Hvor lønnsomt et felt blir, avhenger av prisene på olje og gass i fremtiden. Akkurat nå er prisene på gass rekordhøye, mens oljeprisen har ligget på et jevnt høyt nivå lenge.
Men oljebransjen er syklisk, og har vært preget av høye topper og dype daler de siste årene.
Klimaveikartet fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som heter Net Zero Emissions by 2050 (NZE), fikk mye oppmerksomhet i mai. Klima-scenarioene var de mest ambisiøse fra IEA noensinne, og var i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
I den oppsiktsvekkende rapporten er anslagene for fremtidens oljepriser langt lavere enn tidligere IEA-scenarioer. Her anslår IEA et oljeprisfall til 35 dollar per fat i 2030, 28 dollar per fat i 2040 og 24 dollar per fat i 2050.
Dersom et slikt framtidsscenario blir en realitet, vil 37 prosent av olje- og gassfelt som bygges ut under oljeskattepakken fra Stortinget ende med tap for staten, mener WWF.
– På 19 av 51 felt risikerer staten å tape penger dersom verden når klimamålene. Det er fellesskapets penger som rammes når oljeselskapene nå framskynder prosjekter som trolig ikke ville blitt bygget med et annet skatteregime. Oljeskattepakken ødelegger rett og slett for grønn omstilling i Norge, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens Naturfond.
Tore Guldbrandsøy, senior vice president i Rystad Energy, anslår at de fleste store prosjektene under oppseiling vil tåle oljepriser under 25 dollar fatet. Les hans vurdering lenger nede i saken.
IEAs veikart for energibransjen mot netto nullutslipp i 2050
- IEA-rapporten Net Zero by 2050. A Roadmap for the Global Energy Sector er ikke ment som en prognose, men et veikart som viser hvordan verdens energisystemer kan nå nå målet om netto nullutslipp i 2050, i tråd med Parisavtalen.
- For å nå målet, må ingen nye prosjekter innen olje, gass eller kull godkjennes etter 2021, ifølge IEA. Det globale forbruket av olje må reduseres fra dagens 90 millioner fat per dag til 24 millioner fat per dag, og gassforbruket ned med 55 prosent.
- I 2050 må nær 90 prosent av verdens strømforbruk komme fra fornybar energi, hvorav 70 prosent vil kunne komme fra solenergi og vindkraft. Resten må stort sett komme fra kjernekraft.
- Totalt vil verdens energibehov måtte reduseres med åtte prosent sammenliknet med dagens nivå. Det må skje samtidig som verdensøkonomien vil dobles og befolkningen øker med to milliarder mennesker.
Kilde: IEA
- Oljeskattepakken må avvikles straks
WWF har regnet på lønnsomheten til alle feltene som analyseselskapet Rystad Energy anslår at vil bli bygget ut med det midlertidige skatteregimet.
Miljøorganisasjonen har utført beregningene basert på uttrekk fra Rystad Energys database, som WWF kjøpte tilgang til for drøye to uker siden (se faktaboks lenger nede i saken).
– Utbygging av nye felt gir økte utslipp, og det høye utbyggingstempoet fører til et kostnads- og lønnspress i norsk økonomi som kan være skadelig for vår konkurransekraft. Den eneste veien ut av dette uføret er at den midlertidige oljeskattepakken avvikles fra nyttår, sier Andaur.
To uker før valget i september la regjeringen frem vidtrekkende endringer i oljeskatten som innebærer at oljeselskapene fra 2022 må bære risikoen ved investeringer selv.
Men forslaget gjelder ikke for de feltene som får godkjent utbygging fram til 1. januar 2024, som er omfattet av den mye omtalte oljeskattepakken fra starten av koronapandemien.
– Problemet med det midlertidige regimet er at det gir insentiver for selskapene til å gjennomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisk ulønnsomme før skatt, men som blir lønnsomme for selskapet etter skatt, sier WWFs Andaur.
Les mer: IEA-toppen med klar beskjed om fornybar energi og norsk gass: – En stor feil
Oljeskattepakken
I starten av koronapandemien falt oljeprisen til under 20 dollar fatet, og alle utbygginger som ikke var besluttet ble satt på vent. Oljeselskapene kuttet kraftig i planene for leting og investeringer generelt.
For å hjelpe oljenæringen og leverandørindustrien på beina, vedtok Stortinget midlertidige endringer i skattesystemet for olje- og gassindustrien i juni 2020. MDG, SV og Rødt stemte mot, mens resten stemte for.
De nye skattereglene førte til at oljeselskapene fikk høyere kontantstrøm på kort sikt - og nye prosjekter ble mer lønnsomme etter skatt. Balanseprisene i nye utbygginger ble redusert med mellom åtte og ti dollar.
