Gå til sidens hovedinnhold

Skrekk-tall om boligmarkedet: - Dette er bekymringsfullt

Nesten en av to nye boliglåntakere har en gjeldsgrad over 400 prosent. Tallene er mye verre enn i fjor.

Finanstilsynet er ute med sin årlige boliglånsundersøkelse. I fjorårets rapport kom det blant annet frem at 1 av 4 med ny boliggjeld hadde en gjeldsgrad over 400 prosent.

I årets rapport 45 prosent av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt. Det er altså en klar forverring fra fjorårets undersøkelse. Mange tar også opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi.

– Årets boliglånsundersøkelse viser at en stor og økende del av nye lån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld. Mange låntakere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi.

Les også: Fersk undersøkelse: Tre av ti frykter boligkrakk

Bekymringsfullt

- Dette er bekymringsfullt, da disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, sier direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, i en pressemelding torsdag.

Kort oppsummert viser årets undersøkelse at det tas opp flere boliglån med høy gjeldsgrad.

- En høy gjeldsgrad utgjør en vesentlig sårbarhet for den enkelte låntaker, for det finansielle systemet og for norsk økonomi, sa Kongsrud på en digital pressekonferanse.

Les også: Therese og Andreas var økonomisk avhengig av hverandre fire år etter bruddet: - Ikke unikt

På verdenstoppen

Norge ligger sammen med Danmark på verdenstoppen i gjeld til husholdningene.

Finanstilsynet skriver i pressemeldingen at den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån har økt til 338 prosent i årets undersøkelse. Det er kun nye boliglån som undersøkes i de årlige rapportene, som baserer seg på utlånspraksis fra de 30 største bankene.

Det er 4 prosentpoeng høyere enn i 2019 og hele 20 prosentpoeng høyere enn i 2016, det vil si før gjeldsgrad ble regulert i boliglånsforskriften fra 1. januar 2017.

Mange av de 8000 boliglånene som er undersøkt i år, ligger tett opp mot maksimal belåningsgrad (85 prosent) og maksimal gjeldsgrad (fem ganger inntekten) etter kravene i boliglånsforskriften.

Les også: Finanstilsynet vil presse sykepleierne ut av boligmarkedet med strengere lånekrav

Mange utover kravene

Når det gjelder førstegangskjøpere, sto de for 23 prosent av antall nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.

Ifølge Finanstilsynet ligger mange førstegangskjøpere tett opp mot kravene til maksimal gjeldsgrad og/eller belåningsgrad.

Omtrent halvparten av førstegangskjøperne hadde en belåningsgrad mellom 80 og 85 prosent etter låneopptaket. En av fem førstegangskjøpere hadde en belåningsgrad over 85 prosent.

Undersøkelsen viser også at mange av de med boliglån i tillegg tar opp forbrukslån, og de tar opp høye forbrukslån. Gjennomsnittlig forbrukslån ligger på 180.000 koner for de med høy gjeld.

Vil stramme inn

Finanstilsynet foreslo i august i år å stramme inn på boliglånsforskriften ved blant annet å senke maksimal samlet gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekten. Tilsynet gikk også inn for å avvikle de midlertidige fleksibilitetskvotene i forskriften.

Det vil si å skjerpe inn på avvikene bankene kan gjøre for låntakere de mener har en god gjeldsbetjeningsevne.

Siden 1994 har Finanstilsynet gjennomført årlige undersøkelsen av utlånspraksisen til de største bankene når de gir boliglån.

Årets undersøkelse har blant annet sett på utviklingen i gjelden til låntakerne i prosent av brutto årsinntekt, belåningsgraden på boligene, gjeldsbetjeningsevnen og utviklingen i lån til førstegangskjøpere.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar