Gå til sidens hovedinnhold

Skrekktall for 600.000 norske pensjonister: - Uholdbart

Pensjonistforbundet går hardt ut mot de største private pensjonsforvalterne i landet.

Pensjonistforbundet skriver i en rapport at fripolisekundene har de siste fem årene tapt 10 prosent av pensjonen.

En fripolise er opptjent pensjon man får av en arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver når man blir utmeldt av en ytelsesbasert pensjonsordning.

Rapporten viser at pensjonister går glipp av milliarder i potensiell avkastning og 600.000 nordmenn får redusert kjøpekraft.

– Dette er en uholdbar situasjon, som politikerne må ta tak i, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Les også: Gladmelding til 500.000 nordmenn: - Det er supert at flere nå vil få en bedre pensjon

– Hovedpoenget er tapt kjøpekraft

Pensjonistforbundet har gått gjennom årsrapportene til selskapene for 2020 og sett nøye på utviklingen for fripolisene.

Avkastningen på fripolisekapitalen de siste fem årene samlet for alle selskapene er 4,3 prosent. Som fripolisekundene har du ingen mulighet til å velge blant pensjonsleverandørene.

Pensjonistforbundet sammenligner avkastningen med Folketrygdfondet som forvalter 303 milliarder kroner av statens pensjonskapital. Det fondet har de siste fem årene tilført statens pensjonsfond en årlig avkastning på 8,12 prosent, mens de fem livselskapene har tilført fripolisene en årlig avkastning på 4,3 prosent i gjennomsnitt. Det betyr en tapt potensiell avkastning på 13 milliarder kroner hvert år.

De forklarer også grundig hvorfor de ikke kan nøye seg med fire prosent avkastning.

– Mange fripoliser har en garantert rente på 4 prosent, og da må avkastningen overstige 4 prosent for å kunne øke den årlige utbetalingen av pensjon, skriver de i pressemeldingen.

I tilfeller hvor de har sittet igjen med et lite overskudd, har det vært nødvendig å bygge buffere i stedet for å øke utbetalingen.

– Hovedpoenget er tapt kjøpekraft. Vi må få på plass nye løsninger som sikrer at fripolisekundene ikke får en redusert kjøpekraft. Dette er det beløpet disse menneskene skal leve av under pensjonen. Det å ha penger som får mindre kjøpekraft er ikke løsningen, konstaterer Davidsen.

Les også: Avslører milliard-tap for nordmenn: – Det viktigste dokumentet siden 2. verdenskrig

Går hardt ut mot selskapene

I rapporten spør Pensjonistforbundet,

– Hvorfor må fripolisene forvaltes med elendig avkastningen?

De mener det er fullt mulig å forvalte pensjonskapitalen på en måte som gir høyere avkastning. De går hardt ut mot selskapene som forvalter pengene.

– Hvorfor så stor forskjell? Svaret er at Folketrygdfondet og livselskapene har fått forskjellig arbeidsoppdrag. Folketrygdfondet har fått til oppgave å forvalte statens penger langsiktig, med best mulig avkastning for staten. Livselskapene har fått til oppgave å forvalte fripolisekundenes penger kortsiktig, med best mulig avkastning for livselskapenes eiere, skriver de i rapporten.

Davidsen mener fripolisekundene er veldig lite tjent med dagens ordning.

– Vi mener det er en skeiv avkastning i forhold til hva fripolisekundene får ut av det. Vi må ha en god diskusjon om avveining selskapene tar om hvor mye fripolisekundene får, hvor mye eierne får og hvor mye bufferkontoen skal ha, sier Davidsen.

Les også: 13-åringer skal nå kunne opptjene pensjon

Må finne nye løsninger

Den negative trenden rammer 600.000 personer. Pensjonistforbundet mener dette er ekstra ille for yngre som har mange år igjen til pensjonsalderen. Hvis den dårlige avkastningen fortsetter, vil det ikke være mye igjen når de til slutt skal ta ut pensjonen.

Forbundet mener man må finne helt nye løsninger for hvordan man skal ivareta fripolisekundenes pensjon i fremtiden.

Finansdepartementet har allerede gjort et par endringer, men Pensjonistforbundet mener at dette ikke er godt nok.

– Vi har fremmet flere forslag. Vi ønsker en dialog i første rekke gjennom Finansdepartementet og gjerne sammen med selskapene, sier Davidsen.

Medlemmene i Pensjonistforbundet har også begynt å legge merke til hva forbundet jobber for og blir nysgjerrige.

– Vi håper vi får satt i gang en bevegelse som gjør at Stortinget ser på det regelverket som legger til grunn for forvaltning. Vi skal løfte dette inn som en av våre kjernesaker, sier Davidsen til Nettavisen.

Han legger til en siste ting.