Oljeskattepakken gjelder bare investeringer i 2020 og 2021, samt nye utbygginger som det leveres utbyggingsplan (PUD) for innen utgangen av 2022. Tidsgrensen gir oljeselskapene sterke insentiver til å sette i gang utbyggingsprosjekter før utgangen av neste år.
Kilde: Norges Bank, Oljedirektoratet.
Staten kan tape over 17 milliarder på utbyggingene
IEAs nullutslippsscenario legger opp til at etterspørselen etter gass faller med 55 prosent de neste 30 årene og at etterspørselen etter olje faller med 75 prosent i samme tidsrom
Det er svært usikkert om den globale omstillingen vil skje så raskt som scenariet forutsetter.
I et scenario der verden når 1,5-gradersmålet og oljeprisene blir slik IEA anslår, vil følgende skje, ifølge WWFs utregninger:
- 15 felt blir ulønnsomme
- Fem felt blir ulønnsomme for selskapene
- 19 felt ender med tap for staten
- Staten kan tape over 17 milliarder kroner på utbyggingene
- Selskapene sitter igjen med 3,4 milliarder kroner
Om beregningene til WWF
- WWF har beregnet lønnsomheten i feltene basert på IEAs NZE prisscenario.
- Rystad Energy har anslått kontantstrømmene for henholdsvis selskap og stat, som WWF har diskontert med et reelt avkastningskrav på syv prosent. Det er det samme som benyttes ved plan for utbygging og drift. Nominelt er dette på 9,675 prosent.
- WWF har tatt utgangspunkt for alle nåverdiberegningene fra 2020 og fremover, så kostnadene som har inntruffet før dette er ikke inkludert.
Kilde: WWF
Les mer: Skattelettelsene til oljenæringen er 730.000 kroner per arbeidsplass
Rystad Energy: De fleste store prosjekter vil tåle lave oljepriser
Oljeanalytiker og SVP Tore Guldsbrandsøy i Rystad Energy har lest beregningene som WWF har gjort. Risikoen knyttet til langsiktig olje- og gassetterspørsel i lys av det grønne skiftet er noe Rystad-analytikerne ser at de fleste selskaper jobber med om dagen. I tillegg kommer en fremtidig kostnadsøkning på CO2-utslipp som et ekstra usikkerhetsmoment.
Guldbrandsøy ser at det jobbes for fullt blant oljeselskapene for å klare å levere en plan for utbygging og drift (PUD) i 2022, slik at den kommer inn under oljeskattepakken fra Stortinget. Oljeanalytikeren sier at det stemmer at noen av prosjektene vil bli ulønnsomme etter skatt - og noen flere før skatt - dersom en legger til grunn oljeprisbanen i IEAs klimaveikart for de neste tiårene.
– Når det gjelder prosjektene som nå er under planlegging, vil de fleste av disse tåle oljepriser under 25 dollar per fat, sier Guldbrandsøy.
Rystad Energy forventer ellers at det nye oljeskattesystemet som Solberg-regjeringen foreslo i september blir vedtatt. Hvis det skjer, vil nye skatteregler gjelde fra 2022 for prosjekter som ikke er rammet av oljeskattepakken fra i fjor.
Norsk olje og gass: – Et inngripende tillitsbrudd
Sjeføkonom Ellen Bakken i Norsk olje og gass understreker at koronapandemien kunne halvert nivået i oljeinvesteringene på norsk sokkel på kort tid, om det ikke hadde vært for oljeskattepakken.
– Dersom dette hadde blitt en realitet, ville det ha medført store konsekvenser for arbeidsplassene, kompetansen og teknologiutviklingen i leverandørindustrien, sier Bakken til Nettavisen.
Hun avfeier WWFs ønske om å avvikle den midlertidige oljeskattepakken fra nyttår som uansvarlig.
– En eventuell reversering av lovendringen vil være et inngripende tillitsbrudd mellom næringen og myndighetene. Det vil kunne gi svekket konkurransekraft og risiko for at selskaper trekker seg ut av norsk sokkel, noe som kan resultere i et mindre mangfold i aktørbildet, sier Bakken
Selv om skatteinntektene fra olje- og gasselskapene er som ventet lavere de neste par årene, ser Norsk olje og gass at fra 2023 til 2030 vil skatteinntektene ligge på godt over 200 milliarder kroner i året. Dette er høyere enn nivået i 2019.
– Det kan dermed ikke være noe tvil om at dette er en krisepakke som vil gi store beløp tilbake til fellesskapet, og ikke minst bidra til grønn omstilling, sier Bakken.