Tall fra amerikanske statistikkmyndighetene viser at prisene totalt i juni steg med 9,1 prosent fra juni 2022. En så høy prisstigning er ikke bra for rentemarkedet, da kan det komme kraftige renteøkninger fremover. Det neste rentemøtet i USA er i slutten av juli, da settes rentene trolig opp med 0,50-0,75 prosentpoeng.

Det amerikanske rentemarkedet reagerte umiddelbart på tallene. Før tallene ble kjent, lå den viktige amerikanske tiårige statsrenten på 2,95 prosent.

Denne renten kan påvirkes av inflasjonstallene, om de er sterkere eller svakere enn ventet. 20 minutter etter at tallene ble kjent, hadde verdens viktigste rente steget til 3,06 prosent, for så å roe seg litt.

Oslo Børs reagerte også umiddelbart negativt på tallene (se grafen under). Kl. 14.45 er hovedindeksen ned 1,2 prosent. Frykten for enda kraftigere rentehevinger i USA er ikke bra for aksjemarkedene.

Ekspertene ventet i gjennomsnitt at den totale prisveksten i USA hadde økt fra 1 prosent i mai til 1,1 prosent i juni, fasiten viser 1,3 prosent. Årsveksten var spådd å bli hele 8,8 prosent, i så fall den høyeste årstakten siden desember 1981. Det ble altså verre enn ventet, og vi må over 40 år tilbake i tid for å finne en høyere prisvekst.

DNB Markets skrev i sin morgenrapport at toppen for den amerikanske inflasjonen har latt vente på seg.

Les også: Twitter saksøker Elon Musk etter at han trakk seg fra kjøpsavtale

Temmelig likt

Junitallene for Norge viste en reell årsvekst på 8,2 prosent hvis vi holder strømstøtten utenfor. De norske og amerikanske inflasjonstallene er i realiteten nokså like og presser rentene oppover. I Norge må vi tilbake til slutten av 80-tallet for å finne en tilsvarende høy prisvekst.

Kjerneinflasjonen, som ikke tar hensyn til matvarepriser og energipriser, var derimot spådd å falle i USA for tredje måned på rad, til 5,7 prosent. Junitallene for den underliggende prisveksten ble 5,9 prosent, månedsveksten på 0,7 prosent.

Men matvareprisene det seneste året har økt med 10,4 prosent og energiprisene totalt med svimlende 41 prosent.

Bensinprisene det seneste året har økt med 60 prosent, identisk med den norske prisveksten. Men den norske økningen er kommet fra mye høyere nivåer. Strømprisene i USA er opp mer moderate 13,7 prosent siden juni 2021, om lag halvparten av den norske økningen.

Her kan du se detaljene for den amerikanske prisveksten.

Les også: Historisk renteøkning i USA - men aksjemarkedet jubler

Målet er 2 prosent

Den amerikanske sentralbanken styrer i likhet med Norges Bank sin pengepolitikk etter kjerneinflasjonen. Når denne underliggende prisveksten avtar, er det isolert sett bra for rentene.

Men, en kjerneinflasjon langt oppe på 5-tallet er skyhøyt over det langsiktige målet på 2 prosent. DNB Markets poengterer at mer bekymringsfullt er at også kjerneinflasjonen var ventet å holde seg høy. Spådommen fra ekspertene tilsa en økning på 0,6 prosent i juni, det ble litt mer.

DNB påpeker at det fremdeles er et stramt arbeidsmarked i USA, med tydelig oppgang i sysselsettingen utenom jordbruket. Dermed kan det gå mot en kraftig renteøkning i juli og også i september.

Den amerikanske sentralbanken klinte til med en trippel renteheving i juni på 0,75 prosentpoeng.