overfor både økte renteutgifter, høye strømpriser, høye priser på drivstoff og en økning i matvareutgiftene.

– Hvordan tar Norges Bank hensyn til det?

– Det tar vi hensyn til i våre prognoser i den disponible inntektsveksten. Og ja, vi legger til grunn at disse økningene vil dempe veksten i disponible inntekter og dermed privat forbruk. Men samtidig vil arbeidsledigheten holde seg lav, flere vil komme i jobb, og lønningene stiger mer enn prisene.

Lavere ledighet

– Ledigheten er jo allerede lav, hvor mange flere kan komme i jobb?

– Vi venter at ledigheten vil falle litt videre til 1,8 prosent.

– Men husholdningene har ingen erfaringer med denne firedobbelte smellen?

– Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg en høyere rente. Men det er noe av grunnen til at vi går gradvis frem, gjentar sentralbanksjefen.

Norges Bank kan ikke tallfeste hvor mange som kan få problemer med de utgiftsøkningene som nå venter.

Nøytralt: 2 prosent

Norges Bank mener en antatt styringsrente på 2,5 prosent er over det som er en såkalt nøytral rente, en rente som verken gir gass eller bremser økonomien. Bache sier at denne renten ligger rundt 0 prosent når man tar hensyn til prisstigningen.

Med et prismål på 2 prosent, burde derfor et nøytralt rentenivå over tid være 2 prosent. Da snakker vi om pengemarkedsrentene, en nøytral styringsrente er på ca. 1,7 prosent. Bache sier det er usikkerhet til dette anslaget.

Krigen i Ukraina skaper en ekstra usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover. Norges Bank har nedjustert anslagene for veksten til Norges handelspartnere i år, særlig i Europa. Sentralbanken venter likevel at oppgangen i norsk økonomi vil fortsette.