– Det har vært en prosess på dette her lenge. Vi har bare ikke fått de resultatene fripolisekundene bør ha.

Les også: Nordea med ny pensjonsundersøkelse: - Dette overrasker meg stort

– Lenge vært utfordringer

Finansdepartementet bekrefter problemet.

– Det har lenge vært utfordringer knyttet til avkastningsoverskudd fra fripoliser. I det alt vesentlige skyldes det et svært lavt rentenivå som over en lang periode har vært godt under den garanterte renten de fleste fripoliser har. Regjeringen har nettopp lagt fram flere forslag til endringer som vil være til kundenes beste, sier statssekretær Geir Olsen i en epost.

Videre forteller han at regjeringen ikke har lagt fram forslag til andre endringer som kan gi ytterligere økt forventet avkastning.

– Blant annet fordi endringene vil kunne medføre større risiko for kundene og fordi effekten vil kunne avhenge av leverandørenes tilpasninger og markedsforhold, avslutter Olsen.

Les også: Vedum lover å redde AFP

Direktør for Livsforsikring og pensjon i Finans Norge, Stefi Kierulf Prytz, sier de har sett rapporten fra Pensjonistforbundet og mener det er bra at de og øvrige kunder er opptatt av og aktivt følger med på utviklingen i pensjonsmarkedet, sine pensjonsordninger og pensjonsrettighetene.

– Det er viktig å understreke at regelverket rammer pensjonssparerne og norske kommuner. Pensjonsselskapene forholder seg til de til enhver tid gjeldende regler. Dagens regelverk legger svært strenge begrensninger på bruk av bufferkapital i forvaltningen av fripoliser, gjennom at kun en andel av bufferkapitalen får bidra til å absorbere markedssvingninger. Dermed tvinges pensjonsleverandørene til å forvalte fripoliser kortsiktig og med lav risiko og forventet avkastning, sier Prytz.

Finans Norge mener dagens regelverk for garanterte produkter må endres og forbedres, slik at forvaltningen, herunder fripoliser, kan forvaltes på en mer optimal måte. Vi foreslo senest overfor Finansdepartementet i høringen i 2020 konkrete endringer i regelverket for bufferkapital, som vil bidra til dette.

Finans Norge mener forbundets analyse synliggjør utfordringene fripoliseinnehaverne påføres som følge av dagens regelverk.

– Først og fremst gjennom manglende oppregulering av fripoliser, og dermed vesentlig tap av kjøpekraft over tid. Det er blant annet dette vi ønsker å forandre på, gjennom de foreslåtte regelverksendringer fra oss, som Finansdepartementet dessverre ikke har foreslått endret i den lovproposisjonen som ble fremmet 18. juni.

Les også: Fem ganger så mange dagpengemottakere i 2020 fra året førFem ganger så mange dagpengemottakere i 2020 fra året før

Sammenligningen gir ikke mening

Storebrand mener sammenligningen Pensjonistforbundet gjør ikke gir mening.

– Den viktigste forskjellen på Folketrygdfondet og fripoliseleverandørene er at Folketrygdfondet ikke skal oppfylle en årlig rentegaranti, og dermed kan ha en mer langsiktig horisont for sin investeringsstrategi. Leverandørene tjener ikke penger på at fripolisene får lav avkastning, snarere tvert om. Det er bare når kundene får oppregulert sine pensjoner at selskapet også kan få inntekter, gjennom den såkalte overskuddsdelingen, sier Geir Holmgren, administrerende direktør i Storebrand Livsforsikring.

Kombinasjonen av lave renter og særnorske gjør forvaltningen av fripoliser krevende.

– Dette er lange pensjonspenger, men årlig rentegaranti og begrensninger i hvordan bufferkapitalen kan brukes, gjør at pengene må investeres med kort tidshorisont og lav aksjeandel. Dermed blir avkastningen lav og kundene kan dessverre ikke regne med vesentlig oppregulering av de garanterte ytelsene, sier Holmgren.

Storebrand bekrefter at fripolisekundene taper kjøpekraft og bygger på svaret fra Finans Norge.

– I dag er regelverket slik at buffer må bygges likt på fripolisene, uavhengig av om den enkelte kunden trenger det eller ikke. Her har heldigvis finansdepartementet foreslått endringer i regelverket som vil gjøre det lettere for fripolisekunder som har tilstrekkelig bufferkapital å få regulert opp sine pensjoner fremover. Dessverre har departementet ikke foreslått mer fleksibel bruk av bufferkapitalen, noe som ville lagt til rette for bedre langsiktig forvaltning av fripolisene, med høyere aksjeandel, høyere forventet avkastning og høyere pensjoner. Vi håper Stortinget tar tak i dette når lovforslaget skal behandles, avslutter Holmgren.